Lysstyring Eksempelklausuler

Lysstyring. Ved alle innganger og under overbygd areal skal det monteres lys på vegg/tak. Alle utvendige lysarmaturer skal leveres som DALI. I hallene skal det monteres brytertablå ved hver inngang til hallene fra garderobegangen. Her skal det være mulig å styre lyset til forskjellige nivå. I tillegg til disse brytertablåene skal det settes opp et fellestablå som kan styre lyset samlet for hall B og C sammen, dersom disse skal kunne fungere som en hall. Dette tablået skal plasseres ved inngangen til hall B. Hvert tablå skal programmeres med følgende scener: • Treningslys. • Kamplys (likt lysnivå i alle tre hallene). • Dim opp/ned. • Av. • I hall B og C skal det i tillegg legges inn et senarie for kamplys eliteserie. Dette skal kun legges inn på fellestablå for hall B og C. I tillegg til brytertablå skal det monteres tilstedeværelse detektorer som dekker hele arealet i hver hall. Tilstedeværelsesdetektoren skal slå av lyset dersom det ikke er bevegelse i rommet, denne skal ikke brukes til å slå lyset på, det skal skje manuelt på brytertablå. I øvrige rom skal lyset styres av tilstedeværelsessensorer. Alle arealer skal tennes som normalt ved første bevegelse. Når lyset slås på skal det som standard tennes til 90%. Dette gjelder alt lys på hele bygget med unntak av hallene. Alle kurser for utvendig belysning på bygg og master skal styres av fotocelle/astrour (gjelder ikke treningslys). IDRETTSHALLER/FLERBRUKSHALL SÆTRE | 31.10.2022 Ved utløst brannalarm skal alt lys i bygget slås på. Entreprenøren er ansvarlig for at lysutstyret bestilles i rett tid. Entreprenøren er også ansvarlig for å koordinere plassering av lysarmaturer iht. himlingsplan i samarbeid med andre fag.
Sample 1
Lysstyring. S.028 I auditorier skal AV-systemer integreres mot styresystemer for lys. Leverandør er i prosjekteringen ansvarlig for å finne ut av riktig styringsprotokoll (f.eks. Dali, KNX eller tilsvarende).
Sample 1
Lysstyring. Det skal benyttes tilstedeværelsesdeteksjon i de fleste rom. Dette gjelder også sekundærrom som renholdsrom, BK etc. I hybler benyttes manuelle lysbrytere med dimming. I større rom som felleskjøkkener, aktivitetsrom og lignende skal det i tillegg til bevegelsesstyring benyttes bryterpaneler utformet med trykknapper for styring av lys av/på, dim opp/ned. Brytere skal være entydig merket med funksjon og anvise hvilke lys som styres. Det benyttes DALI og KNX. Dersom lysarmaturer krever eksternt dimmeutstyr skal dette medregnes. I felleskorridorer, trapperom etc. benyttes behovsstyring med tilstedeværelse og tidsregulering. På dagtid går lyset på 100% ved tilstedeværelse, på natt går lyset på 50% ved tilstedeværelse, dette må kunne justeres av driftspersonell via SD anlegg. Alt lys tenner 100% ved utløst brannalarm. Ref. også kapittel 56.
Sample 1
Lysstyring. Allmennbelysningen styres av og på i forhold til bevegelse i rommet, vanligvis skal brukere tenne lyset manuelt og BA anlegget slår det av etter en gitt tid etter siste bevegelse. Det må sikres mot uønsket endring av status. I verksteder og lignende, skal lyset på grunn av sikkerhet ikke styres av bevegelsesføler. Belysning skal kunne slukkes/tennes fra byggautomasjonssystemet i definerte soner. Behovstyring Rom for allment opphold skal i alminnelighet ha behovstyrt ventilasjon, unntatt er typiske underordnede rom og rom med et gitt antall brukere som kan styres med tilstedeværelse.
Sample 1
Lysstyring. Generelt skal lyset styres av tilstedeværelsesdeteksjon med vanlig lysbryter foran (av/på). I arealer med dagslys skal det også benyttes dagslysstyring. I større rom skal det benyttes flere tilstedeværelsesdetektorer for å dekke hele rommet og sikre at ikke lyset slokker mens det er personer tilstede. Detektorene skal ha tilstrekkelig følsomhet og dekningsområde. Tilstedeværelsesbryter skal ikke være utført med ”auto-av-på”. Betjeningstablå for lys i større rom skal være i serieprodusert utførelse, og ikke være sammensatt av installasjonsbrytere. De skal være funksjonelle og enkle å bruke. Det skal være tydelig og varig merking. Lysdemping skal betjenes av eget betjeningstablå med trykknapper eller tilsvarende. Det skal være mulighet for forhåndsvalgte funksjoner (min. 4), som overhead, møter etc. Funksjonsbeskrivelse av styresystemet for lys og referanser for dagslysstyring skal leveres med tilbudet.
Sample 1

Related to Lysstyring

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Kvalitetssikring Leverandøren er ansvarlig for at Varene som omfattes av Avtalen til enhver tid er godkjent i henhold til gjeldende lover og forskrifter, samt at de er i henhold til kravene til egnethet og kvalitet som framkommer i konkurransedokumentene og i Avtalen for øvrig. Leverandøren skal ha et kvalitetssikringssystem som er innrettet slik at avvik blir oppdaget så tidlig som mulig.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Utrykning Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6. Betalingsbestemmelsene gjelder ikke for overordnet vakt. Utgifter til reise ved utrykning på overordnet vakt godtgjøres etter virksomhetenes reiseregulativ.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Avropssvar Med Avropssvar avses det anbud som Ramavtalsleverantören lämnar på en Avropsförfrågan.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.