Tema Eksempelklausuler

Tema. I kontraktsretten er to grunnleggende prinsipper bestemmende for kontraktgjennomføringen. Dette er prinsippet om at avtaler skal holdes, og prinsippet om avtalefrihet. Prinsippet om at avtaler skal holdes innebærer at kontrakter skal gjennomføres etter sitt innhold. Prinsippet om avtalefrihet medfører at partene, der det dreier seg om inngåtte kontrakter, til enhver tid fritt kan bestemme hva kontrakten heretter skal gå ut på. Private parter antas å være rasjonelle aktører som handler i egeninteresse. Dette gir grunnlag for en presumsjon for at avtalefriheten leder til optimale løsninger som begge parter er tjent med. Avtalefriheten gir også mulighet til å foreta kontraktendringer underveis i kontraktforlø- pet. Denne muligheten til å tilpasse kontrakten endrede omstendigheter og behov, sikrer at også kontraktens endelige resultat blir optimalt. Siden offentlige aktører ikke bruker «egne», men «våre» (skattebetalernes) penger, mangler disse insentivene til å handle forretningsmessig fornuftig. Dermed forsvinner noe av grunnla- get for presumsjonen for at avtalefrihet leder til optimale løsninger.1 EØS-avtalen forplikter offentlige myndigheter til å sørge for at det ikke finnes hindre for fri flyt av varer og tjenester. Dette krever likebehandling av aktører og gjennomsiktighet i an- skaffelsesprosedyrene. Det offentliges skjønnsutøvelse i forbindelse med anskaffelser utgjør en risiko for at disse kravene ikke blir fulgt. Dette er noe av bakgrunnen for at offentlige aktørers avtalefrihet ved anskaffelser begrenses. 2 Avtalefriheten er for det første begrenset når det gjelder valg av kontraktspart. Reglene for offentlige anskaffelser krever at oppdrag og anskaffelser konkurranseutsettes. Vinneren av konkurransen er den som krever lavest vederlag, eller, der dette er tildelingskriteriet, den som gir det tilbudet som er mest økonomisk fordelaktig.3 Disse reglene ville vært uten innhold hvis den endelige kontraktoppfyllelsen ikke samsvarte med det som ble forutsatt under konkurran- sen. Avtalefriheten må derfor begrenses når det gjelder mulighet til å endre kontrakten etter tildeling. Også for offentlige oppdragsgivere kan det være nødvendig å tilpasse kontrakten til endrede omstendigheter og behov. Endringsadgangen kan derfor ikke være helt avskåret. Den må være vid nok til å håndtere behovet for endring, men begrenset slik at anskaffelsesreglenes formål opprettholdes.
Tema. Med utgangspunkt i avtalen skal kommunene få et tilbud om kunnskap og mulighet for erfaringsutveksling om temaer som er aktuelle ved kommunesammenslåing. Det er naturlig å ta utgangspunkt i arbeidsgiverrelaterte spørsmål, men andre tema kan også være aktuelle. Tilbudet skal tilpasses deltakernes behov. Partene skal i fellesskap bidra med innspill til tema, problemstilling og innhold i programmet.
Tema. Porsgrunn Utvikling AS har bedt oss vurdere forholdet mellom en privatrettslig avtale om veiformål og offentlig reguleringsformål for veien. Bakgrunnen er at Porsgrunn Utvikling har inngått opsjonsavtale med Porsgrunn kommune om kjøp av ca. 4,2 dekar eiendom til boligformål. Det må opparbeides atkomstvei ved utvidelse av gangsti som i dag er ca. fire meter bred. Porsgrunn Utvikling har kjøpt to meter stripe langs traseen fra naboeiendom (gbnr. 200/19), slik at atkomstvei kan opparbeides med seks meter bredde. Porsgrunn kommune er også part i avtalen med gbnr. 200/19. Eier av en naboeiendom (gbnr. 200/4010) har motsatt seg at traseen reguleres til atkomstvei, begrunnet med at det i år 2000 ble inngått avtale om makeskifte mellom Porsgrunn kommune og gbnr. 200/19. Eier av gbnr. 200/4010 har pekt på at det i makeskiftavtalen er fastsatt at traseen skal være gangsti. Spørsmålet er derfor om en privatrettslig avtale om bruksformål begrenser kommunens mulighet til å regulere traseen til atkomstvei i reguleringsplan. Vår klare konklusjon er at reguleringsmyndighet ikke påvirkes av privatrettslige avtaler om bruksformål til eiendom. Det er derfor unødvendig å tolke hvilke rettigheter og plikter den private avtalen mellom Porsgrunn kommune og gbnr. 200/19 gir avtalepartene. I notatets punkt 3 skal vi likevel kort peke på noen rent privatrettslige forhold som kan ha interesse når Porsgrunn Utvikling senere skal bygge boliger iht. reguleringsplanen.
Tema. 1. Lovverk som regulerer ansettelsesforholdet – arbeidsavtalens plass
Tema. Hvilke lønnsvilkår vertsstaten kan stille for utsendte arbeidstakere har blitt aktualisert etter hvert som EU har ekspandert geografisk. Stater med markert lavere lønnsstandarder enn Norge har blitt en del av fellesskapet. Når arbeidstakere fra slike land sendes til Norge og avlønnes etter hjemlandets regler vil utsenderbedriften kunne tilby billigere tjenester enn norske aktører. Dette skaper tøff konkurranse for norske bedrifter. Samtidig kan de utsendte arbeidstakerne komme i en situasjon hvor de må betale norske priser med eksempelvis en romansk lønn. De kan få problemer med å møte sine grunnleggende behov. Slike ar- beidstakere kan potensielt danne en underklasse, og de lavere lønningene vil legge press på det gene- relle lønnsnivået i Norge. Dette fenomenet betegnes gjerne som sosial dumping. Selv om sosial dum- ping ikke et entydig begrep er det ganske god dekning for å hevde at det må foreligge "kvalifisert av- vik" mellom lønnsvilkårene utsendte og andre arbeidstakere har for å betegne situasjonen som sosial dumping.1 Behovet for å verne det norske lønnssystemet og norske bedrifter har vokst som følge av økning i an- tallet utsendte arbeidstakere fra lavkostnadsland. Faren for sosial dumping har også blitt mer reell og påtrengende. Mot disse nasjonale interessene står hensynet til utsenderbedriften som ønsker å kunne operere på det norske markedet og tjene penger her. Integrasjonsprosessen i EØS har resultert i at ad- gangen til å verne om nasjonale interesser blir møtt med en plikt til samtidig å overholde stadig mer presise og dynamiske fri flyt prinsipper som verner utsenderbedriften. Motsetningene har blitt mer markerte. Temaet for denne avhandlingen er å beskrive og analysere det norske regelverket som regulerer hvilke lønnsvilkår utsendte arbeidstakere i Norge skal ha.
Tema. Igangsettende spørsmål. • Bakgrunn for valg av: studiet, • Kjennetegn på ideal lærer fra egen skoletid • A. Erfaringer med de 1,5 første årene av studiet ? Eks. ? • B. Kan du fortelle om dine erfaringer/opplevelser fra studiet ? • Er det en situasjon/situasjoner du husker spesielt godt fra studiet? 1) hva er likt med tidligere erfaringer fra skolen- kontra 2) forskjellig . Tema A Ulike former for samspill mellom aktørene • Situasjoner hvor du er sammen med - faglærerne –Eks? 1. Første, andre og tredje semester - praksislærerne i – ii første og andre praksisperiode - praksislærerne og faglærerne i – ii - elevene i – ii • Situasjoner du er sammen med studenter Tema B Situasjoner:• der utdanningen har inspirerte deg til å tenke på en ny måte? Eks? 1) muligheter - 2) hindringer, 3) behov for kunnskapsutvikling? • der du fikk muligheter til å prøve ut noe nytt? • Forsøk med punktpraksis og historiske spill • Dersom du kunne forandre noe, hva ville det ha vært? Endring av handlingsforløp og vaner Tema C Emosjoner Forventninger • Hva har utdanningen betydd for deg hittil ? • Situasjoner i prosjektet som har ført til frustrasjoner, eks.? • hvor prosjektet ga inspirasjon/overskudd, eksempel? • hvor samarbeidet var av betydning for å møte nye utfordring, eks? 1) støtte/omsorg? 2) råd/ ideer? 3) teamfølelse? • hva er det som a) inspirerer, b) frustrerer deg når du er sammen med elevene? • Hva slags forventninger har du til kommende yrkeskarriere? Avslutning • Annet du ønsker å fortelle? • Oppsummering Til aktuelle informanter Dato: 28.08.08 Besøksadresse: Gimlemoen 25 A Direkte: 38 14 13 68 Saken gjelder avtale om bruk av datamaterialet i doktorgradsprosjektet
Tema. Tema for denne oppgaven er klarhetskravet i standardvilkår i avtaler mellom forbrukere og næringsdrivende. Et krav til klare og forståelige skriftlige avtalevilkår ("klarhetskravet") følger av direktiv 93/13/EØF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler ("forbrukeravtaledirektivet") ar- tikkel 4 nr. 2 og artikkel 5 første punktum. Direktivet gjelder avtaler som ikke har vært gjen- stand for individuell forhandling mellom næringsdrivende og forbrukere – typisk standardvil- kår.1 Direktivets kjerne er at EU- og EFTA-statene (de EFTA-statene som er med i EØS) skal fastsette at urimelige kontraktsvilkår ikke binder forbrukerne.2 Norge har vært bundet av direktivet siden 1994.3 Ved implementeringen i norsk rett var opp- fatningen at avtaleloven § 36 ga forbrukeren like godt – og i noen tilfeller bedre vern – enn direktivet.4 Gjennomføringen skjedde derfor ved små presiseringer av bruken av avtaleloven § 36, nedfelt i avtaleloven § 37.5 Direktivets klarhetskrav ble ikke lovfestet i norsk rett. Det skyldes trolig en oppfatning av at klarhetskravet ikke hadde selvstendig betydning utover å fungere som en innledning til tolk- ningsregelen i artikkel 5 annet punktum.6 Tolkningsregelen i artikkel 5 annet punktum ble an- sett å ha sin parallell i den norske avtalerettslige "uklarhetsregelen", men ble av hensynet til nordisk rettsenhet lovfestet i avtaleloven § 37 første ledd nummer 3.7 Lovgiver har nok likevel ment å lage fullstendig rettsharmoni, slik at klarhetskravet må ansees som gjennomført og norske bestemmelser må tolkes i samsvar med direktivet.8 Siden gjennomføringen har EU-domstolen avsagt 128 dommer om direktivet, og de siste 20 årene har det fulgt klart av EU-domstolens praksis at nasjonale domstoler plikter å håndheve 1 Forbrukeravtaledirektivet artikkel 1 nr. 1 og artikkel 3 nr. 1 og nr. 2. 2 Dette følger av direktivets artikkel 6 nr. 1. Se også Giertsen (2014) s. 206 og Woxholt (2021) s. 347. 3 Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 7/94 av 21. mars 1994.
Tema. Tema i denne avhandlingen er reglene rundt konkursboets rettigheter og plikter ved inntreden i husleieavtaler etter deknl. § 7-10. I sammenheng med § 7-10 vil også den generelle regelen om boets inntredelsesrett i skyldnerens avtaler, jf. deknl. § 7-3 og boets ekstraordinære oppsigelsesadgang, jf. deknl § 7-6 bli behandlet. I forhold til rådighetsspørsmålet og boets adgang til å abandonere hvor boet ikke ønsker å fortsette leieforholdet, samt bostyrers oppgaver og legitimasjon, vil også enkelte av konkurslovens bestemmelser behandles nærmere. Konkurs- og dekningsretten er hovedsakelig hjemlet i konkursloven og dekningsloven som i det videre vil forkortes til kkl. og deknl.
Tema. Utkast til «Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» i NORCE. Dokumenter lagt frem i forkant av drøftingene • Utkast til «Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» ble oversendt fagforeningene 17.01.2022 og tatt opp i møte med fagforeningene 21.01.2022. Da noen av de tillitsvalgte ikke hadde fått sett gjennom utkastet, ble vi enige om at fagforeningene ga innspill skriftlig innen 26.01.2022 • «Tilbakemelding fra tillitsvalgte på Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» ble oversendt NORCE 26.01.2022. • Svar på «Tilbakemelding fra tillitsvalgte på Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» ble oversendt fagforeningene 01.02.2022.

