Krav til søker Eksempelklausuler

Krav til søker. Søker må være juridisk person med registrert organisasjonsnummer. • For private virksomheter skal årsberetning/regnskap og vedtekter vedlegges • Søknad skal leveres gjennom Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx og være tilstrekkelig opplyst, dvs. inneholde alt som kreves for behandlingen. • Søker må redegjøre for kompetanse eller vise til erfaring på området. • Søknader skal være levert innen søknadsfrist. • Planlagt oppstartsdato og varighet skal gå tydelig frem av søknad. • Prosjektet og tiltakene er forankret i ledelsen internt, og hos oppgitte samarbeidspartnere eksternt. • Prosjektet må vise til en plan for gjennomføring. • Prosjektet må redegjøre for både lokalt og regionalt samarbeid. • Søknaden må redegjøre for forventede resultat og effekter. • Søknaden må redegjøre for hvordan en skal måle resultat og effekt. • Prosjekter bør struktureres på en slik måte at ulike deler av prosjektet kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Prosjekter skal som minimum deles opp på år slik at det er mulig å skille på budsjett og innhold fra år til år. Søknader som er levert innen søknadsfrist, og som er tilstrekkelig opplyst med nødvendig informasjon, vil være kvalifisert til videre behandling. Fylkeskommunen vil på basis av søknadene som kommer inn til frist, gi en tilbakemelding på kvalifiseringskravene og hva som eventuelt må endres for å kvalifisere til videre behandling. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding med egen frist for å oppfylle endringsbehovene. Fylkeskommunen vil opplyse om at søkere ikke har krav på midler selv om kvalifikasjonskravene (minimumskravene) er oppfylt. Utlysning av midler innebærer konkurranse, noe som betyr at ikke alle nødvendigvis vil få midler. Enten fordi oppstilte kvalifikasjonskrav (minstekrav) vurderes til ikke å være oppfylt, eller fordi man under vurderingen av det enkelte prosjekts aktualitet og/eller avveiningen mellom prosjekter, ikke finner grunn eller redusert grunn for å tildele midler (prioriteringer under forvaltningens frie skjønn).
Krav til søker. For å kunne motta tilskudd etter dette kapittel må søker ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere, eller kunne dokumentere relevant yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen. Unge talenter kan unntas fra kravet om utdanning og erfaring.
Krav til søker. Søker skal være et uavhengig audiovisuelt produksjonsforetak som er etablert i Norge eller i et annet EØS-land og som har audiovisuelle produksjon som sitt hovedformål. Med uavhengig menes at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier eller har vesentlige forretningsmessige bindinger til den primære visningsplattformen for prosjektet. Foretaket skal være organisert som aksjeselskap. Foretaket skal være registrert i det norske enhets- eller foretaksregisteret. For prosjekter med totalbudsjett under NOK 1 000 000 kan det tillates andre organisasjonsformer enn aksjeselskap. For internasjonale samproduksjoner gis det ikke unntak for regelen om at søker skal være et aksjeselskap. Nøkkelmedarbeidere i prosjektet må ha betydelig profesjonell erfaring innenfor sitt fagfelt. For tilskudd til lansering etter § 3-12 kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet om at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier.
Krav til søker. Se «Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon» Prosjekter som har bred representasjon fra bransjen og/eller som på sikt vil bidra til å styrke den audiovisuelle bransjen skal prioriteres. I vurderingen kan det legges vekt på prioriterte satsingsområder eller hensyn fastsatt av departementet eller tilskuddsforvalter. Nordnorsk Filmsenter prioriterer tiltak der det er god mulighet for oppfølging av deltakerne i etterkant. Søknader for tiltak som naturlig hører hjemme innenfor skoleverket prioriteres ikke. Se «Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon»
Krav til søker. A. Søker skal være bosatt og skattepliktig i kommune tilhørende tidligere Finnmark, og skal være registrert i Fiskermanntallet på blad B.
Krav til søker. Søker må være juridisk person med registrert organisasjonsnummer. • Prosjektet som omsøkes skal ikke være igangsatt før innlevert søknad. • Søknad skal leveres gjennom Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx og være tilstrekkelig opplyst, dvs. inneholde alt som kreves for behandlingen. • Søkes må redegjøre for kompetanse eller vise til erfaring på området • Søknader skal være levert innen søknadsfrist. • Søknadene skal være så komplette som overhodet mulig, og inneholde alt som er nødvendig for behandling. • Planlagt oppstartsdato og varighet skal gå tydelig frem av søknad. • Fylkeskommunale tilskudd beregnes til inntil 50% av budsjetterte prosjektkostnader. o Andre offentlige midler til samme prosjekt kan påvirke fylkeskommunens støtteandel. • Prosjektet må redegjøre for hvordan opplæring, veiledning, oppfølging og nettverksbygging for innvandrer som vil etablere egen bedrift eller som nylig har startet egen bedrift, skal gjennomføres. • Prosjektet må redegjøre for både lokalt og regionalt samarbeid. • Det kan søkes om prosjekter med varighet over flere år o Fylkeskommunen kan tildele tilskudd til samme prosjekt i maksimalt tre år.
Krav til søker. Søker må være registrert med organisasjonsnummer. • Opplæringen kan ikke være igangsatt før innlevert søknad. • Søknad skal leveres gjennom Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx • Mottakere av opplæringen skal være ansatte med arbeidsavtale og i lønnet arbeid • Virksomheten må kunne dokumentere regnskapsaktivitet i inneværende og foregående år. • Opplæringsplan o Bedriftsintern opplæring skal foregå etter en konkret opplæringsplan som skal vise hva det skal gis opplæring i og hvordan opplæringen skal organiseres. o Gjennomføringen og resultatet av opplæringen skal være etterprøvbart. o Informasjon om deltagere bør anonymiseres • Opplæringsutvalg o Det er krav til virksomheter med flere ansatte som mottar tilskudd til Bedriftsintern opplæring at det er samarbeid om opplæringen på arbeidsplassen. o Det skal dokumenteres at det er et opplæringsutvalg i virksomheten. Opplæringsutvalget skal bestå av minimum to personer med representanter fra arbeidsgiver og de ansatte. • Søke på vegne av andre virksomheter o Virksomheter kan søke på vegne av andre virksomheter/og seg selv. o Alle krav skal da oppfylles for hver enkelt virksomhet som inngår i søknaden o Samarbeidsavtale mellom partene i søknaden skal da vedlegges søknaden. • Planlagt oppstartsdato og varighet skal fremgå av søknaden. o Oppstart av opplæring kan skje tidligst etter innlevert søknad. Dersom opplæringen startes før søknaden er ferdig behandlet, må søker selv ta risikoen. o Opplæringstiden for hver deltaker kan være inntil 26 arbeidsuker (maks 37,5t pr. uke) og skal gjennomføres innenfor et tidsrom på maks to år. • Opplæringstiden o Opplæringstiden for hver deltaker kan være inntil 26 arbeidsuker (maks 37,5t pr. uke) o Opplæringen skal gjennomføres innenfor et tidsrom på maks 2 år o Opplæringen skal foregå som del av arbeidstid og skal følge virksomhetens arbeidsreglement • Fylkeskommunale tilskudd beregnes etter følgende støttesatser: o Store bedrifter, maks 50% av støtteberettigede kostnader o Mellomstore bedrifter, maks 60% av støtteberettigede kostnader o Små bedrifter, maks 70% av støtteberettigede kostnader • Lønnskostnader er støtteberettiget: o Lønnsutgifter for ansatte som deltar i opplæringen o Lønnsutgifter dekkes etter fylkeskommunens timeregelverk • Andre Opplæringskostnader som kan dekkes er: o Utgifter til eksternt opplæringspersonell. o Opplæringspersonell kan være egne ansatte, lønnsutgifter skal da følge fylkeskommunens timeregelverk. o Materiell og utstyr som er nødvendig for opplæringen og som...

Related to Krav til søker

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.