Kvalitetsstyring Eksempelklausuler

Kvalitetsstyring. Vurdering av prosedyrene for utveksling av opplysninger mellom hovedkontor, filialer og underleverandørlaboratorier, samt med Kommisjonen, medlemsstatene, andre kontrollmyndigheter og andre kontrollorganer.
Kvalitetsstyring. Del III – fremdrift
Kvalitetsstyring. Innleid arbeidskraft skal følge NRCs kvalitetssystem og plikter å sette seg inn i dette før arbeid iverksettes. Underleverandører skal benytte sitt eget kvalitetssystem. Kvalitetssystemet skal fremlegges NRC i god tid før oppstart av arbeidene og som et minimum være i henhold til ISO 9001. Underleverandører og innleid arbeidskraft plikter å rapportere alle kvalitetsavvik og andre RUHer via NRCs rapporteringssystem.
Kvalitetsstyring. Dokumenteres i tråd med bestemmelsene i Kvalifikasjonskravene.
Kvalitetsstyring. Leverandøren skal ha et system for kvalitetsstyring tilpasset leveransen. Dette må være innrettet slik at faktiske og potensielle mangler og andre forhold som kan føre til utilfredsstillende kvalitet blir oppdaget så tidlig som mulig. Oppdragsgiveren har rett til å kontrollere at leverandøren oppfyller sine forpliktelser etter avtalen. Oppdragsgiverens kvalitetskontroll, eller manglende utført kvalitetskontroll, fritar ikke leverandøren fra de forpliktelser han har påtatt seg i avtalen eller reduserer oppdragsgiverens rettigheter.

Related to Kvalitetsstyring

  • Kvalitetssikring Leverandøren er ansvarlig for at Varene som omfattes av Avtalen til enhver tid er godkjent i henhold til gjeldende lover og forskrifter, samt at de er i henhold til kravene til egnethet og kvalitet som framkommer i konkurransedokumentene og i Avtalen for øvrig. Leverandøren skal ha et kvalitetssikringssystem som er innrettet slik at avvik blir oppdaget så tidlig som mulig.

  • Kvalitet Kvalitet vil bli evaluert på bakgrunn av tilbudets oppfyllelse av de krav Oppdragsgiver har stilt i kravspesifikasjonen. Dette omfatter både generelle krav og spesielle krav til de enkelte delleveransene. Under de spesielle kravene vil Oppdragsgiver, der produktets art tilsier at det er relevant, evaluere brukervennlighet, funksjonalitet, materialkvalitet og/eller sortimentsbredde, slik som angitt i kravspesifikasjonen per delleveranse/produktgruppe (se konkurransegrunnlagets Vedlegg 02 Kravspesifikasjon). Kvalitetsevalueringen vil gjennomføres av fagpersoner basert på Leverandørens besvarelse i tilbudets Dok 02 Leverandørnavn Kravspesifikasjon, kolonne I "Utfyllende besvarelse m/eventuell henvisning til vedlegg", innleverte vareprøver, og fagpersonenes eventuelle tidligere erfaring med tilbudte produkter fra klinisk virksomhet evt. demonstrasjon og evt. ytterligere klinisk utprøving av produktene. Utprøving i klinisk virksomhet vil bli foretatt der Oppdragsgiver mener at det ikke kan foretas en forsvarlig vurdering av kvaliteten på de tilbudte produkter uten at det gjennomføres en utprøving, for eksempel produkter og apparater som Oppdragsgiver ikke har erfaring med fra tidligere. Kun tilbydere som har produkter med en reell mulighet til å nå opp i konkurransen etter en foreløpig evaluering av pris og kvalitet (besvarelse av kravspesifikasjon og tilsendte vareprøver) vil bli bedt om å stille produkter til rådighet for utprøving. Dersom Oppdragsgiver allerede har god kjennskap til tilbudte produkter, vil disse ikke bli gjenstand for ny klinisk utprøving i forbindelse med denne konkurransen, men vil i slike tilfeller baseres på erfaringer fra allerede gjennomførte kjøpsforhold, produktvurderinger og/eller tidligere kliniske utprøvinger av produktet. Tilbud med høyest poengsum for kvalitet gis karakteren 6. Karakterene for de øvrige tilbud beregnes etter følgende formel: [(Poengsum tilbud X)/(Poengsum beste tilbud)]*6=kvalitetskarakter tilbud X.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Regnskap Fondenes regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert xxxxxxx ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til MBL og NJ. Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler MBL og NJ.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.