Offentlige anskaffelser. Artikkel 6.1
Offentlige anskaffelser. Kommunen må følge lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift når det gjøres innkjøp. Lov om offentlige anskaffelser39 (heretter LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser40 (heretter FOA) får anvendelse når offentlige inngår kontrakter om levering av varer, tjenester, utførelse av bygge- og anleggsarbeider eller plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller overstiger kr. 100.000 ekskl. mva. Det følger av LOA § 1 at formålet med regelverket er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Videre skal regelverket bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. I LOA § 4 er det fastlagt flere grunnleggende krav og prinsipper som gjelder for alle anskaffelser: • Konkurranse - hovedregelen er at konkurranse skal avholdes. Dette gjelder alle anskaffelser som er omfattet av lov og forskrift; både over og under terskelverdiene. Kravet til konkurranse gjelder så langt det er mulig. • Likebehandling – innebærer at like situasjoner skal behandles likt, med mindre det er saklig og lovlig grunn for ikke å gjøre det. • Forutberegnelighet – noe forenklet innebærer prinsippet at leverandørene på ethvert stadium i en konkurranse skal ha kunnskap om hvordan anskaffelsesprosedyren skal gjennomføres. I praksis stiller dette krav til klarhet og struktur i informasjonen som kommuniseres til leverandørene.41 • Etterprøvbarhet – prinsippet om etterprøvbarhet skal ivareta leverandørenes rettsikkerhet og gjøre det mulig, både for leverandører og eventuelle tredjeparter, å sjekke om oppdragsgiver har fulgt reglene som gjelder for konkurransen og dermed har opptrådt på en måte som forvalter samfunnets ressurser effektivt. Prinsippet stiller særlige krav til dokumentasjon.
Offentlige anskaffelser. Ingen av GCCs medlemsstater er tilsluttet WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser («Government Procurement Agreement; GPA»), mens samtlige EFTA-stater er tilsluttet denne WTO-avtalen. Dette innebærer at GCCs medlems stater ikke hadde noen bindende forpliktelser for offentlige anskaffelser i forhold til EFTA-statene Da forhandlingene ble avsluttet 24. april 2008, hadde partene lykkes i å komme til enighet om regler for offentlige anskaffelser basert på GPA, men partene var ikke ferdig med å forhandle om de konkrete forpliktelser om terskelverdier, hvilke organer reglene gjelder for i de respektive land etc. Reglene gir garantier om åpenhet og reell konkur ranse for offentlige anbudskonkurranser og frem går i frihandelsavtalens kapittel 6. Partene ble enige om å fortsette forhandlingene om de kon krete forpliktelsene, med sikte på å inkludere offentlige forhandlinger i frihandelsavtalen. Disse forhandlingene ble avsluttet 23. mars 2009 og for handlingsresultatet fremgår av vedlegg XIII. Sluttresultatet er at EFTA-statene gir GCCs medlemsstater de vilkårene som EFTA-statene har bundet seg til i WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser, mens GCCs medlemsstater har et varierende forpliktelsesnivå som reflekterer hvor langt de respektive GCC medlemsstatene har åpnet for internasjonal anbudskonkurranse for offentlige anskaffelser. At GCC-medlemsstatene ikke har omfattende forpliktelser for fylkes- og kommunalt nivå, mens EFTA-statene også har fulle forpliktelser på fylkes- og kommunalt nivå har liten praktisk betydning ettersom de fleste GCC-med lemsstater ikke har så omfattende lokalt myndig hetsnivå som EFTA-statene. Et unntak er De for ente arabiske emirater, men der har ikke de føde rale myndigheter myndighet til å inngå forpliktel ser om offentlige anskaffelser for delstatene. Sluttresultatet vurderes som godt selv om EFTA-statenes forpliktelser generelt sett er langt mer omfattende enn for GCCs medlemsstater. Ter skelverdiene for Bahrain, De forente arabiske emi rater, og Oman ligger på nivå med EFTA-statenes. Terskelverdiene for Kuwait og Qatar ligger over de verdiene som EFTA-statene har, men ikke for bygg og anlegg, som regnes som blant de mest kommer sielt betydningsfulle områdene for offentlige anskaffelser. Det skal også bemerkes at GCCs medlemsstater gjør store offentlige anskaffelser, og selv om terskelverdiene ligger høyt for et land som Saudi-Arabia, kan forpliktelsene få kommersi ell betydning fordi det hist...
