Videre fremstilling Eksempelklausuler

Videre fremstilling. Jeg kommer i det følgende til først å foreta en innføring i AFP-ordningen. For at det skal være mulig å drøfte og vurdere ordningen, er det nødvendig å ha kunnskap om den. Jeg vil behandle vilkårene for ordningen, hva som blir utbetalt, hvordan ordningen finansieres, og saksbehandlingsreglene. Deretter vil jeg behandle AFP-ordningens form. Jeg vil se på ordningens avtaleform, ordningens karakter, virkningen av opphør og endring av ordningen, hva som skjer ved virksomhetsoverdragelse, og arbeidstakers valgmulighet til å ta ut AFP. Til sist vurderer jeg hvorvidt ordningen bør videreføres. Drøftelsen om AFP-ordningens fremtid er nært knyttet opp til pensjonsreformen og dagens politiske situasjon. Jeg kommer derfor til først å foreta en innføring i pensjonsreformens modell om fleksibel pensjon. Deretter vurderer jeg om AFP-ordningen i sin nåværende form bør avvikles eller endres. Til slutt behandler jeg spørsmålet om AFP-ordningen bør videreføres dersom det innføres fleksibel pensjon.
Videre fremstilling. Avhandlingen er delt inn i 8 kapitler. I kapittel 2 vil jeg presentere de relevante rettskildene og metoden som er brukt i avhandlingen. I tillegg vil jeg redegjøre for bruk av typetilfeller som metodisk grep og presentere de utvalgte typetilfellene. Deretter vil jeg i kapittel 3 vurdere hvor- vidt det er rettslig grunnlag for kontraheringsplikt for tilbydere av eID. Her vil jeg først vurdere om BankID er omfattet av kontraheringsplikten bankene er pålagt etter finansavtaleloven. Så vil jeg vurdere hvorvidt det gjelder en kontraheringsplikt for tilbydere av eID på ulovfestet grunnlag. Som det vil fremgå av kapittel 3 gir de avtalerettslige rettskildene lite veiledning for rekkevid- den av en kontraheringsplikt utover at kontraheringsnektelse er tillatt når det foreligger «saklig grunn». Det er derfor nødvendig å se kontraheringsplikten i sammenheng med tilbydernes øv- rige forpliktelser som påvirker utstedelse av eID, herunder lov- og forskriftsbestemte krav (her- etter samlet omtalt som lovbestemte krav) for utstedelse og diskrimineringsforbudet. På den måten vil det være mulig å etablere retningslinjer for den konkrete vurderingen av kontrahe- ringspliktens rekkevidde. Å etablere disse retningslinjene er nødvendig for å kunne foreta den konkrete analysen i kapittel 7.
Videre fremstilling. Så langt er det gitt en skisse av markedet som kontrakters kontekst og avtaleinstrumentets grunntrekk. Det er også pekt på hvordan avtalen direkte eller indirekte kan være rettslig 146 Motiver til Innstilling O. IX avtaleloven 1918 s. 89-90. Bestemmelsen er senere språklig redigert. NOU 1979: 32 s. 35, 57. 147 Jf. Xxx Xxxxxx, Norsk kontraktsrett, Bergen 1989, s. 589. 148 LH-2002-1071. NOU 1979:32 s. 35. 149 Xxxxxx 2002 s. 392. grunnlag for lojalitetsbegrunnete konkurransebegrensninger. Det gjenstår da å skissere ut grunntrekk for konkurranserettslige rettsgrunnlag før fremstillingen går over til de nærmere avveiningene.
Videre fremstilling. Den videre fremstillingen legges opp etter momenter som typisk er relevante i avveiningene etter begge rettsgrunnlag. En slik tilnærming gir forhåpentligvis mulighet til å skissere retningslinjer for ellers skjønnsmessige vurderinger. Det kan også gi grunnlag for å si noe om når ett grunnlag er tilstrekkelig, eller når både avtalerettslige og konkurranserettslige momenter må sammenfalle for å gi tilstrekkelig styrke i grunnlag for konkurransebegrensninger. 174 Rettstridskarakteristikken anvendes iblant også i avtalerettslig sammenheng, men henviser ikke til noen annen vurdering enn det som leder opp til konklusjonen om det foreligger et kontraktsbrudd eller ikke. Termen kommenteres i kapittel 6.

