Tema Eksempelklausuler

Tema. Med utgangspunkt i avtalen skal kommunene få et tilbud om kunnskap og mulighet for erfaringsutveksling om temaer som er aktuelle ved kommunesammenslåing. Det er naturlig å ta utgangspunkt i arbeidsgiverrelaterte spørsmål, men andre tema kan også være aktuelle. Tilbudet skal tilpasses deltakernes behov. Partene skal i fellesskap bidra med innspill til tema, problemstilling og innhold i programmet.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Tema. Avhandlingens tema er forholdet mellom det offentliges rolle som myndighet og som kontrakts- part i kontrakter om drift av riksvegfergesamband. Det offentlige inngår stadig kontrakter om innkjøp av varer og tjenester fra private tilbydere. Felles for noe av disse kontraktene er at det offentlige er kontraktspart og myndighet, slik at det ikke alltid er klart hvilen «hatt» det offentlige bærer. I fergekontraktene tilspisses dette proble- met. Fergedriftskontraktene for riksvegsamband inngås mellom Statens vegvesen og et rederi som etter søknad om konsesjon/løyve gis rett og plikt til å trafikkere sambandet. Det er Statens veg- vesen som tildeler løyvene, og rettsforholdet mellom rederiet og Vegvesenet har slik et dobbelt grunnlag – en konsesjon og en kontrakt. Dette doble grunnlaget innebærer at både Vegvesenet og rederiet i kontraktstiden har to roller: som konsesjonsmyndighet og konsesjonshaver, og som kontraktspart og kontraktspart. Denne sammenblandingen av offentligrettslige og privatretts- lige virkemidler og roller gjør at forholdets rettslige identitet kan fremstå som uklart. Ett spørs- mål er om rettsforholdet er forvaltningsrettslig, kontraktsrettslig eller en mellomform. Et annet er hvor fritt Vegvesenet kan å veksle mellom rollen som kontraktsmotpart og rollen som myn- dighetsorgan. Kontraktsforholdet mellom Vegvesenet og fergeselskapet varer normalt mellom åtte og ti år. Som i lengevarende kontrakter flest, kan kontraktens opprinnelige løsninger gjennom årene lett vise seg mindre egnede eller ønskelige. Fergekontraktene gjelder utførelse av en transporttje- neste på vegne av det offentlige, og hovedformålet er å sikre allmennheten et pålitelig og til- fredsstillende samferdselstilbud i samsvar med politisk fastsatte mål. Politikken kan endres gjennom årenes løp, og det samme kan transportbehovet. Dermed oppstår det i utgangspunktet en spenning mellom hensynet til det offentliges prioriterings- og reguleringsfrihet og hensynet til fergeselskapets behov for sikkerhet og forutberegnelighet for sine investeringer. Et hoved- spørsmål er i hvilken grad fergekontraktene balanserer disse hensynene. Kontraktene som benyttes i fergesektoren er på flere punkter vesentlig inspirert av kontrakter utviklet for bygge- og tilvirkningsprosjekter. Særlig gjelder dette de kontraktbestemmelsene som denne avhandlingen vier mest oppmerksomhet – bestemmelsene om endringsarbeid og myndighetskrav. Anvendelsen av disse kontraktenes mekanismer på fergekontrakter, gir mu-...
Sample 1
Tema. Tema i denne avhandlingen er reglene rundt konkursboets rettigheter og plikter ved inntreden i husleieavtaler etter deknl. § 7-10. I sammenheng med § 7-10 vil også den generelle regelen om boets inntredelsesrett i skyldnerens avtaler, jf. deknl. § 7-3 og boets ekstraordinære oppsigelsesadgang, jf. deknl § 7-6 bli behandlet. I forhold til rådighetsspørsmålet og boets adgang til å abandonere hvor boet ikke ønsker å fortsette leieforholdet, samt bostyrers oppgaver og legitimasjon, vil også enkelte av konkurslovens bestemmelser behandles nærmere. Konkurs- og dekningsretten er hovedsakelig hjemlet i konkursloven og dekningsloven som i det videre vil forkortes til kkl. og deknl.
