Etableringsmuligheter Eksempelklausuler

Etableringsmuligheter. Det er ingen legale etableringshindringer i barnevognmarkedet i Norge. Dette innebærer at det ikke finnes noen offentlige reguleringer som forhindrer etablering som leverandør eller forhandler. Det er imidlertid kostbart og tidkrevende å bygge opp varemerkekjennskap på linje med de mest veletablerte aktørene som Simo og Brio. Merkelojalitet hos sluttbrukerne kan fungere som en barriere mot etablering av ny virksomhet og introduksjon av nye produktvarianter fra andre varemerkeleverandører. Konsumentene synes å være spesielt lojale overfor Simos produkter, og til en viss grad Brios. Det kreves derfor betydelige investeringer i markedsføringsaktiviteter for å bli en reell konkurrent til Xxxx og (til dels) Brio. For at nye leverandører skal få fotfeste i markedet, er tilgang til avsetningskanaler vesentlig. Simo legger beslag på en betydelig del av det tilgjengelige forhandlernettet, ca. 100 av totalt ca. 200 barneutstyrsforhandlere. Brio har avtaler med ca. 60 forhandlere, mens 13 forhandlere er tilknyttet Babykoskjeden. De resterende 27 har ingen tilknytning til Simo eller Brio. Forhandlere som er bundet opp til leverandører vil være mindre tilgjengelige som detaljister for eventuelle nyetablerte leverandører. Vertikale bindinger kan på den måten begrense nye aktørers muligheter til å skaffe seg et distribusjonsnett. I et konsentrert marked slik som i barnevognmarkedet vil det være særlig vanskelig for nye leverandører å skaffe avtakere. Å basere salget på etablering av egne utsalg kan være både kostbart og risikofylt og dermed ikke et reelt alternativ for nye leverandører. Dette gir heller ikke samme salgspotensial som å være representert i en veletablert barneutstyrskjede som har et bredt sortiment av barnevogner og øvrig barneutstyr. Det synes mulig å etablere seg i nisjemarkeder, noe introduksjonen av joggevogner er et eksempel på. Men for å oppnå tilstrekkelig salgsvolum vil det ofte lønne seg å etablere disse produktene gjennom sterke og velrenommerte aktører som Simo, som også har et forhandlernett. Dette bidrar til å styrke sortimentet til Simo, og dermed Simos stilling som markedets klart største leverandør. Basert på de ovennevnte vurderinger mener tilsynet det er lite sannsynlig at nye aktører kan bli en reell konkurrent til Xxxx i løpet av de nærmeste par årene. Barnevognmarkedet er konsentrert. Med sine [..] Opplysningen er unntatt offentlighet jf. offl. § 5a jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2). Opplysningen er inntatt i eget vedlegg. prosent har S...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Etableringsmuligheter. Etableringsforholdene i markedet for øvrig barneutstyr er hovedsakelig de samme som i markedet for barnevogner. Ettersom markedet i mindre grad er preget av merkelojalitet enn hva tilfellet er i barnevognmarkedet, synes etableringsmulighetene imidlertid jevnt over å være noe bedre. Det store antallet aktører i markedet bekrefter dette. I likhet med barnevognmarkedet er imidlertid tilgangen til faghandelsforretningenes sortiment også vesentlig for at nye aktører skal få fotfeste i markedet for øvrig barneutstyr. Det at de fleste forhandlerne allerede er bundet opp til de største leverandørenes kjeder, gjør at det vil være vanskelig å etablere seg uten å gå via en av disse. Ettersom mange forhandlere ønsker å samle sine innkjøp hos én leverandør, er det dessuten en fordel å ha et fullt sortiment av barneutstyr. Basert på de ovennevnte vurderinger mener Konkurransetilsynet at etableringsmulighetene i markedet for øvrig barneutstyr er relativt gode. Det kan imidlertid være både tidkrevende og kostbart å bygge opp et produktsortiment på linje med Simos. Markedet for øvrig barneutstyr er noe konsentrert. Simo er den klart største aktøren med en markedsandel på ca. [..] Opplysningen er unntatt offentlighet jf. offl. § 5a jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2). Opplysningen er inntatt i eget vedlegg. prosent. Stera, Brio og Basson er de største konkurrentene til Simo. Stera har en markedsandel på ca. [..] Opplysningen er unntatt offentlighet jf. offl. § 5a jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2). Opplysningen er inntatt i eget vedlegg. prosent, mens Brio og Basson har en markedsandel på hhv. ca. [..] Opplysningen er unntatt offentlighet jf. offl. § 5a jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2). Opplysningen er inntatt i eget vedlegg. og [..] Opplysningen er unntatt offentlighet jf. offl. § 5a jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2). Opplysningen er inntatt i eget vedlegg. prosent. De øvrige aktørene er svært små, og har en samlet markedsandel på ca. [..] Opplysningen er unntatt offentlighet jf. offl. § 5a jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2). Opplysningen er inntatt i eget vedlegg. prosent. Videre synes etableringsmulighetene å være noe bedre enn i barnevognmarkedet. Koblingen mellom markedet for barnevogner og markedet for øvrig barneutstyr legger imidlertid til rette for at Simo kan benytte sin sterke stilling i markedet for barnevogner til å befeste sin posisjon i markedet for øvrig barneutstyr. Ettersom markedet for øvrig barneutstyr er lite preget av merkelojalitet, virker imidlertid de andre...
Sample 1
Etableringsmuligheter. Som nevnt tidligere vil de langsiktige virkningene av CDNs erverv av Norgeskanalen avhenge blant annet av muligheten for nyetableringer i smartkortmarkedet og eksistensen av potensielle konkurrenter. Dette vurderes i det følgende.
Sample 1
Etableringsmuligheter 
Sample 1Sample 2

Related to Etableringsmuligheter

  • Etablering Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget rettssubjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser. Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3. LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettigheter og plikter for den enkelte arbeidstaker overfor Sliterordningen. Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx. Sliterordningen etableres med virkning fra 01.01.2019. Sliterordningen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon. Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlagsordningen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31.12.2018 er utbetalt. Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019).

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.