Livsvarig medisinsk invaliditet Eksempelklausuler

Livsvarig medisinsk invaliditet. 1. Har skaden innen 3 år medført medisinsk invaliditet som antas å bli livsvarig skal det betales invaliditetserstatning. Ved fastsettelse av invaliditetsgrad skal det ikke tas hensyn til yrke, individuelle anlegg eller sosial stilling. For hel invaliditet betales hele summen. For delvis invaliditet betales tilsvarende mindre del av den.
Livsvarig medisinsk invaliditet. Forsikringen dekker inntil 500 000 kr ved 100 % medisinsk invaliditet om ikke annet fremkommer i forsikringsbeviset.
Livsvarig medisinsk invaliditet. Forsikringen omfatter livsvarig medisinsk invaliditet som er en følge av en ulykkesskade. Sikrede har rett til invaliditetserstatning tidligst 1 år etter skadedato. Hvis graden av invaliditet kan forandre seg, kan endelig oppgjør utsettes inntil 3 år etter skadedato. Oppgjøret vil da baseres på hva som kan antas å bli den livsvarige grad av invaliditet. Ved følgende forsikringstilfeller vil forsikringssummen økes til det dobbelte, maksimalt med kr. 300.000: • Total tap av funksjon av både armer og ben. Ved følgende forsikringstilfeller vil forsikringssummen økes med halvparten, maksimalt med kr. 150.000: • Total tap av funksjon av enten armer eller ben. • Total tap av funksjon av armer eller ben på samme side. • Total tap av ett eller begge øyne. • Total tap av taleevne. • Total tap av hørsel på begge ører. Ved følgende forsikringstilfeller vil forsikringssummen økes med en fjerdedel, maksimalt kr. 37.500: • Total tap av hørsel på ett øre. Ingen utbetaling dersom sikrede har fylt 70 år ved skadedato.
Livsvarig medisinsk invaliditet. Med varig medisinsk invaliditet menes skade på kroppen vurdert uavhengig av skadelidtes arbeidsevne. Invaliditeten fastsettes uavhengig av yrke, sosial status og individuelle anlegg og baseres på tabell gitt av Helse- og Omsorgsdepartementet i forskrift av 21.04.97 del 2 og 3, men ikke det øvrige regelverk. Erstatning for en og samme skade kan ikke overstige 100 prosent selv om flere kroppsdeler eller organer er skadd.
Livsvarig medisinsk invaliditet. 12.1.1 Tilfeller som kan gi rett til erstatning Forsikringen dekker livsvarig medisinsk invaliditet fra 8% medisinsk invaliditet, som følge av ulykkesskade som inntrer innen 3 år etter ulykken. Erstatningen for varig fysisk skade på person skal kompensere for tapt livsutfoldelse og livskvalitet når skaden har ført til en varig funksjonsnedsettelse.
Livsvarig medisinsk invaliditet. 3.1.2 Forsikrede har krav på invaliditetserstatning dersom en ulykkesskade har medført medisinsk invaliditet som antas å bli livsvarig. For 100 % invaliditet betales hele den maksimale forsikringssummen og for delvis invaliditet betales en tilsvarende mindre del av den. Det er en forutsetning for dekning at den forsikrede er i live på tidspunktet for erstatningsutbetalingen. Livsvarig medisinsk invaliditet fastsettes på grunnlag av tabell gitt av Sosialdepartementet i forskrift av 21.04.97, del II og III, men ikke folketrygdens øvrige regelverk. Vurderingen skal være rent tabellarisk. Ved skadetilfeller som ikke er angitt i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen. Ved invaliditet i de lemmer og organer som er nevnt, danner tabellens satser under enhver omstendighet grensen for Goudas erstatningsplikt. Ved sammensatt skade i det enkelte organ eller lem, vurderes det samlede tap av funksjonsevne opp mot den sats som gjelder for fullstendig tap av funksjonsevnen i det enkelte lem.

Related to Livsvarig medisinsk invaliditet

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Godtgjørelsen 1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.