Related to Videre fremstilling

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP. 1 Skatteloven § 5-15 ble endret 18. desember 2015, med virkning fra 1.1.2016. Etter tidligere skattelov § 5-15 første ledd bokstav a, var sluttvederlag fra Sluttvederlagsavtalen mellom LO og NHO ikke regnet som inntekt. Dette medfører at personer som oppfylte vilkårene for sluttvederlag senest pr. 31.12.2015 får dette utbetalt skattefritt, og at personer som oppfyller vilkårene for sluttvederlag etter 1.1.2016 ikke får dette utbetalt skattefritt. Klassifisering av sluttvederlag som skattbar inntekt kan også medføre at utbetaling av sluttvederlag påvirker rett til andre ytelser fra det offentlige, f. eks uføretrygd og arbeidsledighetstrygd. Dette er ikke endelig avklart per april 2016.

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Generelle vilkår a. Disse generelle vilkårene gjelder for betalingsadministrasjon fra Betalservice AS, org. nr. 925160776, («Betalservice»). Avtaleparter er Betalservice og den som er registrert som kunde hos Betalservice. b. Betalservice tilbyr betalingsadministrasjon. Avtale med Betalservice forutsetter en underliggende avtale med et av selskapene Betalservice har tjenesteavtale med («Selskapene»/«Selskapet»). Betalingsadministrasjon er en tilleggstjeneste, og uavhengig av kundens avtale hos Selskapet, slik at avtalen med Betalservice kan sies opp uten at det får betydning for kundens avtale med Selskapet. Likevel slik at avtalen om betalingsadministrasjon med Betalservice, avsluttes når kundens underliggende avtale med Selskapet opphører. Betalservice kan på saklig grunnlag avslå å inngå avtale med kunden. c. På vegne av kunden får Betalservice fullmakt til å motta faktura/fakturainformasjon fra Selskapet. Betalservice får fullmakt til å gjøre opp fakturabeløpet fra Selskapet. På vegne av kunden avtaler Betalservice kreditt fra Selskapet ved at rettidig og fullstendig innbetaling av månedlig beløp til Betalservice innebærer at mislighold ikke inntreffer i forholdet mellom kunde og Selskapet. Innbetaling i forhold til denne avtalen regnes som befriende betaling til Selskapet. Ved mislighold av denne avtalen og/eller mislighold av innbetalinger i forhold til denne avtalen, kan Betalservice bringe denne avtalen til opphør med 14 dagers varsel. Innestående fakturabeløp avregnes mot forfalte faktura fra Selskapet, ved underdekning konstateres mislighold i kundens forhold til Selskapet. d. Selskapet forvalter kundekommunikasjon på vegne av Betalservice. For å sikre enkel tilgang for kunden er derfor all informasjon og kommunikasjon om betalingsadministrasjonen tilgjengelig i Min side hos Selskapet. Kunden er ansvarlig for at Selskapet og Betalservice har korrekt personalia og kontaktinformasjon for kunden. e. Behandling av personopplysninger skjer i henhold til kravene i Personopplysningsloven. Retningslinjer for behandling av personopplysninger. f. Dersom avtalen om betalingsadministrasjon inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted, gjelder bestemmelsene i «Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv.» Kunden kan gå fra avtalen innen 14 dager etter at Betalservice har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til angrerettloven. Last ned Angrerettskjema. Dersom kunden benytter seg av angreretten for den underliggende avtalen med Selskapet, oppheves automatisk avtalen om betalingsadministrasjon med Betalservice. g. Avtalen kan ikke overdras uten den andre partens skriftlige samtykke. Kunden samtykker likevel til at avtalen kan overdras til et selskap i samme gruppe eller konsern som Betalservice uten at slikt samtykke kreves. Slik overdragelse kan skje med 14 dagers varsel via egnet forsendelsesmåte. h. Dersom en tvist ikke lar seg løse i minnelighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for de ordinære domstoler med Hordaland tingrett som verneting. Vernetinget er ikke bindende for forbrukere.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Avbestilling Kjøper kan iht bustadoppføringsloven (buofl) kapittel VI avbestille boligen inntil overtakelse har funnet sted. Hvis avbestilling skjer før byggestart er vedtatt i JMs styrende organer, skal avbestillingsgebyret utgjøre 5 % av vederlaget inkl. mva. Ved senere avbestilling gjelder bestemmelsen i buofl § 53, slik at JM i et slikt tilfelle skal ha dekket hele sitt økonomiske tap. Bestilte endrings- og tilleggsarbeider betales i sin helhet.

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Likestilling Fra ord til handling – Et handlingsprogram for likestilling mellom kjønnene Arbeidet med likestilling i bedriftene

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.