Begrepsavklaring Eksempelklausuler

Begrepsavklaring. I forbindelse med nedbemanning er det nødvendig å ha en felles forståelse av enkelte begreper som blir sentrale. Det er disse begreper sammen med lov og avtaleverk som legges til grunn for tolkningen.

Begrepsavklaring. Konflikter på arbeidsplassen oppstår i alle organisasjoner. Konflikter er en nødvendig og naturlig del av en organisasjons utvikling og gir ofte grobunn for nytenking. For at en konflikt skal kunne gi denne effekten, er det imidlertid viktig at partene jobber aktivt for å løse den og har et ønske om å lære. I dette kapittelet skal jeg kort presentere begrepet konflikt før jeg legger frem én måte å kategorisere konflikter. Innledningsvis kan det være greit å skille begrepene uenighet og konflikt. Uenigheter dreier seg som regel om hverdagslige uoverensstemmelser. Personer som opplever å være uenig vil likevel jobbe godt sammen og kunne omgås hverandre. Vi kan grovt si at det går fra å være en uenighet til en konflikt når partene ikke lengre evner å samarbeide på grunn av motstridende mål (Vindeløv, 2020, s.52). Det finnes ingen universell definisjon av en konflikt. Dette skyldes trolig mangel på tydelige kriterier for hva som kalles en konflikt. Det er opplevelsen av situasjonen som avgjør hva man kaller det. Vi sier det er en konflikt når partene opplever det som en konflikt. Muligheten for at én part opplever situasjonen som en konflikt, mens den andre som en uenighet, anerkjennes og. ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇ definerer i boken Varme og kalde konflikter, konflikt som “et motsetningsforhold der partene er mer eller mindre bevisst på at dersom den enes mål innfris, vil den andres måloppnåelse være truet og hindret” (▇▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇, 2001, s.21). En annen definisjon, hentet fra boken Samarbeid og konflikt, fremholder at det kan kalles en konflikt når samarbeidet mellom to eller flere parter opphører som følge av ubehag, og når “spenningen kjennes i magen” (Kversøy og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2008, s.88). Med utgangspunkt iblant annet disse definisjonene kan vi, kategorisere noe som en konflikt når to eller flere parter ikke evner å samarbeide og at de involverte opplever situasjonen som en konflikt. Videre kan vi dele konflikter inn i fem kategorier; instrumentelle konflikter, verdikonflikter, personkonflikter, strukturelle konflikter og interessekonflikter. Denne kategoriseringen tar utgangspunkt i inndelingen brukt i boken Konfliktmægling, skrevet av dr. jur. ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇.

Begrepsavklaring. Klienter; Mange vil nok kritisere bruken av begrepet klienter på mennesker som mottar lån og andre finansielle tjenester fra mikrofinansieringsinstitusjoner. Årsaken til at jeg har valgt å bruke nettopp dette begrepet, er for det første å fremheve forholdet mellom institusjonen og menneskene. Casestudiet for denne oppgaven refererer til lån-mottakerne som klienter, i motsetning til en av de andre NGOene jeg intervjuet, som konsekvent refererte til de som partnere. Dette er med og understreker at den kommersialiserte mikrofinanssektoren mer kan minne om en business, enn den tradisjonelle modellen. Dette vil jeg komme tilbake til. NGO; Non governmental organization, på norsk; ikke-statlig organisasjon. En vanlig definisjon av en NGO er at de ikke er underlagt en statlig myndighet, men er private organisasjoner som ikke jobber for profitt (Potter et al., 2004). NGO er et viktig begrep innad i min oppgave, fordi mange kommersialiserte institusjoner opprinnelig startet som en NGO, men har valgt å transformeres.

Begrepsavklaring. Ordning for militært tilsatte (OMT) er Forsvarets personellstruktur bestående av et spesialistkorps (OR) og et offiserskorps (OF). Ordningens hensikt er å forenkle personellpolitikken i Forsvaret og innføre den militære personellstrukturen etter NATO- standard, som har to komplementære karrieresystemer. De to karrieresystemene skal sikre en mangfoldig kompetansebeholdning i Forsvaret (Det kongelige forsvarsdepartementet, 2015, s. 25). Forskjellen på spesialister og offiserer ligger i hvilken militær utdanning de tar. Spesialisten får sin militære kompetanse fra erfaring og fagfordypning, mens offiseren tar akademisk krigsskoleutdanning som gir grunnlag for ledelse og kommando i militære operasjoner (Forsvaret, u.d.). Utdanningsreformen (URE) er en struktur- og kvalitetsreform for utdanning i Forsvaret som ble iverksatt i 2018. Hensikten med reformen er "å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter" (Det kongelige forsvarsdepartement, 2017, ss. 47- 48). Det nye utdanningssystemet tilrettelegger for nivådannende utdanning gjennom hele strukturen. Medier innebærer i studien all informasjon, underholdning og kommunikasjon som skjer gjennom teknologiske plattformer fra en sender til en mottaker. Mediestrategi omhandler viktige valg for effektiv spredning av et budskap. Dette innebærer hvem mottaker er, hvordan ressurser brukes og hvordan ressurser fordeles på kanaler, perioder og oppgaver (Mediebyråforeningen, u.d.).

Begrepsavklaring. CAS er en av luftmaktens roller der man ved integrering med bakkestyrker forsøker å ramme fienden i offensive eller defensive operasjoner. Oppdraget er et kritisk element i fellesoperasjoner som krever nøye planlegging, koordinering og trening av både luft og bakkepersonell. Hvis CAS blir koordinert riktig i tid, sted og mot ønsket effekt vil CAS være en nøkkeloperasjon som har evnen til å ødelegge, undertrykke og nøytralisere fiendtlige styrker. Med suksess vil dette øke evnen til egen manøvrering og sikre kontroll over områder. CAS blir i den amerikanske doktrinen JP 3-09.3 definert som operasjoner mot fiendtlige mål i nærheten til vennlige styrker. Operasjonene blir utført med fly eller helikopter med detaljert koordinering og integrering med bakkestyrkers egen ild og manøvrering. Alle CAS- operasjoner skal støtte den fellesoperative sjefens målsetninger, prioriteringer og rettledning (US Marine Corps, 2014, pp. I-1) Den norske doktrinen for luftoperasjoner definerer CAS likt som den vi finner i JP-3-09.3, men legger til at det er nettopp behovet for koordinering mellom luft og bakkestyrker som gjør at oppdraget skal bli definert som CAS, ikke at operasjonene foregår innenfor et bestemt område eller avstand til vennlige styrker. CAS vil være avhengig av denne koordineringen med bakkestyrker for å sikre effektiv utnyttelse av våpenet samt for å hindre at vennlige styrker rammes av egne våpen (blue on blue). CAS kan være et forhåndsplanlagt oppdrag som en integrert del av en bakkeoperasjon eller kan fungere som en mer umiddelbar løsning om bakkestyrker havner i en kritisk situasjon som krever ildstøtte raskt (troops in contact). Koordineringen av CAS må bli ivaretatt både før og under utførelsen av oppdraget og vanligvis blir det opprettet en liaisonperson eller team i forkant for å ivareta dette. Under utførelsen av oppdraget skjer koordineringen oftest igjennom en JTAC. CAS fungerer som en betydelig styrkemultiplikator i støtte for bakkestyrker basert på ildkraften, presisjonen og fleksibiliteten som nyere luftvåpen kan levere (Haga & Maaø, 2018, s. 66). Foruten CAS er Air Interdict (AI) den andre metoden luftstyrker støtter landstyrker med bekjempelse av bakkemål. Forskjellen er grovt at i AI leter flyene etter mål selv, mens i CAS er det JTACs på bakken som støtter med ildledningen. Det gjør at piloten kan bruke mindre tid på å finne mål og mer tid på engasjering. CAS er en metode og en prosedyre, som gjør at man i utgangspunktet kan gjennomføre lufto...