Sample 1
Tema. Hvilke lønnsvilkår vertsstaten kan stille for utsendte arbeidstakere har blitt aktualisert etter hvert som EU har ekspandert geografisk. Stater med markert lavere lønnsstandarder enn Norge har blitt en del av fellesskapet. Når arbeidstakere fra slike land sendes til Norge og avlønnes etter hjemlandets regler vil utsenderbedriften kunne tilby billigere tjenester enn norske aktører. Dette skaper tøff konkurranse for norske bedrifter. Samtidig kan de utsendte arbeidstakerne komme i en situasjon hvor de må betale norske priser med eksempelvis en romansk lønn. De kan få problemer med å møte sine grunnleggende behov. Slike ar- beidstakere kan potensielt danne en underklasse, og de lavere lønningene vil legge press på det gene- relle lønnsnivået i Norge. Dette fenomenet betegnes gjerne som sosial dumping. Selv om sosial dum- ping ikke et entydig begrep er det ganske god dekning for å hevde at det må foreligge "kvalifisert av- vik" mellom lønnsvilkårene utsendte og andre arbeidstakere har for å betegne situasjonen som sosial dumping.1 Behovet for å verne det norske lønnssystemet og norske bedrifter har vokst som følge av økning i an- tallet utsendte arbeidstakere fra lavkostnadsland. Faren for sosial dumping har også blitt mer reell og påtrengende. Mot disse nasjonale interessene står hensynet til utsenderbedriften som ønsker å kunne operere på det norske markedet og tjene penger her. Integrasjonsprosessen i EØS har resultert i at ad- gangen til å verne om nasjonale interesser blir møtt med en plikt til samtidig å overholde stadig mer presise og dynamiske fri flyt prinsipper som verner utsenderbedriften. Motsetningene har blitt mer markerte. Temaet for denne avhandlingen er å beskrive og analysere det norske regelverket som regulerer hvilke lønnsvilkår utsendte arbeidstakere i Norge skal ha.
Sample 1
Tema. Utkast til «Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» i NORCE. Dokumenter lagt frem i forkant av drøftingene • Utkast til «Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» ble oversendt fagforeningene 17.01.2022 og tatt opp i møte med fagforeningene 21.01.2022. Da noen av de tillitsvalgte ikke hadde fått sett gjennom utkastet, ble vi enige om at fagforeningene ga innspill skriftlig innen 26.01.2022 • «Tilbakemelding fra tillitsvalgte på Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» ble oversendt NORCE 26.01.2022. • Svar på «Tilbakemelding fra tillitsvalgte på Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» ble oversendt fagforeningene 01.02.2022.
Sample 1
Tema. Tema for denne oppgaven er klarhetskravet i standardvilkår i avtaler mellom forbrukere og næringsdrivende. Et krav til klare og forståelige skriftlige avtalevilkår ("klarhetskravet") følger av direktiv 93/13/EØF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler ("forbrukeravtaledirektivet") ar- tikkel 4 nr. 2 og artikkel 5 første punktum. Direktivet gjelder avtaler som ikke har vært gjen- stand for individuell forhandling mellom næringsdrivende og forbrukere – typisk standardvil- kår.1 Direktivets kjerne er at EU- og EFTA-statene (de EFTA-statene som er med i EØS) skal fastsette at urimelige kontraktsvilkår ikke binder forbrukerne.2 Norge har vært bundet av direktivet siden 1994.3 Ved implementeringen i norsk rett var opp- fatningen at avtaleloven § 36 ga forbrukeren like godt – og i noen tilfeller bedre vern – enn direktivet.4 Gjennomføringen skjedde derfor ved små presiseringer av bruken av avtaleloven § 36, nedfelt i avtaleloven § 37.5 Direktivets klarhetskrav ble ikke lovfestet i norsk rett. Det skyldes trolig en oppfatning av at klarhetskravet ikke hadde selvstendig betydning utover å fungere som en innledning til tolk- ningsregelen i artikkel 5 annet punktum.6 Tolkningsregelen i artikkel 5 annet punktum ble an- sett å ha sin parallell i den norske avtalerettslige "uklarhetsregelen", men ble av hensynet til nordisk rettsenhet lovfestet i avtaleloven § 37 første ledd nummer 3.7 Lovgiver har nok likevel ment å lage fullstendig rettsharmoni, slik at klarhetskravet må ansees som gjennomført og norske bestemmelser må tolkes i samsvar med direktivet.8 Siden gjennomføringen har EU-domstolen avsagt 128 dommer om direktivet, og de siste 20 årene har det fulgt klart av EU-domstolens praksis at nasjonale domstoler plikter å håndheve 1 Forbrukeravtaledirektivet artikkel 1 nr. 1 og artikkel 3 nr. 1 og nr. 2. 2 Dette følger av direktivets artikkel 6 nr. 1. Se også Giertsen (2014) s. 206 og Woxholt (2021) s. 347. 3 Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 7/94 av 21. mars 1994.
