Barnehagens struktur Eksempelklausuler

Barnehagens struktur. Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet. Bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene. Å få til gode strukturelle forhold er svært viktig for å sikre et likeverdig og godt kvalitetsnivå i barnehagene. En høyere bemanning i barnehagene gir bedre arbeidsforhold for de voksne, noe som kan føre til mindre stress. For de voksne er det lettere å bruke mer tid på positive og faglige interaksjoner seg imellom. Med en lav grunnbemanning vil personalet bruke mer tid på rutinemessig kommunikasjon (Meld. St. 24, 2012-2013). Et annet dilemma er ordningen med pedagogiske ledere på dispensasjon. Det vil si ufaglærte som får dispensasjon til å være pedagogiske ledere. Praktiseringen av den ordningen slik den er i dag kan bidra til å opprettholde lav kompetanse i barnehagene og lav status for barnehagelærerne (ibid.). Xxxxx (2001) mener at ansatte på avdelingen utfører arbeidsoppgaver med utgangspunkt i turnusordninger og rutiner. Dermed blir arbeidsoppgavene fordelt likt mellom en utdannet barnehagelærer og ufaglærte assistenter. Det poengterer at det er liten forskjell på hva en barnehagelærer og en assistent gjør i barnehagen. Dette forbinder vi med en flat struktur, der lederen ikke kommer tydelig fram. I en slik struktur er ingen underordnet og ingen overordnet. Xxxxxxxxxxxxxxxx og assistenten tilpasser sin rolle i forhold til hverandre, noe som usynliggjør barnehagelærerens kompetanse og formelle rolle. For en utenforstående kan det derfor være vanskelig å få kjennskap til barnehagelærerens kompetanse og rolle xxxxxxx fra assistenten. For å bryte ut av dette mønsteret bør barnehagelærere differensiere arbeids og ansvarsoppgaver med utgangspunkt i kompetanse og mandat. Xxxxx mener en bør frigjøre seg fra rutinearbeid og utføre sitt arbeid etter faglige prioriteringer (Aasen, 2001).
Barnehagens struktur. Om barnehagens struktur snakket informantene mest om bemanning og lederskap. Om bemanning sa alle informantene at pedagogtettheten økes. To av informantene sa at for lav bemanning kan medføre at utdannede folk «flykter» fra yrket. De uttalte at høyere pedagogtetthet vil gjøre barnehagen til en mer attraktiv arbeidsplass. Den ene informanten sa: «Bemanningsnorm er et synlig bevis på at en løfter status». En annen informant snakket om muligheten ufaglærte har for å være pedagogiske ledere på dispensasjon, og at det kan gjøre til en ikke ser viktigheten av å ha utdannede folk som pedagoger. Informanten sa det kan føre til at profesjonen og statusen blir svekket. Den ene informanten snakket spesielt om barnehagens lederskap, og at styrere og pedagoger må tørre å framstå mer som ledere. Informanten skulle ønske at det er klart og tydelig hvem som har de forskjellige rollene i barnehagen. Den flate strukturen og utydelig lederskap i barnehagen kan hemme omdømme. En annen informant hadde de samme uttalelsene om flat struktur og lederskap.
Barnehagens struktur. Bemanningen i barnehagen er en viktig strukturell faktor for barnehagens kvalitet (Meld. St. 24, 2012- 2013). En høyere bemanning gir bedre arbeidsforhold for de voksne, og kan føre til mindre stress. Mine empiriske funn støtter dette ved å si at en lav bemanningsnorm kan gjøre til at folk «flykter» fra yrket. En av informantene hevder en høyere pedagogtetthet vil gjøre barnehagen til en mer attraktiv arbeidsplass. Et interessant teoretisk funn var at lav bemanning kan føre til at kommunikasjonen mellom personalet vil være mer rutinemessig, og det kan bli vanskeligere å få til mer positive og faglige interaksjoner seg imellom (Meld St. 24, 2012-2013). Ved å få en høyere pedagogtetthet tror jeg en kan komme inn i en god sirkel, der det foregår faglige interaksjoner som kan føre til at barnehagelærere kommer tilbake til barnehagen, som kan skape større fagmiljøer, og få en høyere status som faginstitusjon. Et annet dilemma med dagens bemanning, er ordningen med pedagogiske ledere på dispensasjon (Meld. St. 24, 2012-2013). Stortingsmeldingen peker på at praktiseringen av å ha ufaglærte som pedagogiske ledere kan bidra til å opprettholde lav kompetanse i barnehagene og lav status for barnehagelærere (ibid.). Interessant var det at bare en av informantene snakket om dispensasjoner, og hva det kan gjøre med hvordan folk ser på yrket. Denne informanten sa at ufaglærte i pedagogstillinger kan føre til at en ikke ser viktigheten av å ha utdannede folk i yrket, og at dette kan virke hemmende i det å øke statusen. Jeg tror dette kan være en faktor som gjør noe med hvordan folk ser på yrket, og sammen med andre faktorer kan det skape holdninger om at «alle» kan jobbe i barnehagen.

Related to Barnehagens struktur

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Kvalifikasjonskrav For å kunne få sitt tilbud evaluert må leverandøren fylle ut det elektroniske egenerklæringsskjemaet om at han oppfyller samtlige kvalifikasjonskrav. Dokumentasjon • Norsk tilbyder skal fremlegge oppdatert firmaattest. • Utenlandsk tilbyder skal fremlegge attest(er) for lovbestemt registrering i etableringslandet.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Lønns- og arbeidsvilkår For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende: Lønns- og arbeidsvilkår skal være i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser arbeidstid, minstelønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandørens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres og skal fremlegges ved forespørsel. Dokumentasjon skal skje dels ved henvisning til allmenngjort tariffavtale eller aktuell landsomfattende tariffavtale, og dels ved en egenerklæring/tredjepartserklæring som viser at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Operatørs og eventuelle underleverandørers forpliktelser. Denne skal være sendt inn senest en måned før oppstart av Oppdraget. Dette gjelder utelukkende for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av Operatørs forpliktelser under avtalen. Operatør skal på forespørsel fra Oppdragsgiver legge frem ytterligere dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dette gjelder også overfor eventuelle underleverandører. Oppdragsgiver og Operatør kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Oppdragsgiver har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Operatør kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av forpliktelsene etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører. Dersom en uavhengig tredjepart kommer til at kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og Operatør bestrider dette, kan Oppdragsgiver kreve at Operatør og eventuelle underleverandører legger frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dersom Operatør ikke oppfyller denne forpliktelsen i kontraktsperioden, har Xxxxxxxxxxxxx rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. 2 (to) ganger innsparingen ved ikke å tilby lønn og andre vilkår i samsvar med forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter for Leverandøren, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden. Oppdragsgiver fastsetter dette ensidig etter beste skjønn.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.