Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget Eksempelklausuler

Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget. Oppdragsgiver kan ved endringsordre pålegge Operatør endringer i kontraktutførelsen. Endringer må stå i sammenheng med det kontrakten gjelder, og ikke være av vesentlig annen art. Endringer kan gå ut på at Operatør skal yte noe i tillegg til eller istedenfor det avtalte, at deler av ytelsen skal utgå, eller at ytelsens karakter, kvalitet m.v. skal endres. Herunder kan en endring blant annet gå ut på:  permanent endring av ruteplan og antall avganger  endring i sambandets åpningstid  endring av overfartstrekning  midlertidig omdirigering av hensyn til trafikkavviklingen ved vegarbeid, ras, rasfare og lignende Oppdragsgiver har til enhver tid rett til å pålegge endringer i Oppdraget som ikke er vesentlige. Endringene Oppdragsgiver kan pålegge Operatøren kan gå ut på at Operatøren skal yte noe i tillegg eller i stedet for det avtalte, at ytelsens karakter, kvalitet, art eller utførelse skal endres eller at avtalte ytelser skal utgå. En endring må stå i sammenheng med det Kontrakten omfatter og ikke føre til at Oppdraget blir av vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte Oppdraget. Operatøren er innforstått med at det er vanskelig å forutse den teknologiske utviklingen i kontraktsperioden. Det påregnes at nåværende raske utvikling innen digitalisering av tjenester vil fortsette å øke i hastighet. Dette vil stille store krav til innovasjon i grensesnittet mellom Operatøren og Oppdragsgiver. Det kreves at Operatøren deltar aktivt både i innovasjonsprosesser og i implementasjon av nye løsninger for å møte de reisendes krav og forventninger. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kreve endringer i utførelsen av Oppdraget i lys av teknologisk utvikling, som vil bidra til en bedre oppnåelse av Kontraktens formål. Som følge av endret etterspørsel og/eller ny teknologi kan Oppdragsgiver redusere deler av Oppdraget for at det skal løses på en annen måte/med en annen teknologi f.eks. at deler av oppdraget skal utføres med selvkjørende fartøy. Særskilte reguleringer for enkelte kategorier av endringer i Kontrakten etter kontraktsinngåelsen, herunder endringer i godtgjørelsen, beskrives særskilt i punkt 1.7.7 (endring av materiell). Der annet ikke er angitt, gjelder bestemmelsene i dette punkt 1.7 også for denne kategorien. Endring i form av justering av Ruteproduksjon er uttømmende regulert i pkt. 1.7.1. Dersom en type endring kan gjennomføres med grunnlag i flere av Oppdragsgivers kontrakter, kan Oppdragsgiver velge å avholde en konkurranse mellom de ulike ...
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget. Oppdragsgiver kan ved endringsordre pålegge løyvehaver endringer i kontraktutførelsen og kreve endringer i vederlaget. Endringer må stå i sammenheng med det kontrakten gjelder, og ikke være av vesentlig annen art. Endringer kan gå ut på at løyvehaver skal yte noe i tillegg til eller istedenfor det avtalte, at deler av ytelsen skal utgå, eller at ytelsens karakter, kvalitet m.v. skal endres. Herunder kan en endring blant annet gå ut på - permanent endring av ruteplan og antall turer - endring av overfartstrekning - midlertidig omdirigering av hensyn til trafikkavviklingen ved vegarbeid, ras, rasfare og lignende
Sample 1Sample 2
Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget. Oppdragsgiver kan ved endringsordre pålegge Leverandøren endringer i kontraktutførelsen og kreve endringer i vederlaget. Endringer må stå i sammenheng med det kontrakten gjelder, og skal ikke være av vesentlig annen art. Endringer kan gå ut på at Leverandøren skal yte noe i tillegg til eller istedenfor det avtalte, at deler av ytelsen skal utgå, eller at ytelsens karakter, kvalitet m.v. skal endres. En endring kan blant annet gå ut på - permanent endring av ruteplan og antall turer - endring av overfartstrekning - midlertidig omdirigering av hensyn til trafikkavviklingen ved vegarbeid, ras, rasfare og lignende Inntil 15 % netto reduksjon av antall avganger i rutetilbudet skal kunne gjøres gjennom endringer. Reduksjon utover 15 % er å anse som en avbestilling etter punkt 9.1.
Sample 1
Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget. Oppdragsgiver kan ved endringsordre pålegge Operatør endringer i kontraktutførelsen. Endringer må stå i sammenheng med det kontrakten gjelder, og ikke føre til at Oppdraget blir av vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte. Endringer kan gå ut på at Operatør skal yte noe i tillegg eller i stedet for det avtalte, at ytelsens karakter, kvalitet, art eller utførelse skal endres eller at avtalte ytelser skal utgå. Herunder kan en endring blant annet gå ut på: • permanent endring av ruteplan og antall avganger • endring i sambandets åpningstid • endring av overfartstrekning • midlertidig omdirigering av hensyn til trafikkavviklingen ved vegarbeid, ras, rasfare og lignende
Sample 1
Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget. 38 5.4.2 Utformingen av endringsordre 38 5.4.3 Løyvehavers utførelsesplikt 38 5.4.4 Justering av vederlaget 39 5.4.5 Varsel om endringers konsekvenser for vederlaget 39 5.4.6 Varsel om endringers konsekvenser for oppstartstidspunktet 39 5.4.7 Løyvehavers plikt til å varsle når han mener en endring foreligger 40 5.4.8 Oppdragsgivers svar 40 5.4.9 Endring av lover og forskrifter mv 40 5.5.1 Løyvehavers kontraktbrudd 40 5.5.2 Retting av forholdet 41 5.5.3 Reklamasjon 41 5.5.4 Prisavslag og erstatning 41 5.5.5 Reservemateriell 41 5.5.6 Trekk for avgang som ikke er gjennomført og gjentatte forsinkelser 42 5.5.7 Billetteringskontroll 42 5.5.8 Forsinket oppstart 43 5.5.9 Tilbakeholdsrett ved kontraktbrudd 43 5.5.10 Trafikkstatistikk og regnskaper 43 5.5.11 Krav mot løyvehaverens underleverandører mm 43 5.6.1 Erstatning 44 5.6.2 Innstilling av sambandet 44 5.8.1 Avbestilling 44 5.8.2 Heving ved løyvehaverens mislighold 44 5.8.3 Heving ved oppdragsgivers mislighold 45 5.8.4 Registrering ved heving 45 5.8.5 Heving på grunn av konkurs eller insolvens hos løyvehaveren 45 5.8.6 Bortfall av løyve 45 5.9.1 Opsjon om forlengelse 46 5.9.2 Opsjon om tilleggsproduksjon 46 5.10.1 Minnelige løsninger 46 5.10.2 Verneting 46 VEDLEGG G AUTOPASS REGULATIV FOR FERJETAKSTER 56
Sample 1
Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget. 34 5.4.2 Utformingen av endringsordre 34 5.4.3 Løyvehavers utførelsesplikt 34 5.4.4 Justering av vederlaget 35
Sample 1

Related to Oppdragsgivers rett til å foreta endringer av oppdraget

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.