Offentlige anskaffelser. Innen feltet offentlige anskaffelser er rettskildebildet et helt annet enn innen entrepriseretten. Her finnes både lov og forskrift, og forarbeider til disse. I tilleg kommer direktivene fra EU som har dannet grunnlaget for regelverket. Utfordringen på dette feltet har vært å få håndhevet disse regler på en hensiktsmessig måte. Undersøkelser om hvordan håndhevelsessystemet i Norge fungerte for offentlige anskaffelser viste et stort behov for en alternativ tvisteløsningsmodell til ordinær domstolsbehandling. For å gi en raskere og rimeligere klagemulighet for leverandørene på et lavere konfliktnivå, besluttet derfor stortinget gjennom innføring av ny §7 a i lov om offentlige anskaffelser at det fra 2003 skulle opprettes en uavhengig klagenemd for offentlige anskaffelser (KOFA). Nemda er oppnevnt av Regjeringen og medlemmene består dels av uavhengige advokater og dels av ekspertise hentet fra domstolene og universitetet. Oppnevningen er basert på et fagelig grunnlag og med en sammensetning som sikrer teoretisk og praktisk erfaring og innsikt. I den enkelte sak deltar tre av nemdas medlemmer. De nærmere retningslinjer for tvisteløsning i Klagenemnda er gitt i en egen forskrift, klagenemndforskriften.4 Det følger av klagenemndforskriftens § 1 at Klagenemndas avgjørelser er rådgivende, men det forventes at den vil bli lagt til grunn i de fleste tilfeller. Klagenemndas kompetanse er videre begrenset til å avgjøre om lovens foreskrevne fremgangsmåte er fulgt, og nemnda uttaler seg som hovedregel ikke om eventuelle rettslige konsekvenser av brudd på anskaffelsesreglementet, jf 3 Se NOU 1997:21 kap. 11.2
Offentlige anskaffelser. I forhold til reglene om offentlige anskaffelser og anbudsretten generelt, er det spesielt likebehandlingsprinsippet som utmerker seg som det grunnleggende. Reglene er utformet for å tjene et formål, nemlig likebehandling av aktørene som deltar i en anbudskonkurranse utlyst av det offentlige. Dette gjelder både for samtlige tilbydere og offentlige instanser på EU-markedet. Grunnlaget for formålet er åpningen av markedet. Når alle aktørene har like forutsetninger og tilgang til det samlede markedet, skapes den bredeste konkurransen og dermed de beste varene/tjenestene til lavest mulig pris. Likebehanling tilsier at alle skal ha like muligheter for å bli antatt i konkurransen, og ingen form for diskriminering eller forskjellsbehandling er tillatt. Det er ut fra dette hensynet formet nye prinsipper, som regelen om forhanlingsforbud mellom partene, og prinsippet om forutberegnelighet for aktørene. Forhandlingsforbudet er for å unngå at partene lager avtaler som unngår konkurranse fra de andre aktørene. Prinsippet om forutberegnelighet er skapt for at alle aktørene i markedet skal kunne vite hvordan de vil bli vurdert, slik at det i praksis ikke dannes en (lokalkjent) gruppe som får et fortrinn i forhold til de andre. Videre spiller hensynene om gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet en samlet rolle for å opprettholde et åpent marked. Som et rammeverk har en forutsetningen om «god forretningsskikk» som et utslag av vanlige avtalerettslige prinsipper.
Offentlige anskaffelser. 1 Tiltak som tar sikte på å sikre rettferdig eller effektiv utskrivning eller inndrivelse av direkte skatter, omfatter tiltak en medlemsstat treffer i henhold til sin skatteordning som:
Offentlige anskaffelser. Artikkel 37
Offentlige anskaffelser. Moderniseringsreformen EØS: Direktiv om e-fakturering
Offentlige anskaffelser. Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i avtalens kapittel 6 og ved- legg XVII. Kapitlet er basert på den reviderte WTO-avtalen om offentlige innkjøp som trådte i kraft 6. april 2014. EFTA-statene er tilsluttet denne avtalen, mens Ecuador ikke er part. Dette inne- bærer at Ecuador ikke hadde noen bindende for- pliktelser på offentlige anskaffelser overfor EFTA- statene før denne frihandelsavtalen. Avtalen innebærer at EFTA-statene gir Ecuador tilsvarende vilkår som EFTA-statene har i WTO-avtalen om offentlige innkjøp, mens Ecuador gir et tilnærmet parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både med hensyn til hvilke opp- dragsgivere som er omfattet, terskelverdier og unntak. Ecuador har i en overgangsperiode på fem år noe høyere terskelverdier enn EFTA-sta- tene. Avtalen gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.
Offentlige anskaffelser. 1. Partene erkjenner betydningen av samarbeid for å få bedre innsikt i hverandres ordninger for offentlige anskaffelser og bedre adgangen til hverandres markeder, særlig for mikroleve- randører og små og mellomstore leverandø- rer. Når det gjelder Ecuador, omfatter mikroleverandører og små og mellomstore leverandører aktører i folke- og solidaritets- økonomien («Actores de la Economía Popular y Solidaria», AEPYS).