Begrepsavklaring. Forfatteren ønsker å tydeliggjøre hva som legges i begrepene stress og utfordring for å sikre lik oppfatning og forståelse i oppgavens kontekst. Det vil også gjøres rede for hva forfatteren legger i begrepene in action og veisøker. Fenomenet stress er et begrep som kan tolkes ulikt og derav fremstå mindre konkret og generelt (Lazarus, 1966, s. 27). Studiet vil basere seg på Lazarus & ▇▇▇▇▇▇▇ sin definisjon av stress som innbefatter at individet opplever situasjonen som belastende når det oppstår en uoverensstemmelse mellom egne mestringsforutsetninger og belastningsfaktorer, dette illustreres følgelig: “Psychological stress is a particular relationship between the person and the environment that is appraised by the person as taxing or exceeding his or her resources and endangering his or her well-being” (1984, s. 19). Stress kan enten oppleves som belastende, eller som en utfordring. I motsetning til stress som oppleves som belastende, kan en utfordring oppleves som positiv i situasjonen man blir konfrontert med. Definisjonen på begrepet utfordring (“challenge”) fremhever at man ser på situasjonen med positive forventninger i form av iver og begeistring, hvorav man i dette møte ser potensialet for vekst eller gevinst (Lazarus & ▇▇▇▇▇▇▇, 1984, ss. 32-33).

Begrepsavklaring. I frykt for å mislede leseren vil jeg prøve å være tydelig på hvilke forskjeller som finnes innenfor verden av helikopter. Oppgavens målgruppe er i hovedsak fagmilitært personell eller personer med interesse for temaet. Jeg vil derfor ikke definere mye brukte fagmilitære uttrykk. For å klargjøre hva jeg drøfter i oppgaven må jeg i første omgang definere de ulike helikoptertypene. Ved starten av 1990-tallet undertegnet en rekke land fra Warsawapakten og NATO den mest omfattende nedrustningsavtalen som noen gang er inngått, CFE-avtalen (Skogan, Knudsen & Lundbo, 2022). CFE-avtalens begrepsapparat inneholder presise definisjoner på helikopterbegreper som jeg vil legge til grunn i denne oppgaven.

Begrepsavklaring. I følgende tekst presenterer vi to aktuelle begrep for vår undersøkelse. Disse begrepene er store, og vil bli brukt mye i oppgaven. Derfor ser vi det som nødvendig å avklare hva vi mener med dem. Definisjonene vi presenterer her er det vi i denne undersøkelsen bygger vår forståelse på.

Begrepsavklaring. Stress: «Begrepet stress er allment akseptert som en «spesifikk somatisk respons på skade eller fare for skade ved et bredt spekter av miljømidler, inkludert hendelser som har en psykologisk snarere enn en fysisk innvirkning» (Boe, 2019, s. 313). Med andre ord skriver ▇▇▇ at stress er en respons hos mennesket som oppstår når en eller annen form for skade har eller kan finne sted på et menneske. Det er lett å låse seg til at begrepet skade kan betyr en form for fysisk vold eller påkjenning. Derimot kan begrepet også bety, slik som ▇▇▇ beskriver, psykologisk skade som kan komme av alt fra en sosial opplevelse i et klasserom, til en traumatiserende hendelse i krig. Dermed kan en ut ifra denne definisjonen si at stress er en respons som vil finne sted i en rekke bestemte situasjoner. Det finnes mange definisjoner på stress, press og stressorer. En annen som er nokså vanlig og mye brukt definisjon på stress er «manglende overensstemmelse mellom individets mestringsevne og de utfordringene individet står overfor» (▇▇▇▇▇▇▇▇ & Kaufmann, 2009, s. 218). Dette er en simplere definisjon enn den overnevnte utledet av Boe i 2019, men den bidrar til forståelse ved å fokusere på situasjonen hvor stress finner sted, snarere enn selve responsen og dens bakgrunn hos mennesket. I denne sammenhengen kan det også nevnes at det som her beskrives som utfordringene, typisk omtales som stressfaktor eller stressor. Stressoren er altså faktoren som utløser stress hos mennesket. Det neste begrepet som må avklares er beslutning. «Det vi i teknisk forstand mener med begrepet beslutning, er den problemsituasjonen man står overfor når man skal velge et handlingsalternativ og må vurdere hvor godt et bestemt handlingsalternativ er.» (▇▇▇▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 214). Videre poengteres det at valgsituasjonen som en befinner seg i har preg av et dilemma.