Landbrukets utviklingsfond Eksempelklausuler

Landbrukets utviklingsfond. Avsetningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 83 mill. kroner til 1378,6 mill. kroner i 2022. Av tidligere avsetning inndras i overkant av 100 mill. kroner i ubenyttede midler. Tilskuddsrammen for fondet reduseres også med 17 mill. kroner. Samlet tilskuddsramme for fondet settes til 1 691 mill. kroner for 2022 ekskl. utbetaling til rentestøtte på 10 mill. kroner. Tabell 3.1 viser tilskuddsrammen med fordeling for 2022. Føringene for de enkelte ordningene fremgår av Prop. 200 S (2020–2021). Bedriftsrettede midler til investering og utvikling 679,5 Nasjonale tilretteleggingsmidler inkl. grøntprosjekter 6,0 Inn på tunet-løftet del 2 3,0 Regionale tilretteleggingsmidler 43,0 Områderettet innsats Arktisk landbruk 4,0 Fjellandbruket 4,0
Sample 1Sample 2Sample 3
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Landbrukets utviklingsfond. Landbrukets utviklingsfond (LUF) tilføres 57,3 mill. kroner i engangsmidler i 2022. Bevilgningen til fondet økes med 480 mill. kroner til 2 058,6 mill. kroner i 2023. Av tidligere avsetning inndras 34,5 mill. kroner i ubenyttede midler. Tilskuddsrammen for fondet økes med 430 mill. kroner til 2 321 mill. kroner for 2023. Tabell 3.1 viser tilskuddsrammen med fordeling for 2023. Føringene for de enkelte ordningene fremgår av Prop. 120 S (2021–2022).
Sample 1Sample 2
Landbrukets utviklingsfond. Partene er videre enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 45 mill. kroner. Innvilgningsrammen settes til 1 733 mill. kroner inkl. utbetaling til rentestøtte, jf. tabell 6.1.
Sample 1
Landbrukets utviklingsfond. Tabell 3 viser innvilgingsramme for LUF for årene 2006 og 2007. LUF legges i sin helhet til jordbruksavtalen fra og med 2007. For å bedre kapitalsituasjonen i fondet, tilføres det 166 mill. kroner i ledige midler i 2006. Bevilgningen til fondet økes til 735,3 mill. kroner for 2007. Innvilgingsrammen øker til 942 mill. kroner i 2007. Verdiskapingsprogrammet for mat reduseres med 15 mill. kroner, mens de fylkesvise BU-midlene økes med 45 mill. kroner. På de andre postene er det en økning eller videreføring av nivået fra 2006. Helhetlig kvalitetssystem 1) 2 42 Kompetansetiltak (KIL) 6 Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) 20 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 2) 241 371 Melk- og storfeprogram 85 Informasjons- og utviklingstiltak, miljø 12 11 SMIL 130 140 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 3) 41,5 40 Utviklingsprogram for geiteholdet 4) 12,5 12 Andre utviklingstiltak i landbruket 5) 9 4 Sum innenfor jordbruksavtalen 559 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2 2 Verdiskapingsprogram for matproduksjon 6) 105 76 Sentrale bygdeutviklingsmidler 7) 38 29 Grønt reiseliv 8) 25 Bioenergi og skogbruk 169,2 190 Innlandet 2010 20 Etablering av Jordskiftesenter 1
Sample 1
Landbrukets utviklingsfond. Avsetningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 45 mill. kroner til 1 295,6 mill. kroner i 2021. Fondet tilføres 4,5 mill. kroner i 2020 gjennom omdisponering av midler i 2020. Samlet tilskuddsramme for fondet settes til 1 733 mill. kroner for 2021 inkl. utbetaling til rentestøtte. Tabell 3.1 viser tilskuddsrammen med fordeling for 2020–2021. Føringene for de enkelte ordningene fremgår av Prop. 118 S (2019–2020) og sluttprotokollen av 30. april 2020.
Sample 1
Landbrukets utviklingsfond. Partene er enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2020 økes med 117 mill. kroner til 1 250,6 mill. kroner. Fondet tilføres 60,4 mill. kroner i 2019 gjennom omdisponering av midler i 2019. Som det framgår av tabell 6.1 økes samlet tilskuddsramme for fondet med 93 mill. kroner til 1 694 mill. kroner for 2020 inkl. utbetaling til rentestøtte.
Sample 1

Related to Landbrukets utviklingsfond

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.