Kvasikontraktuelt grunnlag Eksempelklausuler

Kvasikontraktuelt grunnlag. Grunnlaget «ugrunnet berikelse» har sitt utgangspunkt i berikelsesgrunnsetningen og hører til under det som betegnes som et kvasikontraktuelt krav. Berikelsesgrunnsetning gir uttrykk for at den som har fått en økonomisk berikelse på bekostning av en annen part må tilbakeføre denne.43 Tankegangen bak grunnlaget som direktekrav er at H vil motta en ugrunnet berikelse hvis K er avskåret fra å rette kravet mot han. Hvis K ikke har en direktekravsrett vil H bli ugrunnet beriket og K vil lide et tap. Norsk Høyesterett har ikke utelukkende basert seg på ugrunnet berikelse som grunnlag i en direktekravssak.44 Det foreligger derfor usikkerhet hvorvidt dette er et eget grunnlag for direktekrav etter norsk rett, men det blir ofte vist til som et mulig grunnlag. Xxxxxxx Xxxxx argumenterte for at dette under dansk rett var et eget grunn- 39 Rt. 1994 s. 492 40 Xxxxxxxx (2013) s. 831 og Tørum (2007) s. 499 41 Rt. 2008 s. 1078, Rt. 2015 s. 556, HR 2016-2264-A og HR-2016-2344-A

