Observasjon, intervjuer og lydopptak. Xxxxx & Xxxxxxxxx (2009) argumenterer for at i et kvalitativt forskningsintervju produseres kunnskapen sosialt. Det vil si at er foregår en interaksjon mellom intervjuer og intervjuperson. Videre sier de at produksjonen av data i et kvalitativt intervju er avhengig av intervjuerens ferdigheter og viktigheten av kunnskap om intervjutemaet for å kunne stille gode oppfølgingsspørsmål når intervjupersonen svarer på det som blir spurt om. For å finne ut hvilken didaktisk situasjon lærer og elev havnet i, når de jobbet innenfor tradisjonell undervisning eller modellering og for å se om der var noen forskjeller, var det nødvendig å intervjue informantene. Grunnen til dette er fordi da kom muligheten å avholde intervju med både lærer og elever, hvor en kunne stille spørsmål som fikk informantene til å tenke gjennom sin rolle og sine forventninger. Gjennom en sosial intervjuprosess, kan en stille spørsmål som gir presis informasjon og dersom en supplerer dette med god kunnskap om temaet, kan det stilles gode oppfølgingsspørsmål som kan hjelpe å understreke viktige poenger en er leter etter. Tjora (2010) legger frem at observasjonsstudier kan være lurt å gjennomføre fordi forskere gis tilgang til sosiale situasjoner som de selv ikke er involvert i eller har tolket. Videre argumenterer Xxxxx (2010) om at observasjon er den beste måten å skaffe kunnskap av intersubjektive konstruksjoner av virkeligheten, fordi man gjennom observasjon ikke har noe annet valg enn å «lytte til hva verden forteller oss». Ved intersubjektiv konstruksjon kan det menes tanker og handlinger som konstrueres av to eller flere subjekter i en situasjon. Videre var det også tjenlig med en observasjon i forkant av intervjuene, og dette var det to grunner til. Den første grunnen var at ved å stasjonere meg selv i klasserommet for observasjon, så ble elevene kjent med min tilstedeværelse. På denne måten kunne jeg på best mulig måte bli en naturlig del av klasserommet. Den andre grunnen var at ved å observere klassen i de to forskjellige undervisningsmetoden, så kunne dette hjelpe meg å se om elevene og lærer oppførte seg forskjellig innenfor tradisjonell undervisning og modellering. Til slutt kan det vel også nevnes at observasjonen var en av flere støtter for å lage en god intervjuguide, fordi jeg kunne mer klart se hva jeg var ute etter å spørre om. For å få frem svarene jeg trengte for å se forskjellen på didaktiske situasjoner i tradisjonell undervisning og modellering og for å se hvordan den did...