Related to Tema

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess 63.1. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. a) Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell Beskrivelse *** a) Omfatter fjerning og flytting til ny plass. Materiell som ikke gjennbrukses skal deponering til godkjent mottaksplass.15.43 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell Beskrivelse *** Riving fordelt på skilt, stolpe, mast og fundament til disse. 15.4300 Felleskostnader/ Gjelder alle soner Sone0 Riving av vegvisningsskilt/serviceskilt med varierende tekst og symbol for flytting *** Spesiell Beskrivelse ***a) omfatter også oppmontering på ny posisjon. 15.4301 Felleskostnader/ Gjelder alle soner Sone0 Riving av normerte skilt og underskilt i 800- serien for flytting til ny plass *** Spesiell Beskrivelse ***a) omfatter også oppmontering på ny posisjon. 15.4302 Felleskostnader/ Gjelder alle soner Sone0 Riving 2'' og 3'' stolper- flytting til ny plass *** Spesiell Beskrivelse ***a) omfatter også oppmontering på ny posisjon. stk 30 stk 30 stk 25 Prosjekt: Skiltkontrakt Trøndelag 2020-2025 Side D1-6 Hovedprosess 1: UNDERBYGNING - Prosjektering og bygging

  • Deltid Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

  • Avtalens parter Helse Midt-Norge RHF signerer rammeavtalen på vegne av følgende juridiske enheter, heretter benevnte som Kunde(n) eventuelt Oppdragsgiver: Helse Midt-Norge RHF (HMN), org. nr. 983 658 776 Helse Møre og Romsdal HF (HMR), org. nr. 997 005 562 Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), org. nr. 983 974 791 St. Olavs hospital HF (STO), org. nr. 883 974 832 Hver Kunde er juridisk og økonomisk ansvarlig for avrop foretatt i henhold til denne avtalen. Dersom det i avtaleperioden skjer en omstrukturering av foretakene, jf. § 50 i Helseforetaksloven, vil deres rettsetterfølger kunne benytte avtalen. Det samme gjelder dersom det i avtaleperioden etableres foretak/selskap eid av Kunden. Sykehusinnkjøp HF er avtaleforvalter på vegne av kundene. Leverandør kan ikke overdra sine rettigheter og plikter etter avtaleinngåelse uten Kundens skriftlige samtykke. Slikt samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.

  • Lovvalg Avtalen er underlagt norsk rett.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.