Forskning og utvikling. (FOU) 4 6.4 Registrering og autorisasjon 4 6.5 Samlet pris på flere kontrakter 4 6.6 Bruk av byggherrens eiendommer, bygninger, lager og utstyr 4 6.7 Bompengeordninger 5 1 Arbeidenes art og omfang Oppdraget omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver elektro og SRO (Styring, Regulering, Overvåking), hovedsakelig i tuneller med tilhørende dagsoner. Oppdraget omfatter også mekaniskvariable skilt, værstasjoner, bommer og annet teknisk utstyr langs veg. Kontrakten ivaretar funksjonsansvar for noen av oppgavene både på og langs riksveger og fylkesveger i Oppland Fylke i henhold til objektlister gitt i kap. D2-V og D2-S20. Hvilket geografisk område kontrakten omfatter er vist i kart i kap. D2-S1. Arbeidet gjøres opp med rundsum for rundsumprosesser, iht. mengder og enhetspriser for enhetsprisprosesser og som regningsarbeid iht. timepriser for mannskap og maskiner. Kontrakten gjelder for perioden 2014-09-01 – 2019-08-31 for alle oppgavene som er beskrevet. Det vil være en opplæringsperiode fra 2014-05-01 til 2014-09-01 hvor entreprenørens personell kan følge nåværende entreprenørs personell for å gjøre seg kjent i arbeidet med prosedyrer og fysisk plassering av utstyr. Byggherren har opsjon på å forlenge kontrakten med 12 måneder, fra 2019-09-01 til 2020- 08-31. Følgende tunneler inngår i kontrakten: Riksveg, Fylkesveg Åpner Grua Rv4 Gran Rv4 Desember 2016 Lunner Ev16 Røste Ev16 Bergsund Ev16 November 2014 Øyer Ev6 Hundtorp Ev6 Januar 2017 Teikampen Ev6 Januar 2017 Sorgendalstunnelen Ev6 Falken Fv33 September 2014 Jærnbanetorget Fv213 Tunnelene som ikke har åpnet skal medtas i kontrakten fra måneden ETTER at de åpner og innregnes frem til 31-08-2019 Oppdraget omfatter rutinemessig inspeksjon, ettersyn, funksjonsprøving og internkontroll, men også periodiske arbeider, reparasjon av skader, fjerning/utskifting/installasjon av objekter og øvrige tiltak. Oppdraget omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap, dokumentasjon, rapportering til byggherren, og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige. Byggherren vil også ha andre drifts-/vedlikeholdsentrepriser på det samme vegnettet som kontrakten omfatter. Statens vegvesen vil også selv kunne gjennomføre arbeider i området.
Forskning og utvikling. (FOU) Statens vegvesen er aktive på forskning og utvikling (FOU). Det er ønskelig at entreprenørene er aktive i slikt arbeid, og de oppfordres til å foreslå FOU-prosjekter som del av kontrakten. Entreprenørens gevinst ved deltakelse i prosjektene vil være: • Økt kompetanse i bedriften • Eventuelle maskiner og utstyr som beholdes etter forsøkene • Interessante arbeidsoppgaver for de ansatte • Kunnskapsmessige fortrinn i forhold til konkurrentene
Forskning og utvikling. Sanofi offentligjør aggregert all forskning og utvikling-relatert TOV som er Sanofi- eller utprøverinitiert til norske HCP og HCO gjort i sammenheng med planlegging og utførelse av ikke-kliniske studier, kliniske studier, ikke-intervensjonsstudier og retrospektive ikke-intervensjonsstudier som er prospektive av natur og som krever innsamling av pasientdata.
Forskning og utvikling. Forskning og utvikling er vesentlig for å lykkes med å redusere miljøbelastningene fra engangsprodukter i plast uten at det går ut over produkter og tjenestenes funksjonalitet. FoU kan også gi konkurransefortrinn innen ressurseffektiv og bærekraftig produksjon, både mellom aktører nasjonalt og for norske aktører på det internasjonale markedet. Dette gjelder også for ulike typer næringsliv innen verdikjeden for plast, fra produksjon via forbruk og til resirkulering. Det finnes en rekke virkemidler i offentlige støtteordninger for å bidra til økt innovasjon, særlig i Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og ENOVA. Et eksempel er PILOT-E, som er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet er at nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet og tatt i bruk for å bidra til utslippskutt både i Norge og internasjonalt. PILOT-E vil følge opp aktørene gjennom hele teknologiutviklingsløpet – fra 52 xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxxx/ 53 xxxxx://xxx.xxxxxx-xxxxxxx.xx/xxxxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxxxx/ idé til marked. Det legges til rette for én søknad og samordnet beslutning om støtte for hele utviklingsløpet, fram til løsningen er klar for å tas i bruk kommersielt for første gang. PILOT-E ivaretar behovet for tett oppfølging og sterk koordinering mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Sluttkunden som skal ta i bruk de nye løsningene vil også kunne kvalifisere for investeringsstøtte fra Enova. Arbeidsgruppen mener at dette er en god ordning og at det bør vurderes en tilsvarende ordning rettet mot sirkulær økonomi i næringslivet (PILOT-S). Eksempler på sentrale FoU-områder er: • Sirkulær produktutvikling, dvs. samspillet mellom design, bruk, holdbarhet og gjenvinning av produkter. Forskning kan bidra til økt kunnskap om hvilke designparametere som er mest utslagsgivende for miljøvennlig bruk og holdbarhet og som øker mulighetene for gjenvinning. • Utvikling av «lavutslippsprodukter», dvs. produkter som har et lite miljøfotavtrykk over levetiden. • Teknologier for materialgjenvinning, herunder bedre innsamlings-, identifikasjons- og sorteringsteknologi slik at mer plastavfall kan sorteres ut for høykvalitets materialgjenvinning. Dette vil også gi muligheter for økonomisk gevinst og redusert miljøbelastning i prosessindustri som kan ta i bruk resirkulert plast som oppfyller bedriftenes spesifikasjoner og kvalitetskrav. • Forskning som gir bedre kun...
Forskning og utvikling. 1. Som unntak fra artikkel 17 kan et forsøk eller en prøving til forsknings- eller utviklingsformål som innebærer bruk av et ikke-godkjent biocidprodukt eller et ikke-godkjent aktivt stoff som utelukkende er beregnet på bruk i et biocidprodukt («forsøk» eller «prøving»), bare utføres i henhold til vilkårene fastsatt i denne artikkel. Personer som utfører et forsøk eller en prøving, skal utarbeide og vedlikeholde skriftlige fortegnelser med opplysninger om identiteten til biocidproduktet eller det aktive stoffet, merkingsdata, leverte mengder og navn og adresse til dem som har mottatt biocidproduktet eller det aktive stoffet, og samle dokumentasjon med alle tilgjengelige opplysninger om mulige virkninger på menneskers og dyrs helse og på miljøet. De skal på anmodning gjøre disse opplysningene tilgjengelig for vedkommende myndighet.
Forskning og utvikling. Forsknings- og innovasjonssamarbeidet har til hensikt å utnytte kompetanse og ressurser for å øke kvaliteten og pasientsikkerheten i helsetjenesten, og samtidig bidra til større verdiskaping. Partene skal legge til rette for en åpen og konstruktiv dialog om mulige felles forsknings- og innovasjonsprosjekter, og skal møtes minst én gang per år, og ha dialogmøte der utfordringer og muligheter i samarbeidet diskuteres. Samarbeidsprosjekter og oppdragsforskning skal forankres og godkjennes av administrerende direktør i helsehelseforetaket. Partene skal så langt det er mulig søke å utnytte både interne og offentlige finansieringsmuligheter som retter seg mot innovasjon, og i fellesskap bidra til å gjøre forsknings- og innovasjonsmiljøet faglig interessant for ekstern FoU-finansiering. Partene skal videre bestrebe seg på felles innsats og samordning av tiltak for å bedre rammevilkårene knyttet til forskning og innovasjon, særlig gjelder det tilrettelegging av infrastruktur og mulighetene til forbedring av finansieringen av samarbeidsprosjekter
Forskning og utvikling. 8.9. Redegjør, med hensyn til de berørte markeder, for betydningen av forskning og utvikling for et foretaks evne til å konkurrere på lang sikt. Beskriv arten av den forskning og utvikling som partene i foretakssammenslutningen driver i de berørte markeder. Ta hensyn til følgende der det er relevant:
Forskning og utvikling. Aurskog Sparebank driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter, tjenester og systemer.
Forskning og utvikling. Samarbeidsavtale - Forskningsprosjekt med ekstern prosjektleder
Forskning og utvikling. 68 Se punkt 2.2.4 begrensningen bare gjelder overfor leverandøren som kontraktspart, innebærer dette at andre ikke er forhindret fra å drive forskning og utvikling innenfor patentlovens rammer på selskapets patenterte oppfinnelser. I utgangspunktet virker dette som en noe uheldig og lite tiltenkt løsning. Det kan fremstå som at selskapet har ønsket å utvide sin enerett, men ikke helt sett konsekvensen av patenteringen. På en annen side kan denne særlige begrensningen ovenfor leverandøren ha sin misjon. Et sentralt hensyn bak selskapets kontraktsfestede eiendomsrett til oppfinnelser, er beskyttelsen av egen teknologi og kunnskap. Når vilkårene for selskapets eiendomsrett er oppfylt, vil dette i praksis bety at selskapet har stilt mye sensitiv informasjon og potensiell teknologi til rette for leverandøren. Dersom leverandøren skulle ha samme rett som andre til å videreutvikle oppfinnelsen i tråd med patentloven, ville leverandøren kunne bruke bakgrunnskunnskapen til å videreutvikle oppfinnelsen i mye større grad enn andre. Enhver videreutvikling av oppfinnelser er for så vidt i tråd med sterke samfunnshensyn, men leverandørens bakgrunnskunnskap kombinert med en forsknings- og videreutviklingsrett ville helt eller delvis kunne uthule selskapets lovfestede enerett. På den andre siden må begrensningene i leverandørens bruksrett, i mangel av kontraktsfestede holdepunkter, antas å være tidsubegrenset. Dette innebærer at leverandørens begrensninger gjelder selv etter at patentvernet er borte. Dette fremstår som lite rimelig. Det kan synes som at partene ikke har vært klar over denne problemstillingen under utarbeidelse av kontrakten. Bruksrettens begrensning i tid kan slå uheldig ut, og kan tenkes å bli rammet av avtalelovens § 36. Urimeligheten ved en tidsubegrenset bruksrett vil imidlertid modifiseres i den grad selskapet velger å hemmeligholde fremfor å patentere en oppfinnelse. Ved selskapets ønske om å hemmeligholde en oppfinnelse, fremstår begrensningene i leverandørens bruksrett både som balanserte og rimelig. Et annet moment er at urimeligheten ved en slik klausul avtar med årenes løp. En oppfinnelse og den teknologien den representerer er på mange måter en ”ferskvare”. Utviklingen av den generelle teknologien på området vil i praksis vanne ut oppfinnelsens verdi, og leverandørens tap av konkurransefortrinn vil over tid bli mindre og mindre. Dersom leverandøren får eiendomsretten til en oppfinnelse, har selskapet en bruksrett i den grad det er ”nødvendig”....