Kornhandel. Det er naturlig å dele inn kornmarkedet i korn som brukes til fôr og korn som brukes til mat. Det stilles strenge kvalitetskrav til det kornet som skal brukes til mat. Fôrkorn, som i praksis er korn som ikke oppfyller disse kvalitetskravene, kan derfor ikke erstatte matkorn. Matkorn kan rent teknisk brukes som fôrkorn, men i praksis gjøres ikke dette all den tid det er stort underskudd på matkorn i Norge. Skulle det bli overskudd på matkorn et år, lagres det til neste år. Substitutter til norsk matkorn vil være importert matkorn av de sortene som konsumeres i Norge. Ved for liten produksjon av norsk fôrkorn fastsetter Statens Kornforretning tollsatsene på de billigste og mest anvendelige fôrkornerstatningene som til enhver tid finnes på verdensmarkedet slik at å importere dette vil være marginalt (fem øre pr. kg) dyrere enn å bruke norsk fôrkorn. Dette kan være korn av samme typer som produseres i Norge, men også andre karbohydratholdige råvarer slik som mais, durra eller melasse. Fôrkornerstatningene regnes derfor som korn når det gjelder prissetting. De relevante markedene innenfor kornhandelen er derfor matkorn og fôrkorn. Under sistnevnte hører importerte råvarer som fungerer som erstatninger for fôrkorn.
Kornhandel. I kornhandelen vil transportkostnader og tilskudd til transport av kornet bestemme hvor langt en kornhandler er villig til å frakte kornet til en kunde. I dag produseres det meste av det norske kornet på Østlandet og i Trøndelag. Det foregår transport av korn til resten av landet, delvis ved hjelp av statlige frakttilskuddsordninger. Det betales tilskudd både for bondens frakt av kornet fra produksjonsstedet til mottaksanlegget, og fra mottaksanlegget til produksjonsstedet (mellomfrakttilskudd). Mellomfrakttilskuddet sørger for en omfordeling av kornet fra områdene med overskudd av korn til underskuddsområdene. Konkurransetilsynet legger til grunn at det er et nasjonalt marked for kornhandel.
Kornhandel. FKØV hadde [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 14. av all kornomsetning i Norge i 1998. En overveiende del av det resterende handles av Statkorn AS. De nyetablerte aktørene slik som FKT, Trondheim Kornsilo og Trønderkorn har mindre andeler. Den eneste aktøren i kornhandelsmarkedet som ikke er tilknyttet felleskjøpene eller Statkorn-gruppen er Trønderkorn BA, som kun omsetter små mengder korn.
Kornhandel. Før ervervet av 50 prosent av Statkorn AS er det to store aktører i kornhandel; FKØV og Statkorn AS. FKT, FKRA, Trondheim Kornsilo, Trønderkorn BA og noen mindre bygdemøller har for kort tid siden gått inn i markedet. Disse er imidlertid foreløpig av mindre betydning.
Kornhandel. Dersom felleskjøpenes innflytelse i Statkorn AS skulle føre til at felleskjøpene skaffer seg en så stor del av det norske kornet at dette blir en konkurransemessig ulempe for de andre kraftfôrprodusentene i markedet, kan disse konkurrentene i utgangspunktet etablere seg med kornhandel. Bygdemøllene og Fiskå Mølle vil ha incentiver til slik nyetablering for selv å skaffe seg tilgang til norsk korn. Felleskjøpene har ikke like store incentiver til å diskriminere Regal Mølle med hensyn til levering av norsk korn. Dette kommer av at Regal bruker matkorn som råvare, mens felleskjøpene bruker fôrkorn. Det er dermed vanskelig å se at Regal skulle nektes levering av matkorn som følge av ervervene mellom felleskjøpgruppen og Statkorn-gruppen. Statkorn AS vil kunne ha incentiver til å diskriminere Regal til fordel for Norgesmøllene, men muligheten til å gjøre dette vil bli svekket ettersom felleskjøpene, Regals leverandør, etter ervervet får innflytelse i Statkorn AS. Dersom ikke Regal blir diskriminert med hensyn på levering, er møllens incentiver til å etablere seg med egen kornhandel begrensede. Dersom Regal blir utsatt for utnyttelse av markedsmakt i form av høyere pris på korn, vil incentivene til å etablere seg bli større. Utnyttelsen av markedsmakt kan komme både i form av høye priser og i form av ineffektivitet i kornhandlernes organisasjon, som i sin tur også kan lede til høyere priser. Etter ervervet vil de viktigste kornhandlerne ha felles eierinteresser og vil sammen ha markedsmakt. Selv dersom markedsmakten ikke skulle benyttes til å sette priser som innebærer store fortjenestemarginer, gir markedsmakten mindre behov for å gjennomgå effektiviseringstiltak. Dette kan indirekte lede til høyere priser. Nyetableringer vil true eller redusere markedsmakten. I tillegg til dette vil en nyetablering påvirke felleskjøpenes tilgang på norsk korn. Dersom bygdemøllene, som mottar ca. 50 prosent av det norske kornet på sine anlegg skulle etablere seg som kornhandlere, ville de etablerte kornhandlernes tilgang på norsk korn kunne reduseres. Både FKØV, FKT, FKRA, MFK og NRFK er kraftfôrprodusenter og vil alle påvirkes av dette, selv de av felleskjøpene som ikke selv driver med utstrakt kornhandel. Selv om bygdemøllene ikke trenger 50 prosent av det norske kornet til egen produksjon, vil ikke felleskjøpene ha kontroll over hvem kornet selges til. Dersom bygdemøllene inngår en allianse med Fiskå Mølle og Regal Mølle, kan disse få full dekning av norsk korn og således le...