Konsekvenser av endring Eksempelklausuler

Konsekvenser av endring. Spørsmålet blir så hvilken betydning endringene har for arbeidstakerne og pensjonistene. I og med spørsmålet ikke er regulert, må det avgjøres etter alminnelige avtalerettslige prinsipper. Overfor de som allerede er pensjonert, blir spørsmålet om pensjonsavtalen deres på et senere tidspunkt kan endres til deres ugunst. Hver pensjonist har søkt og inngått en individuell avtale om AFP, i tilknytning til tariffavtalen slik den var på det aktuelle pensjoneringstidspunktet. Avtalen oppstiller en rettighet for arbeidstakeren til å gå av med AFP. Retten til AFP er en ervervet rettighet. Skal avtalen kunne endres overfor pensjonistene, må det komme direkte til uttrykk i avtalen. I vedtektene § 12 står det at AFP ”ytes fra og med kalendermåneden etter at aldersgrensen i § 7 er nådd”, og at retten ”faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år”. Det er ingen bestemmelser som regulerer eventuell endring av tariffavtalen. Foretar LO og NHO endringer i tariffavtalen, kan det dermed legges til grunn at det ikke får virkning overfor pensjonistene. Dette følger også av en mer til det mindre-tolkning. Når et opphør av ordningen ikke får virkning overfor pensjonistene, taler det for at det samme gjelder ved endringer, som er mindre inngripende. Blir det gjort gunstige endringer, det blir for eksempel foretatt en økning i AFP-tillegget, får det derimot virkning også overfor pensjonistene. Det er bare endringer til deres ugunst som ikke får betydning. Konklusjonen blir at ugunstige endringer i tariffavtalen ikke får virkning overfor pensjonistene. Endringer i ordningen vil få betydning også for arbeidstakerne. Fagforeningen og arbeidsgiverforeningen kan etter alminnelig avtalerett og arbeidsrett avtale å endre tariffavtalen. Dette får som utgangspunkt virkning overfor arbeidstakerne; fagforeningen opptrer på deres vegne.75 Arbeidstakerne har ikke noe krav på at ordningen skal forbli uendret. Det kan på denne bakgrunn raskt slås fast at endringer i tariffavtalen får virkning overfor arbeidstakerne.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Konsekvenser av endring. Spørsmålet blir hvilken betydning endringer i vedtektene har for arbeidstakerne og pensjonistene. Det er ikke oppstilt noen bestemmelse som regulerer dette. Spørsmålet avgjøres etter samme prinsipper som ved endringer i tariffavtalen, jfr. pkt. 3.6 over. I forhold til de som ikke har gått av med pensjon, blir de nye vedtektene gjeldende. Overfor AFP-pensjonistene, gjelder vedtektene i den form de var da vedkommende ble pensjonert.
Sample 1

Related to Konsekvenser av endring

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.