Opplegget videre. I kapittel 2 skal jeg gi en innføring i innholdet i de norske reglene og hvordan de forholder seg til tje- nestereglene og utsendingsdirektivet. Denne delen av avhandlingen er i stor grad deskriptiv. I kapittel 3 undersøker jeg hvordan de vilkårene som de to forskriftene pålegger norske vertsbedrifter å sikre forholder seg til hjemmelskravene i EØS-retten. Norsk rett regulerer bare plikter og setter således ikke hjemmelskrav for at norske vertsbedriften skal kunne sette lønnsvilkår overfor sine leverandører. Dermed er det mest naturlig først å redegjøre for hjemmelskravene som følger av utsendingsdirektivet og tjenestereglene, for så å innpasse de norske reglene i den rammen som er etablert. De mest interes- sante problemstillingene i dette kapittelet er knyttet til utvidelsen i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår til å anvende satser i landsomfattende avtaler i mangel på en allmenngjort tariffsats. I kapittel 4 kommer derimot Xxxxxxxxxxxxx kompetanse og praksis etter allmenngjøringsloven i sen- trum. Tariffnemnda har kompetanse til å foreta et utvalg av hvilke vilkår som skal allmenngjøres og til å bestemme beskyttelsesnivå. I kapittel 4 undersøker jeg hvordan Xxxxxxxxxxxx skal utøve denne kompetanse. Da tar jeg utgangspunkt i allmenngjøringslovens regler og tolker dem i lys av de relevan- te EØS-reglene i utsendingsdirektivet og tjenestereglene. Et sentralt tema i dette kapittelet er lønnsbe- grepet som Xxxxxxxxxxxxx kompetanse er knyttet til både i allmenngjøringsloven og utsendingsdirek- tivet.
Opplegget videre. I neste delkapittel tas det sikte på en fremstilling av de særlige faktiske forhold knyttet til offentlige anskaffelser av konsulenttjenester, slik som konsulentens rolle i byggeprosessen, kort om anskaffelsesprosessen og anskaffelsesformer, kontraktsformer og aktuelle standardkontrakter, konsulentkontrakters spesielle karakter, og konkurransegrunnlagets oppbygging og rolle som tolkningsdata. I 1.3 vil det rettslige utgangspunktet man har i skillet mellom anbudsrett og kontraktsrett kort beskrives. I tillegg vil det gjøres noen oppgavetekniske avgrensinger av hensyn til begrensninger i omfanget på oppgaven samt noen terminologiske avklaringer. I de to neste delkapitlene vil det redegjøres for henholdsvis endringsbegrepet/endringens karakter og rettskildebildet. I kapittel 2 vil det først og fremst gjøres rede for prinsippene for fastlegging av kontraktsytelsens omfang, og dessuten betydningen av atferdsnormer knyttet til oppdragsgiver for omfanget av kontraktens forpliktelser som er nært beslektet med de formelle endringene. Kapittel 3 inneholder en drøftelse av adgangen til å foreta endringer i kontraktens realytelse der kontrakten er inngått etter offentlig anbudskonkurranse. Endringer i kontraktbetingelser eller kontraktens aktører vil ikke bli behandlet, med få unntak. Avslutningsvis vil jeg i kapittel 4 komme med en oppsummering og noen avsluttende betraktninger rundt oppgavens tema.
Opplegget videre. I det følgende skal jeg under pkt. 2 gi en fremstilling av avtalebegrepets kvalitative og kvantitative innhold, før det skal gis en kort presentasjon av det personelle kravet i § 3-8 (pkt. 3). Under de neste tre punktene skal jeg ta for meg transaksjonstypene erverv av egne aksjer (pkt. 4), utbytte- og gaveutdelinger (pkt. 5), samt selskapets kreditt og sikkerhetsstillelse (pkt. 6). Til slutt kommer en rettspolitisk vurdering av bestemmelsen.