Makt i form av deltagelse og inkludering Eksempelklausuler

Makt i form av deltagelse og inkludering. Som vist har deltagelse blitt hyppig brukt de siste tjue årene innen utviklingsdiskusjonen. Begrepet har referert til deltagelse i sosiale arenaer, i samfunnet og i utviklingsprosjekter. Begrepet har imidlertid vært relatert til en befolknings rettigheter og til demokratisk governance. Xxxxxxx (2004) argumenterer for at man kan skape mer direkte og styrkende former for deltagelse innen lokal governance. Dette kan føre til både økt demokrati og utvikling for fattige, men at dette må gjøres under de rette omstendighetene. Flere studier viser i følge Xxxxxxx en voksende kløft mellom mennesker, spesielt de fattigste og institusjonene som påvirker deres liv. Han hevder at ut fra de fattiges perspektiver er det en krise i governance: fordi fattige mennesker ofte blir ekskluderte fra deltagelse i governance, og hvor institusjoner selv stiller seg ansvarlige for fattige menneskers velferd. Andre data, fra blant annet Xxxxxx Xxxxxx, viser til en nedgang i deltagelse fra befolkningen og en økende kløft mellom samfunnet og statlige institusjoner. Skocpol (2003) advarer mot framveksten av hva han kaller et svekket demokrati, hvor befolkningens involvering i politisk liv minimeres, og hvor politisk engasjement er forbeholdt profesjonelle aktører. Det finnes flere tilnærminger som ønsker å forsterke demokratisk governance. På den ene siden har man fokusert på å styrke prosessen av befolkningens deltagelse. Dette betyr måtene fattige mennesker utøver en stemme gjennom nye former for inkludering, konsultering og mobilisering, som er utformet for å påvirke større institusjoner og deres retningslinjer. På den andre siden har man fokusert på institusjonenes evne til å svare, styrke institusjonenes ansvarlighet, og deres retningslinjer gjennom endringer i deres utforming, hvor man videre fokuserer på strukturene for ”good governance”. Mange mener imidlertid det er viktig å behandle begge tilnærmingene. En studie utført av the Commonwealth Foundation konkluderer også med at man må adressere begge tilnærmingene; sterke, oppmerksomme, ansvarlige, aktive og engasjerte samfunnsmedlemmer ved siden av en sterk, omsorgsfull, inkluderende, hørende og åpen demokratisk governance. Ved å utvide begrepet deltagelse på denne måten, fører det til at man ser deltagelse som en rettighet, og ikke kun som en invitasjon, tilbudt av ulike utviklingsaktører (Gaventa, 2004). Dette er også gjeldende for governance på lik linje som government. Flere studier har begynt å påpeke at selv om deltagende g...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Makt i form av deltagelse og inkludering

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: