Mottiltak og faktorer i Norge Eksempelklausuler

Mottiltak og faktorer i Norge. Det er satt inn flere tiltak for å redusere sårbarheten til Forsvarets personell og sivilbefolkningen generelt på nett. Vi skal se på noen av de mest relevante tiltakene for denne oppgaven, samt noen av de relevante faktorene som er til stede i Norge som påvirker sårbarheten for disse nye truslene. Et av tiltakene er sikkerhetsklarering og personopplysningsblankett (POB). Sikkerhetsklarering innebærer at klareringsmyndigheten (Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM) tar en avgjørelse rundt hvorvidt en person er skikket til å ha innsyn i og behandle sikkerhetsgradert informasjon (Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 2014). Hensikten bak dette er å beskytte virksomheter, som for eksempel Forsvaret, som er omfattet av sikkerhetsloven mot organisasjoner eller enkeltindivider som kan være en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette er da et tiltak mot sårbarhet i form av utpressing, fristelser og lignende som kan føre til at en person begår sikkerhetstruende handlinger (NSM, 2014). Prosessen for å motta en sikkerhetsklarering inkluderer utfylling av personopplysningsblanketten (POB). Denne blanketten skal avdekke om det er forhold rundt personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av sikkerhetsgradert informasjon (NSM, 2014). Den ber søkeren erklære forhold som gjeld, affiliasjoner til diverse miljøer, familieforhold, lovbrudd, forhold til rus og en rekke andre faktorer som kan gjøre en person sårbar for utpressing (NSM, 2019b). Gjennom dette garderer søkeren seg mot for eksempel at en aktør presser personen ved å avdekke pinlige forhold rundt rusutfordringer eller andre faktorer, ettersom dette allerede er informasjon personen har meldt ifra om. Denne informasjonsinnhentingen kan også hjelpe NSM med å kartlegge hvilke personer som kan være sårbare for eksempelvis bestikkelser eller økonomiske fristelser ut ifra hvem som har gjeldsproblemer, og ta dette med i vurderinger rundt sikkerhet og skikkethet. NSM har også andre ansvarsområder. De er tilsyns- og fagmyndighet innenfor forebyggende sikkerhet iht. sikkerhetsloven og er det organ med sertifiseringsmyndighet for IT-sikkerhet i produkter og systemer i Norge, dette gjelder også systemer og produkter i Forsvaret (NSM, 2019a, s.3). NSM har dessuten ansvar for å produsere risikobildet innen forebyggende sikkerhet og rapportere om tilstanden og trusselvurderingene til Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, samt foreslå tiltak for å forbedre sikkerhetstilstanden. De har...

Related to Mottiltak og faktorer i Norge

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav