Oppfølging og andre forpliktelser etter konvensjonen. Konvensjonens art. 3, 4 og 5 stiller visse supplerende krav til ratifise- rende stater, men gir dem samtidig en større skjønnsmargin enn det art. 2 gjør. Art. 3 forutsetter at arbeidsklausulen sikrer ”fair and reasonable conditions of health, safety and welfare for the workers concerned”. I motsetning til art. 2 har art. 3 bare anvendelse dersom bestemmelser ikke finnes i lov, tariffavtaler eller voldgiftskjennelser (”are not al- ready applicable in virtue of national laws or regulations, collective agreement or arbitration award”).90 Her er det tilstrekkelig at nasjo- nale reguleringer har anvendelse også ved offentlige kontrakter; det stilles ikke bestemte krav til nivå eller likhet på standardene. I dag har langt de fleste stater lovgivning som trer i stedet for konvensjonens krav, jf. General Survey 2008,91 og en naturlig slutning er at bestem- melsen i art. 3 har utspilt sin rolle for EU/EØS-land ettersom det finnes omfattende minimumsharmonisering når det gjelder HMS- krav.92 Artikkel 4(a) skal sikre at alle berørte personer er kjent med de kravene som gjelder, ved at de blir gjort kjent med gjeldende lover og regler. De reglene som gjelder, skal dessuten angi hvem som er ansvarlig for overholdelse av regelverket, og arbeidstakerne skal in- 90 Labour clauses in public contracts, ILC 97th session, 2008, Report III, s. 46.
