Livsvarig medisinsk invaliditet Eksempelklausuler

Livsvarig medisinsk invaliditet. Forsikringen dekker inntil 500 000 kr ved 100 % medisinsk invaliditet om ikke annet fremkommer i forsikringsbeviset.
Sample 1Sample 2Sample 3
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Livsvarig medisinsk invaliditet. 1. Har skaden innen 3 år medført medisinsk invaliditet som antas å bli livsvarig skal det betales invaliditetserstatning. Ved fastsettelse av invaliditetsgrad skal det ikke tas hensyn til yrke, individuelle anlegg eller sosial stilling. For hel invaliditet betales hele summen. For delvis invaliditet betales tilsvarende mindre del av den. 2. Invaliditeten fastsettes iht. Sosialdepartementets invaliditetstabell, gyldig på oppgjørstidspunktet. SPORTSCOVER svarer ikke for invaliditetsgrad mindre enn 5 %. Dette gjelder for hvert enkelt forsikringstilfelle. For hver prosentenhet som invaliditetsgraden overstiger 50 %, betales i tillegg 2 % av forsikringssummen. 3. Ved sammensatt skade i det enkelte lem/organ, vurderes det samlede funksjonstap opp mot den sats som gjelder for fullstendig tap av funksjonsevnen i det enkelte lem/ organ. Invaliditetsgraden for ett og samme forsikringstilfelle kan ikke overstige 100 %, selv om flere lemmer/ organer er rammet. 4. Tap av eller skade på lem eller organ som var fullstendig ubrukbart før skaden inntraff, gir ikke rett til erstatning for invaliditet. Var et lem eller organ tidligere delvis tapt eller ubrukbart, gjøres det tilsvarende fradrag når invaliditetsgraden skal bestemmes. Når sykelig tilstand eller anlegg har medvirket til at invaliditeten som oppstår etter skaden, blir høyere enn skaden alene tilsier gjelder også forholdsregelen i pkt. 4.4. 5. Tannskader gir ikke rett til invaliditetserstatning.
Sample 1Sample 2
Livsvarig medisinsk invaliditet. Forsikringen omfatter livsvarig medisinsk invaliditet som er en følge av en ulykkesskade. Sikrede har rett til invaliditetserstatning tidligst ett år etter skadedato. Hvis graden av invaliditet kan forandre seg, kan endelig oppgjør utsettes inntil tre år etter skadedato. Oppgjøret vil da baseres på hva som kan antas å bli den livsvarige grad av invaliditet. Ved følgende forsikringstilfeller vil forsikringssummen økes til det dobbelte, maksimalt med NOK 400.000: • Totalt tap av funksjon av både over- og under- ekstremiteter. Ved følgende forsikringstilfeller vil forsikringssummen økes med halvparten, maksimalt med NOK 200.000: • Totalt tap av funksjon av enten over- eller underekstremiteter. • Totalt tap av funksjon av over- og underekstremiteter på samme side. • Totalt tap av ett eller begge øyne. • Totalt tap av taleevne. • Totalt tap av hørsel på begge ører. Ved følgende forsikringstilfeller vil forsikringssummen økes med en fjerdedel, maksimalt NOK 50.000: • Total tap av hørsel på ett øre.
Sample 1Sample 2
Livsvarig medisinsk invaliditet. Med varig medisinsk invaliditet menes skade på kroppen vurdert uavhengig av skadelidtes arbeidsevne. Invaliditeten fastsettes uavhengig av yrke, sosial status og individuelle anlegg og baseres på tabell gitt av Helse- og Omsorgsdepartementet i forskrift av 21.04.97 del 2 og 3, men ikke det øvrige regelverk. Erstatning for en og samme skade kan ikke overstige 100 prosent selv om flere kroppsdeler eller organer er skadd.
Sample 1
Livsvarig medisinsk invaliditet. Forsikrede har krav på invaliditetserstatning dersom en ulykkesskade har medført medisinsk invaliditet som antas å bli livsvarig. For 100 % invaliditet betales hele den maksimale forsikringssummen og for delvis invaliditet betales en tilsvarende mindre del av den. Det er en forutsetning for dekning at den forsikrede er i live på tidspunktet for erstatningsutbetalingen. Livsvarig medisinsk invaliditet fastsettes på grunnlag av tabell gitt av Sosialdepartementet i forskrift av 21.04.97, del II og III, men ikke folketrygdens øvrige regelverk. Vurderingen skal være rent tabellarisk. Ved skadetilfeller som ikke er angitt i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen. Ved invaliditet i de lemmer og organer som er nevnt, danner tabellens satser under enhver omstendighet grensen for Goudas erstatningsplikt. Ved sammensatt skade i det enkelte organ eller lem, vurderes det samlede tap av funksjonsevne opp mot den sats som gjelder for fullstendig tap av funksjonsevnen i det enkelte lem.
Sample 1
Livsvarig medisinsk invaliditet. 12.1.1 Tilfeller som kan gi rett til erstatning Forsikringen dekker livsvarig medisinsk invaliditet fra 8% medisinsk invaliditet, som følge av ulykkesskade som inntrer innen 3 år etter ulykken. Erstatningen for varig fysisk skade på person skal kompensere for tapt livsutfoldelse og livskvalitet når skaden har ført til en varig funksjonsnedsettelse. 12.1.2 Slik beregnes erstatningen • Ved 100 prosent medisinsk invaliditet utbetales hele forsikringssummen. • Ved delvis invaliditet utbetales en tilsvarende mindre del. • Graden av medisinsk invaliditet fastsettes i henhold til Sosialdepartementets invaliditetstabell av 21. april 1997, basert på den funksjonsnedsettelse ulykken har forårsaket. Ved skadefølger som ikke er angitt i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en sammenligning med skadefølger i tabellen. • Tap eller skade på et lem eller organ som var fullstendig ubrukbart før ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til erstatning. • Var et lem eller organ tidligere delvis tapt eller ubrukbart, gjøres det tilsvarende fradrag når invaliditetsgraden skal fastsettes. Forsikringen dekker inntil 300 000 kroner, ved 100% invaliditet og for sterkt vansirende skader (f.eks. store brannskader) i ansiktet kan erstattes med inntil 20.000 kroner.
Sample 1

Related to Livsvarig medisinsk invaliditet

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.