Related to Kvasikontraktuelt grunnlag

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Kontrakt Med Kontrakt avses det avtal rörande anskaffning från Ramavtalet som upprättas mellan Avropsberättigad och Ramavtalsleverantören efter Avrop.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Bakgrunn 9.Leveringssikkerhet • Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. • Veilederen sier: «Leveringssikkerhet kan ivaretas på flere ulike måter. Dette kan for eksempel være gjennom et sett av tiltak som i sum gir tilfredsstillende fordeling av helsemessig trygt drikkevann via distribusjonssystemet. Da kaller vi det reservevannforsyning. I noen tilfeller kan det også innebære fordeling av helsemessig trygt drikkevann utenom distribusjonssystemet, gjennom det vi kaller nødvannforsyning. Kombinasjonen av reservevannforsyning og nødvannforsyning utgjør vannforsyningssystemets alternative drikkevannsforsyning.» • NRV startet arbeidet med å tilfredsstille kravet i § 9, rundt 2012 • Veilederen sier også noe om hva som er tilstrekkelige mengder: «Med tilstrekkelig mengde mener vi at dere leverer nok vann til å dekke det abonnentene trenger til daglige gjøremål og funksjoner. Abonnenter er en sammensatt gruppe som består av ulike typer mennesker i boliger i tillegg til for eksempel kontorbygg, hoteller, restauranter, industrivirksomhet, helseinstitusjoner og barnehager. Vanligvis skal dessuten vannforsyningen også dekke behovet for slokkevann. EUs drikkevannsdirektiv legger til grunn at for å dekke et «normalforbruk» må det produseres 200 liter per person og døgn. På grunn av lekkasjer fra distribusjonssystemet er produksjonen i Norge ofte større enn dette. Hvor lenge de alternative løsningene hver for seg kan eller bør forsyne abonnentene med drikkevann vil variere. Dette er avhengig av varigheten på episoden, og hva som faktisk har gått galt. Det er derfor ikke mulig å sette noen standard tid på hvor lenge den alternative drikkevannsforsyningen må vare. Leveringssikkerhet for fast bosetting skal imidlertid alltid ivaretas.» Bakgrunn forts. • Utredninger for å finne best mulige løsninger med forankring i Hovedplan 2013 - 2017 • Pålegg fra Mattilsynet om å sikre redundante løsninger for å sikre leveringssikkerheten • NRV har tatt et valg om å utvikle et robust system for gjensidig reservevannutveksling med nabovannverkene • Oslo VAV, Aurskog-Høland kommune, Ullensaker kommune, Årnes Vannverk og Gimilvann Utbedring av Råvannstunellen • Råvannstunellen leder vann fra Glomma til vannverket R1 • Tunellen er rundt 3,5 km lang – råsprengt og på rundt 3,5 m x 3 m (10,5 m2) • Vi antar at i det i perioden 1996 – 2004 utviklet seg ras i en svakhetssone. Senere er det også funnet en svakhetssone til. • NRV har i lang tid jobbet med løsning på utbedring av tunellen • I mellomtiden har man fjernet stein, sikret ras-sonen og overvåket utvikling av raset. • I hovedplanen for perioden 2013 – 2017 ble det vedtatt at NRV skulle tilfredsstille kravet til reservevann (alternativ forsyning) ved å inngå gjensidige avtaler med våre nabovannverk. • Dette ga også løsning for utbedring av rasene • Siden dette har det blitt jobbet med å skaffe tilgang på nødvendige mengder reservevann. • NRV har nå operative avtaler med • Oslo VAV • Ullensaker Kommune • Aurskog-Høland Kommune • Årnes vannverk • Gimilvann Rassonene i råvannstunnelen Full reservevannforsyning til NRV 13.09.21 – 15.12.21 • Samarbeidsmøter – forum for reservevann • Testing og felles prosedyrer • Endring av enkelte stasjoner – endring av retning i forsyningssystemet • Rolig igangkjøring uka før oppstart. • Oppstart 13.09.21 med maks leveranse fra alle • 3 mndr med «komfortable» mengder fra de tre størst • Avslutning med full leveranse fra alle 13.12.21 • 15.12.21: Normal drift Gimilvann og Årnes vannverk • NRV har avtaler med disse to private vannverkene på til sammen ca 30 l/s • Testing viste at vi kun får ca 10 l/s totalt. • Etter oppstart valgte vi å kun ha disse i beredskap Aurskog Høland kommunale vannverk • Gjensidig avtale på 65 l/s • Ved testing fungerte det bra med 50 l/s men det var vanskelig med 65 l/s over tid • AHK gjorde utbedringer, byttet blant annet filtermasser. • Fra oppstart fungerer det veldig bra med 65 l/s • Komfortabel mengde 50 l/s – øker ved behov Hurdalsjøen vannverk (Ullensaker kommune) • Gjensidig avtale på 200 l/s • Ved testing oppnådd: 80 l/s • Mangler ledningsnett i Ullensaker • Komfortabel mengde ca 40 l/s, økt opp til 80 l/s ved behov • Xxxxxx videre med ledningsnett og pumpestasjoner Oslo VAV • Gjensidig avtale på 300 l/s • To leveringspunkter • NRV kan ta imot ca 220 l/s mot Lørenskog • NRV kan ta imot ca 85 l/s mot Nittedal • Jobber med å øke mengden og utvide avtalen • Valgt å holde leveranse mot Nittedal stabil på ca 40-50 l/s • Varierer mengde gjennom Lørenskog mellom ca 80-150 l/s avhengig av forbruk • Det skal testes maks leveranse andre veien så snart vi er klare • NRV skal levere vann tilbake til Oslo fra slutten av desember • Tett samarbeid med valgte Entreprenør og konsulenter • Sprengt ny adkomst • Ledning for midlertidig råvannsleveranse • Midlertidig pumpestasjon NEDRE ROMERIKE VANNVERK IKS | NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS | 14. desember 2021 Side 12 <.. image(Et bilde som inneholder tekst, utendørs Automatisk generert beskrivelse) removed ..><.. image(Et bilde som inneholder tre, utendørs, himmel, bakke Automatisk generert beskrivelse) removed ..> • To soner har fått helstøp • Soner gjennom tunnelen er sikret etter SKAL/BØR/KAN-prinsippet • Vi ser at vi klarer å forsyne store deler av våre eierkommuner, men at vi mangler litt for full leveranse med reservevann • Vi har lært oss å involvere de nødvendige deler av organisasjonen i beredskapssituasjoner • Vi har lært at ved å samarbeide med kommuner/vannverk rundt oss har vi god redundans i ordinære driftssituasjoner. • Vi kan dokumentere en god løsning overfor Mattilsynet • Robust system • Dokumentert hva som må gjøres videre

  • Kvalitetssikring Operatør skal senest ved Kontraktsinngåelsen ha iverksatt og godkjent et system for kvalitetssikring av tjenester som skal utføres under Kontrakten. Oppdragsgivers representant og personer med bemyndigelse fra Oppdragsgiver skal ha rett til å foreta kvalitetsrevisjon og verifikasjon av Operatørs og underleverandørers kvalitetssikringssystem som fremgår av Operatørens oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.