Barnehagens struktur. Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet. Bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene. Å få til gode strukturelle forhold er svært viktig for å sikre et likeverdig og godt kvalitetsnivå i barnehagene. En høyere bemanning i barnehagene gir bedre arbeidsforhold for de voksne, noe som kan føre til mindre stress. For de voksne er det lettere å bruke mer tid på positive og faglige interaksjoner seg imellom. Med en lav grunnbemanning vil personalet bruke mer tid på rutinemessig kommunikasjon (Meld. St. 24, 2012-2013). Et annet dilemma er ordningen med pedagogiske ledere på dispensasjon. Det vil si ufaglærte som får dispensasjon til å være pedagogiske ledere. Praktiseringen av den ordningen slik den er i dag kan bidra til å opprettholde lav kompetanse i barnehagene og lav status for barnehagelærerne (ibid.). Xxxxx (2001) mener at ansatte på avdelingen utfører arbeidsoppgaver med utgangspunkt i turnusordninger og rutiner. Dermed blir arbeidsoppgavene fordelt likt mellom en utdannet barnehagelærer og ufaglærte assistenter. Det poengterer at det er liten forskjell på hva en barnehagelærer og en assistent gjør i barnehagen. Dette forbinder vi med en flat struktur, der lederen ikke kommer tydelig fram. I en slik struktur er ingen underordnet og ingen overordnet. Xxxxxxxxxxxxxxxx og assistenten tilpasser sin rolle i forhold til hverandre, noe som usynliggjør barnehagelærerens kompetanse og formelle rolle. For en utenforstående kan det derfor være vanskelig å få kjennskap til barnehagelærerens kompetanse og rolle xxxxxxx fra assistenten. For å bryte ut av dette mønsteret bør barnehagelærere differensiere arbeids og ansvarsoppgaver med utgangspunkt i kompetanse og mandat. Xxxxx mener en bør frigjøre seg fra rutinearbeid og utføre sitt arbeid etter faglige prioriteringer (Aasen, 2001).
Barnehagens struktur. Om barnehagens struktur snakket informantene mest om bemanning og lederskap. Om bemanning sa alle informantene at pedagogtettheten økes. To av informantene sa at for lav bemanning kan medføre at utdannede folk «flykter» fra yrket. De uttalte at høyere pedagogtetthet vil gjøre barnehagen til en mer attraktiv arbeidsplass. Den ene informanten sa: «Bemanningsnorm er et synlig bevis på at en løfter status». En annen informant snakket om muligheten ufaglærte har for å være pedagogiske ledere på dispensasjon, og at det kan gjøre til en ikke ser viktigheten av å ha utdannede folk som pedagoger. Informanten sa det kan føre til at profesjonen og statusen blir svekket. Den ene informanten snakket spesielt om barnehagens lederskap, og at styrere og pedagoger må tørre å framstå mer som ledere. Informanten skulle ønske at det er klart og tydelig hvem som har de forskjellige rollene i barnehagen. Den flate strukturen og utydelig lederskap i barnehagen kan hemme omdømme. En annen informant hadde de samme uttalelsene om flat struktur og lederskap.
Barnehagens struktur. Bemanningen i barnehagen er en viktig strukturell faktor for barnehagens kvalitet (Meld. St. 24, 2012- 2013). En høyere bemanning gir bedre arbeidsforhold for de voksne, og kan føre til mindre stress. Mine empiriske funn støtter dette ved å si at en lav bemanningsnorm kan gjøre til at folk «flykter» fra yrket. En av informantene hevder en høyere pedagogtetthet vil gjøre barnehagen til en mer attraktiv arbeidsplass. Et interessant teoretisk funn var at lav bemanning kan føre til at kommunikasjonen mellom personalet vil være mer rutinemessig, og det kan bli vanskeligere å få til mer positive og faglige interaksjoner seg imellom (Meld St. 24, 2012-2013). Ved å få en høyere pedagogtetthet tror jeg en kan komme inn i en god sirkel, der det foregår faglige interaksjoner som kan føre til at barnehagelærere kommer tilbake til barnehagen, som kan skape større fagmiljøer, og få en høyere status som faginstitusjon. Et annet dilemma med dagens bemanning, er ordningen med pedagogiske ledere på dispensasjon (Meld. St. 24, 2012-2013). Stortingsmeldingen peker på at praktiseringen av å ha ufaglærte som pedagogiske ledere kan bidra til å opprettholde lav kompetanse i barnehagene og lav status for barnehagelærere (ibid.). Interessant var det at bare en av informantene snakket om dispensasjoner, og hva det kan gjøre med hvordan folk ser på yrket. Denne informanten sa at ufaglærte i pedagogstillinger kan føre til at en ikke ser viktigheten av å ha utdannede folk i yrket, og at dette kan virke hemmende i det å øke statusen. Jeg tror dette kan være en faktor som gjør noe med hvordan folk ser på yrket, og sammen med andre faktorer kan det skape holdninger om at «alle» kan jobbe i barnehagen.