Oppgaver og øvelser Eksempelklausuler

Oppgaver og øvelser. I oppgaver og øvelser skal det fokusere på det som er mest aktuelt for kursets deltakere og sammenhengen kurset inngår i. For opplæring av innsatspersonell er målet at deltakerne gjennom oppgaver og øvelser skal få grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i bruk av ulike utstyrstyper. Etter fullført kurs skal deltakerne - ha grunnleggende ferdigheter i bruk av sambandsutstyr - kunne utføre arbeidsoperasjoner ved bruk av ulike typer utstyr etter tildelt arbeidsordre
Oppgaver og øvelser. I oppgaver og øvelser skal det fokusere på det som er mest aktuelt for kursets deltakere og sammenhengen kurset inngår i. Etter fullført kurs skal deltakerne - ha gode ferdigheter i bruk av sambandsutstyr - ha grunnleggende ferdigheter i bruk av aktuelt utstyr for håndtering av akutt forurensning - ha grunnleggende ferdigheter for å kunne fylle rollen som lagleder - kunne løse relevante oppgaver ved hjelp av grunnleggende kunnskaper de har tilegnet seg i løpet av kurset For kurs i skadestedsledelse på land henvises det til Norges brannskoles utdanning av brannmannskaper gjennom kursene: - beredskapsutdanning trinn 2 - beredskapsutdanning trinn 3 - kurs i skadestedsledelse på land (SKL land) - lederkurs i kjemikalievern For at opplæringen skal kvalifisere til aktuelle roller innen håndtering av akutt forurensning som beskrevet i forurensningsloven, må aktører som tilbyr kurset, sørge for at opplæringen foregår i samsvar med gjeldende læreplan. Læreplanen skal til enhver tid være tilgjengelig på Kystverkets hjemmesider. Aktuelle læresteder må ha tilfredsstillende lokaler og utstyr for å kunne gjennomføre kurset i tråd med målene i læreplanen. Under opplæring og øvelser må kursdeltakernes sikkerhet ivaretas etter gjeldende regelverk.
Oppgaver og øvelser. I oppgaver og øvelser skal det fokusere på det som er mest aktuelt for kursets deltakere og sammenhengen kurset inngår i. Etter fullført kurs skal deltakerne - kunne kartlegge strandområder med tanke på mulig forurensning - kunne utarbeide en plan for en strandaksjon - kunne utarbeide en plan for strandrensing - ha grunnleggende ferdigheter for å kunne fylle rollen som skadestedsleder ved kyst og på strand For at opplæringen skal kvalifisere til aktuelle roller innen håndtering av akutt forurensning som beskrevet i forurensningsloven, må aktører som tilbyr kurset, sørge for at opplæringen foregår i samsvar med gjeldende læreplan. Læreplanen skal til enhver tid være tilgjengelig på Kystverkets hjemmesider. Aktuelle læresteder må ha tilfredsstillende lokaler og utstyr for å kunne gjennomføre kurset i tråd med målene i læreplanen. Under opplæring og øvelser må kursdeltakernes sikkerhet ivaretas etter gjeldende regelverk.
Oppgaver og øvelser. I oppgaver og øvelser skal det fokusere på det som er mest aktuelt for kursets deltakere og sammenhengen kurset inngår i. Etter fullført kurs skal deltakerne - ha gode ferdigheter i bruk av sambandsutstyr - ha grunnleggende ferdigheter i bruk av aktuelt utstyr for håndtering av akutt forurensning - ha trening i å planlegge og gjennomføre aksjoner mot akutt forurensning på sjø og hav - ha grunnleggende ferdigheter for å kunne fylle rollen som skadestedsleder på sjø og hav
Oppgaver og øvelser. I oppgaver og øvelser skal det fokusere på det som er mest aktuelt for kursets deltakere og sammenhengen kurset inngår i. Mål for øvelse, del 1: Deltakerne skal få en innføring i å utarbeide ordrer basert på det scenarioet som presenteres. Etter gjennomført øvelse skal deltakerne - være kjent med øvrige deltakere i egen gruppe - kjenne til hovedinnholdet i den enkelte stabsfunksjons viktigste bidrag til utarbeiding av første ordre - kunne utarbeide en samlet plan for aksjonering mot akutt forurensning Mål for øvelse, del 2: Øvelsen bygger på kunnskaper deltakerne har fått gjennom kurset og gruppediskusjoner. Etter gjennomført øvelse skal deltakerne - kunne utarbeide ordrer som skal benyttes eller testes ut i en øvelse - ha erfart hvordan press under planarbeidet påvirker det endelige dokument Mål for øvelse, del 3: Deltakerne skal få kjennskap til samhandling i egen stab, samband med aksjonsorganisasjonen og med omverdenen. Etter gjennomført øvelse og evaluering av denne skal deltakerne - kunne fylle aktuelle ledelses- og stabsfunksjoner under aksjoner mot akutt forurensning - kunne aksjonere i henhold til utarbeidet ordre og justere aksjoneringen på bakgrunn av utviklingen av situasjonen - ha fått oversikt over ulike aktørers mulige bidrag i en aksjon mot akutt forurensning - ha fått innsikt i behovet for samhandling innad i staben For at opplæringen skal kvalifisere til aktuelle roller innen håndtering av akutt forurensning som beskrevet i forurensningsloven, må aktører som tilbyr kurset, sørge for at opplæringen foregår i samsvar med gjeldende læreplan. Læreplanen skal til enhver tid være tilgjengelig på Kystverkets hjemmesider. Aktuelle læresteder må ha tilfredsstillende lokaler og utstyr for å kunne gjennomføre kurset i tråd med målene i læreplanen. Under opplæring og øvelser må kursdeltakernes sikkerhet ivaretas etter gjeldende regelverk.
Oppgaver og øvelser. I oppgaver og øvelser skal det fokusere på det som er mest aktuelt for kursets deltakere og sammenhengen kurset inngår i. Etter fullført kurs skal deltakerne … Ev. beskrivelse av oppgaver og øvelser.

Related to Oppgaver og øvelser

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: