Konvensjonens bakgrunn, formål og sammenheng. ILO-konvensjon nr. 94 ble, slik det har fremgått foran, vedtatt på ILOs arbeidskonferanse i 1949. Samme dag vedtok arbeidskonferansen Rekommandasjon nr. 84, Labour Clauses (Public Contracts) Recom- mendation. Sammen utgjør de to instrumentene ILOs rettslige ramme- verk for hvilke av arbeidsrettslige reguleringer som skal ha anvendelse ved oppfyllelse av tjenestekontrakter med det offentlige. I utgangs- punktet skal konvensjonen gis anvendelse for alle kontrakter som inn- gås av sentrale statlige myndigheter − ”central authority of a Member of the” ILO (art. 1(1)(d)). For andre offentlige instanser er ratifiser- ende stater gitt en valgrett med hensyn til om slike skal omfattes.48 Konvensjonens materielle hovedregel er art. 2(1), som krever at ratifi- serende stater skal sørge for at det i de aktuelle offentlige kontrakter tas inn klausuler som pålegger tjenesteytere å tilby lønns- og arbeids- vilkår til ansatte som ikke er dårligere enn det etablerte nivå for til- svarende arbeid. Bestemmelsen er gjengitt i punkt 1.22 foran. ILO-konvensjon nr. 94 og dens tilblivelse er nært knyttet til for- holdene etter annen verdenskrig. Arbeidet med − blant annet − en slik konvensjon ble tatt opp allerede ved Philadelphia-konferansen i 1944 – der Philadelphia-erklæringen ble vedtatt (jf. i 2.1 foran). Temaet ”arbeidsklausuler” var ett av flere i rapporten ”Future policy, pro- gramme and status of the International Labour Organization” , som ble lagt frem på konferansen. På det tidspunktet anså man utfallet av verdenskrigen som klart, og på ILO-konferansen ble det ansett som en viktig oppgave å sikre skikkelige arbeidsforhold i den omfattende gjenoppbyggingsfasen man sto foran − ”fair labour practices in fund- ing the gigantic efforts of rebuiling devastated countries and restructu- ring ruined economies”.49 Konvensjonen ble til i en tid uten globali- sering og regionale organisasjoner som EF/EU, og den retter seg ikke primært mot internasjonale forhold. Hovedformålet med konvensjonen var å sikre stedlige lønns- og arbeidsvilkår under gjenoppbyggingen etter krigen og å bevisstgjøre offentlige myndigheter på at anskaffelsesprosesser kan friste anbydere til å senke lønns- og arbeidsvilkår for å få tildelt kontrakter.50 Grunn- tanken er altså at myndighetene i en markedsøkonomisk stat ikke leg- ger seg opp i kontrakter private i mellom, men der det er det offent- lige, og primært staten selv, som står som oppdragsgiver, påhviler det denne et moralsk og rettslig ansvar for å...
