Kontroll av måleutstyr Eksempelklausuler

Kontroll av måleutstyr. Begge parter kan når som helst forlange Nettselskapets måleutstyr kontrollert. Som en del av denne kontrollen foretar Nettselskapet også rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i Kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av eget anlegg. Forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av et laboratorium som er godkjent/akkreditert av Justervesenet. Laboratoriene skal være uavhengige av de som har ansvar for å ta beslutninger basert på testresultatene. Den som krever måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere (FOR-2007-12-28-1753), skal Nettselskapet bekoste kontrollen. Resultatet av målerkontrollen(e) skal fullt ut gjøres tilgjengelig for begge parter.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (25)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Kontroll av måleutstyr. Begge parter kan når som helst forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Som en del av kontrollen med måleutstyr foretar nettselskapet også rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av eget anlegg. Forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av en nøytral instans som partene blir enig om på forhånd. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som er tillatt i henhold til Justervesenets forskrifter skal nettselskapet alltid bekoste kontrollen. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (7)
Kontroll av måleutstyr. Nettselskapet har til enhver tid rett til å foreta kontroll av måleutstyret. Ved mistanke om feil ved nettselskapets måleutstyr kan nettkunden kreve at nettselskapet foretar kontroll av måleutstyr. I forbindelse med slik kontroll skal nettselskapet også foreta en rutinemessig kontroll for å undersøke om den påståtte feilen kan skyldes jordfeil, feilkoblinger mv. Dersom nettkunden forlanger måleutstyret kontrollert, dekker nettkunden kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn +/- 3 %, skal kontrollen likevel bekostes av nettselskapet, jf forskrift om krav til elektrisitetsmålere av 25. juli 2002 nr 972. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av eget anlegg. Resultatene av målekontroller skal gjøres tilgjengelig for begge parter.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (7)
Kontroll av måleutstyr. Begge partar kan når som helst krevje at måleutstyret til Nettselskapet skal kontrollerast. Som ein del av denne kontrollen gjer Nettselskapet også ein rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan kome av jordfeil, feilkoplingar m.m. Den rutinemessige kontrollen omfattar ikkje kontroll i Kunden sitt eige anlegg. Kunden er sjølv ansvarleg for kontroll, ettersyn og vedlikehald av eige anlegg. Kjem det krav om ytterlegare kontroll av utstyret, skjer dette av eit laboratorium som er godkjent/akkreditert av Justervesenet. Laboratoria skal vere uavhengige av dei som har ansvar for å ta avgjerder basert på testresultata. Den som krev måleutstyret kontrollert, dekkjer kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som vert tillate i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålarar (FOR-2007-12-28-1753), skal Nettselskapet betale for kontrollen. Resultatet av målarkontrollen(ane) skal gjerast fullt ut tilgjengeleg for begge partar.
Sample 1
Kontroll av måleutstyr. Begge parter kan forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Som en del av kontrollen med måleutstyr foretar nettselskapet også rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av eget anlegg. Forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av en nøytral instans som partene blir enig om på forhånd. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, skal dekke kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som er tillatt i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere av 25. juli 2002 nr 972, skal nettselskapet bekoste kontrollen uansett hvem som har forlangt kontrollen. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for nettkunden.
Sample 1
Kontroll av måleutstyr. Begge parter kan når som helst forlange Svalbard Energi AS måleutstyr kontrollert. Om mulig gjennomføres kontrollen som seriemåling. Som en del av denne kontrollen foretar Svalbard Energi AS også rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av dette anlegget. Forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av et laboratorium som er godkjent/ akkreditert av Justisvesenet. Laboratoriene skal være uavhengige av de som har ansvar for å ta beslutninger basert på testresultatene. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere som selges og forskrift om elektrisitetsmålere under bruk, skal Svalbard Energi AS bekoste kontrollen.
Sample 1
Kontroll av måleutstyr. Måleutstyret skal vedlikeholdes og kontrolleres i henhold til Nettselskapets rutiner og prosedyrer for regelmessig kontroll og gjeldende offentligrettslig regelverk. Partene har til enhver tid rett til for egen regning å foreta kontroll av måleutstyret. Partene kan avtale særegne rutiner for kontroll av måleutstyr i vedlegg 5. Kostnader til regelmessig kontroll skal dekkes av den som eier måleutstyret. Ved mistanke om feil ved Nettselskapets måleutstyr, kan Nettkunden kreve at Nettselskapet foretar kontroll av måleutstyr. I så tilfelle skal Nettselskapet også foreta søk etter feilkoblinger, jordfeil og lignende. Ved kontroll av måleutstyr som ikke er gjenstand for regelmessig kontroll, skal kostnaden bæres av den som forlanger kontrollen foretatt. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn +/- 1,5 %, skal kontrollen bekostes av den som eier måleutstyret. Eventuell etterfølgende korrigering av betaling med mer reguleres av punkt 9.3 nedenfor. Resultatene av målekontroller skal gjøres tilgjengelig for begge parter.
Sample 1
Kontroll av måleutstyr. Begge parter kan når som helst forlange LLs måleutstyr kontrollert. Som en del av kontrollen med måleutstyr foretar LL også rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av eget anlegg. Forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av en nøytral instans som partene blir enig om på forhånd. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som er tillatt i henhold til Justervesenets forskrifter skal LL alltid bekoste kontrollen. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter.
Sample 1

Related to Kontroll av måleutstyr

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.