Kompetanse og faglighet. Under intervjuene kom det fram at en må få opp fagligheten, og vise det utad for å kunne heve status. Det kom også fram at måten en snakker, dokumenterer og synliggjør faget for foreldre har mye å si for omdømmebygging. Xxxxx (2001) støtter dette ved å si at vi selv har ansvar for å synliggjøre det faglige utad. Hun mener at barnehagelærere må avgrense og definere sin spesielle kompetanse for å skille seg ut fra generell kompetanse med barnehagearbeid. For å gjøre dette mener Xxxxx (2001) at en må tørre å fagliggjøre yrkeskompetansen og være stolt over at vi er profesjonelle pedagoger. Xxxxxx (2014) mener det er en fare for at det faglige blir utvannet i en kultur der barnehagelærere er i mindretall som faggruppe, og må derfor oversette sin fagkunnskap for å bli forstått. Det kan føre til at fagligheten blir lagt bort. Empirien støtter dette ved å si at barnehagelærere må profesjonalisere seg og bruke fag i språket i møte med andre. Xxxxxxxxxxx og Xxxxxxx (2014) skriver at det er svært nødvendig at barnehagelærere setter ord på kunnskapen sin og de faglige begrunnelsene for handlingene i praksis. Hvis en leder bruker fagspråket i møte med personalet og foreldre tror jeg det kan føre til en større forståelse for barnehagelærerens kompetanse. Det kan også være med å øke kompetansen til andre ansatte i barnehagen. I teoridelen nevner Xxxxxxxxxx (2012) at to tredeler av ansatte i barnehagen ikke har noen fagutdanning. Han mener at kompetanseheving for arbeidstakere med lite utdanning er viktig for å bidra til økt kvalitet på tjenestene som skal leveres. De empiriske funnene mine støtter opp under dette. Her kom det fram at ufaglærte kan bidra til at synet på barnehagen som faginstitusjon blir svekket, noe som kan påvirke statusen i negativ retning. Ved at ufaglærte for eksempel får kurs eller fagkunnskap kan de tilegne seg en kompetanse som kan endre synet noe. Kompetanseheving blant alle ansatte i barnehagen er noe som blir fremstilt som en viktig faktor i det å øke status, både teoretisk og empirisk. I stortingsmeldingen «Framtidens barnehage» viser en til at i de kommuner som har egne planer for kompetanseutvikling, har det vist seg at personalet er mer bevisst på hva de gjør og hvorfor de gjør det. Det viser seg at refleksjonsnivået har økt (St. meld. 24, 2012- 2013). Teorien sier at kompetanseheving er viktig for å bli bevisste på hvorfor en gjør som en gjør, noe som empirien støtter ved å si at kompetente ansatte kan løfte fram fagligheten. Informantene ...
Kompetanse og faglighet. «Kompetanseutvikling er avgjørende for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus» (Meld. St. 24, 2012-2013, s.64). Med utgangspunkt i dette sitatet skal jeg gå inn i begrepet kompetanse og framstille teoretisk hvordan det kan være med å løfte statusen på yrket. Regjeringen satser på kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen, og for å styrke barnehageeieres og barnehagemyndighetenes rolle i kompetanseutvikling (Meld. St. 24, 2012-2013). I de kommunene der en har laget egne planer for kompetanseutvikling, har det vist seg at personalet har blitt mer bevisst på hva de gjør og hvorfor de gjør det i samspill med barn. Det viser seg at refleksjonsnivået har økt (ibid.). Kunnskapsdepartementet har lagt fram en ny og helhetlig kompetansestrategi for perioden 2014- 2020. Målet med strategien er å danne gode barnehager for å sikre en god start på barnas liv og rett til en god barndom i tråd med rammeplanens intensjoner. Strategien skal bidra til å rekruttere ansatte med relevant kompetanse og til å heve kompetansen til alle grupper ansatte som jobber i barnehagen. Den skriver at flere ansatte skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse (ibid.). Satsingen på kompetanseutvikling i barnehagen bygger på en forståelse av det er en sterk sammenheng mellom kompetanse og kvalitet (Gotvassli, 2013). Gotvassli påpeker at det er vanskelig å måle effektene av kompetanseutvikling i barnehagen. Det kan være vanskelig å definere og måle hva som læres. Likevel mener arbeidsgivere i privat og offentlig sektor at kompetanseutvikling for arbeidstakere med lite utdanning bidrar til økt kvalitet på de tjenestene som leveres. I barnehagen kan det ha mye å si, da om lag to tredeler av de ansatte ikke har noen fagutdanning (ibid.). Xxxxx (2001) skriver at barnehageansatte har ansvar for å synliggjøre det faglige utad, hvordan vi snakker om barnehagen og synliggjør faget. Hvis barnehagelærere krever lønn på et arbeid som framstår som beskyttelse og omsorg, blir det en utydelig veg å gå. Det kan gjøre at en ikke blir sett på som profesjonelle pedagoger. Hvis barnehagelærere skal få anerkjennelse for sin profesjon må de løse opp dette dilemmaet. Barnehagelærerne må avgrense og definere sin yrkeskompetanse med utgangspunkt i formell utdanning. De må kunne skille ut sin hva som er deres spesielle kompetanse og framstå som profesjonelle pedagoger. For å gjøre dette må barnehagelærere tørre å fagliggjøre sin yrkeskompetanse og med stolthet si at vi er ...