Krav til medlemskap Eksempelklausuler

Krav til medlemskap. Det er for tiden ulike regler i KLP på den ene siden og Statens pensjonskasse og sykepleierordningen på den andre siden med hensyn til når en arbeidstaker skal meldes inn i tjenestepensjonsordningen. Alle fast ansatte i virksomheter som har pensjonsordning i KLP skal være medlem av ordningen, uavhengig av stillingsstørrelse. Midlertidig ansatte, timelønte, o.l., skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Også for disse gjelder at de skal meldes inn uavhengig av hvor mye de har jobbet. I Statens pensjonskasse og sykepleierordningen skal alle ansatte som har en stilling med minst 14 arbeidstimer per uke være medlem i pensjonsordningen. Arbeids- og sosial- departementet sendte høsten 2014 på høring et forslag om å endre xxxxxxxxxxxxx for rett til medlemskap til 20 prosent stiling. Høringen er p.t. ikke fulgt opp med et forslag om lovendring til Stortinget. Personer som mottar alders- eller uførepensjon skal også være medlem i ordningene. For øvrig er det krav for å kunne være medlem at arbeidstakeren er medlem i folketrygden.
Krav til medlemskap. En person kan ikke bli med i ordningen før vedkommende er 20 år med mindre dette er fastsatt spesifikt i pensjonsordningens regelverk. Forsikringsselskapene krever som regel full arbeidsførhet ved opptak i ordningen. Uføre og sykmeldte kan ikke meldes inn, og de kan heller ikke meldes ut. Flere forsikringsselskap tilbyr imidlertid uføre og sykmeldte å bli med i alderspensjonsdelen av pensjonsordningen. Pensjonister, herunder uføre-, ektefelle- og barnepensjonister, kan ikke meldes ut av ordningen.
Krav til medlemskap. I henhold til lov om Statens pensjonskasse og gjeldende hovedtariffavtale i KS- området skal alle ansatte med en stilling med minst 14 arbeidstimer per uke skal være medlem i offentlige tjenestepensjonspensjonsordninger. I KS-området er det dessuten nylig tatt inn en bestemmelse om at også personer som har flere stillinger som hver for seg er mindre 14 timer, men til sammen gir en arbeidstid som er over minstekravet, likevel skal være medlem. Minstegrensen for lærere er 35 prosent stilling. Disse kravene til stillingsandel for å få rett til medlemskap er imidlertid trolig i ferd med å bli endret på grunn av en kjennelse fra Arbeidsretten av 21.06.2013. Arbeidsretten slår i denne dommen fast at bestemmelsen i Hovedtariffavtalen i KS- området kapittel 2 pkt. 2.1.1 om at 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid er et vilkår for innmelding eller opprettholdelse av medlemskap i pensjonsordning, er ugyldig. Kjennelsen vil trolig føre til at det blir gjort endringer både i tariffavtalen i KS-området og i lov om Statens pensjonskasse på dette punktet. Dommen i Arbeidsretten har allerede ført til at partene i KS-området (ikke Akademikerne) 23.09.2013 inngikk en protokoll om at alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår med en timelønn på kr 175,-. Bakgrunnen var at pensjonister som arbeidet litt i kommunal sektor etter at dommen ble avsagt ble meldt inn i tjenestepensjonsordningen og dermed mistet eller fikk avkortet tjenestepensjonen. De som engasjeres på pensjonistvilkår kan beholde pensjonen uavkortet, og blir ikke meldt inn i pensjonsordningen. En tilsvarende ordning har for øvrig eksistert i det statlige tariffområdet i flere år. Når krav til medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger er omtalt i denne rapporten er det gjennomgående tatt utgangspunkt i hvordan dette kravet er formulert i gjeldende lovverk og tariffavtaler.
Krav til medlemskap. Etter loven skal arbeidstakere som har mer enn en femdel av full stilling i foretaket, dvs. mer enn 20 prosent i stillingsbrøk, være med i pensjonsordningen. Personer med lavere stillingsandel kan være med dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen.
Krav til medlemskap. Det gjelder de samme reglene som i private ytelsesordninger.

Related to Krav til medlemskap

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.