Etiske hensyn Eksempelklausuler
Etiske hensyn. En undersøkelse innebærer som oftest at man bryter inn i privatsfæren til enkeltindivider, dette kan føre til at vi blir stilt overfor et etisk dilemma. Vårt ønske om å undersøke personalets daglige samspill kan føre til at de involverte menneskene føler seg krenket, derfor må vi ta hensyn til enkeltindivid. Anonymitet og tillitt er derfor svært sentralt i denne undersøkelsen. Vi står overfor tre grunnleggende krav vi må ta stilling til når vi skal intervjue våre informanter. Det første kravet kalles informert samtykke. Informert samtykke handler om hvorvidt våre informanter har tatt del i undersøkelsen basert på frivillighet eller ikke (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). I denne sammenheng vil det derfor ikke være nok å bare informere, vi må sørge for at informasjonen er forstått på riktig vis (Befring, 2007). Vi vil derfor sende informantene et skriv med informasjon som er relevant for undersøkelsen (vedlegg 1). I dette skrivet informerer vi også om at de involverte deltar basert på frivillighet, som betyr at de kan trekke seg fra undersøkelsen når som helst, noe ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2015) hevder er en selvfølge. Det neste grunnleggende kravet vi står overfor er kravet til privatliv. Alle mennesker har en frisone som ikke nødvendigvis trengs å undersøkes. Informasjon kan være følsom og privat for den det gjelder, og her er det viktig å sikre den enkeltes privatliv (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Vi skal gjennom hele oppgaven forholde oss til kravet om anonymitet, som innebærer at det ikke skal være mulig å koble informasjon med opplysninger om enkeltpersonens identitet (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). For å sikre dette vil vi gi informantene fiktive navn i oppgaven. Vi vil også transkribere intervjuene på bokmål slik at det ikke vil være mulig å gjenkjenne informantene ved den enkeltes dialekt. I informasjonsskrivet garanterer vi informantene om at personopplysninger vil bli behandlet konfidensielt. Vi skal derfor ikke spre den enkeltes personopplysninger, men slette og makulere de. Dette står i tråd med ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2010) presentasjon av hvordan man som undersøker skal forholde seg til kravet om privatliv. Målet blir derfor å hindre at bruk og formidling av informasjon skal komme til skade for personer som blir involvert i undersøkelsen (Befring, 2007). Det siste kravet handler om å presentere data riktig og nøyaktig. Vi vil være nøye på å legge personlige tolkninger til side når vi legger fram våre data. Et ideal er at et annet menneske som ville gjort den samme undersøkelsen med samme framgangsmåte, ...
Etiske hensyn. For å få kunnskap om og fra mennesker er en avhengig av å ha tillit (Dalland, 2012). Det betyr at de menneskene som skal gjennom undersøkelsesprosessen opplever å bli ivaretatt når de bidrar til forskningsprosessen (ibid.). Informantenes anonymitet i undersøkelsen er en del av det. Mange informanter ville sagt nei til å delta om en ikke anonymiserer svarene deres, det er derfor grunnleggende at det blir ivaretatt (ibid.). Før intervjuene opplyste jeg om at svarene ville bli anonymiserte. Jeg skrev aldri navnet på informantene i notater eller på lydopptak. Jeg informerte om at lydopptakene vil bli slettet etter fullført transkribering. I oppgaven skriver jeg ikke noe om hvilken kommune, fylkeskommune eller departement informanten kommer fra for å sikre anonymiteten. På den måten kan en ikke resonnere seg fram til hvilke stillinger informantene har, ut i fra empirien de kommer med. På forhånd hadde jeg informert om prosjektet mitt. Jeg spurte om de kunne tenke seg å være med. Når de sier ja kan jeg være mer trygg på at de er innforståtte med hva undersøkelsen går ut på, og at de svarer ja av fri vilje, og med et selvstendig grunnlag. Dette kaller ▇▇▇▇▇▇▇ for informert, frivillig samtykke (Dalland,
Etiske hensyn. Informert samtykke og anonymisering
Etiske hensyn. I forkant av intervjuene spurte jeg informantene om det var greit at jeg tok i bruk båndopptaker som hjelpemiddel. To av informantene var noe skeptiske, men da jeg forsikret de om at alt de sa ble anonymisert og slettet etter jeg hadde transkribert det, sa de det var greit. Jeg fortalte også at informasjonen jeg samlet inn kun skulle brukes til denne fagoppgaven. For informantene var det viktig å forbli anonyme i denne oppgaven. ”Når datamaterialet er anonymt, er det ikke mulig å knytte enkeltpersoner til opplysningene” (Dalland, 2013, s. 103). Det har vært viktig for meg at informantene føler seg respektert, og at deres utsagn ikke bli misbrukt eller tatt ut av sammenheng.
Etiske hensyn. Når en arbeider med forskning må en forholde seg til forskningsetiske retningslinjer. Disse kan sammenfattes i tre typer hensyn: 1) informantens rett til selvbestemmelse og autonomi, 2) forskerens plikt til å respektere informantens privatliv, og 3) forskerens ansvar for å unngå skade (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ 2012). Under utformingen av intervjuguiden, under selve intervjuet og i etterarbeidet har jeg tatt etiske hensyn i form av at informantene har fått informasjon om prosjektet, deltatt frivillig og har hatt anledning til når som helst å trekke seg ut av prosjektet. Lydopptakene og de transkriberte intervjuene er oppbevart forsvarlig, og uten tilgang for uvedkommende. For å ivareta anonymiteten til informantene, har jeg omtalt de som L1, L2, L3 og L4. Det skal ikke være mulig å identifisere hverken hvem de er, eller hvilken skole de arbeider ved.