Sample 1
Tema. Igangsettende spørsmål. • Bakgrunn for valg av: studiet, • Kjennetegn på ideal lærer fra egen skoletid • A. Erfaringer med de 1,5 første årene av studiet ? Eks. ? • B. Kan du fortelle om dine erfaringer/opplevelser fra studiet ? • Er det en situasjon/situasjoner du husker spesielt godt fra studiet? 1) hva er likt med tidligere erfaringer fra skolen- kontra 2) forskjellig . Tema A Ulike former for samspill mellom aktørene • Situasjoner hvor du er sammen med - faglærerne –Eks? 1. Første, andre og tredje semester - praksislærerne i – ii første og andre praksisperiode - praksislærerne og faglærerne i – ii - elevene i – ii • Situasjoner du er sammen med studenter Tema B Situasjoner:• der utdanningen har inspirerte deg til å tenke på en ny måte? Eks? 1) muligheter - 2) hindringer, 3) behov for kunnskapsutvikling? • der du fikk muligheter til å prøve ut noe nytt? • Forsøk med punktpraksis og historiske spill • Dersom du kunne forandre noe, hva ville det ha vært? Endring av handlingsforløp og vaner Tema C Emosjoner Forventninger • Hva har utdanningen betydd for deg hittil ? • Situasjoner i prosjektet som har ført til frustrasjoner, eks.? • hvor prosjektet ga inspirasjon/overskudd, eksempel? • hvor samarbeidet var av betydning for å møte nye utfordring, eks? 1) støtte/omsorg? 2) råd/ ideer? 3) teamfølelse? • hva er det som a) inspirerer, b) frustrerer deg når du er sammen med elevene? • Hva slags forventninger har du til kommende yrkeskarriere? Avslutning • Annet du ønsker å fortelle? • Oppsummering Til aktuelle informanter Dato: 28.08.08 Besøksadresse: Gimlemoen 25 A Direkte: 38 14 13 68 Saken gjelder avtale om bruk av datamaterialet i doktorgradsprosjektet
Sample 1
Tema. 1. Lovverk som regulerer ansettelsesforholdet – arbeidsavtalens plass
Sample 1
Tema. Entrepriseretten skiller seg fra andre kontraktstyper ved at det ofte vil være et betydelig usik- kerhetsmoment omkring den ene parts ytelse, entreprenørens. Ofte vil entreprenørens arbeid strekke seg over lang tid, og ofte vil det forekomme endringer i en entreprisekontrakt under- veis, enten fordi byggherre kan ønske endringer fra de opprinnelige tegninger, eller fordi uforutsette forhold krever det. Det vil dessuten ofte være tale om en omfattende prestasjon med store materielle verdier og mye personell involvert. For øvrig vil det også for enkelte entrepriseforhold være knyttet usikkerhet omkring grunnforhold, noe som riktignok kan be- grenses ved forundersøkelser, men en slik risiko kan man aldri fjerne helt. Alle disse forhold kan være usynlige ved kontraktsinngåelsen, men komme til syne underveis i arbeidet. Slike uforutsette vansker kan forsinke, forringe og fordyre arbeidet i forhold til det som ble avtalt ved oppstart av prosjektet. Problemer kan oppstå underveis i entreprisen og det vil da være utfordrende å fullføre arbei- det til avtalt tid uten at kvaliteten forringes betydelig. Dette krever riktignok, en øking av per- sonell og eller materiell. Det er ofte ønskelig at entreprenøren tar de grep som må gjøres for at resultatet skal bli slik byggherre i utgangspunktet ønsket, og at arbeidet skal ferdigstilles til avtalt tid. Etter dette oppstår riktignok et nytt problem, entreprenørens rett til vederlag, eller mer presi- sert, størrelsen på vederlaget. Kan entreprenøren kreve tillegg for merarbeidet eller har han selv den fulle risiko for at arbeidet skal gå som planlagt? Og hvilken rettslig betydning har dette i de tilfeller hvor entreprenør på forhånd har gitt et kostnadsoverslag på arbeidet? Ofte vil entreprenør komme med et overslag på de totale kostnader, allerede før arbeidet har be- gynt. Det vil ikke sjelden komme til tvist mellom partene om hvilken betydning man skal til- legge et slikt overslag. En problemstilling en støter på omkring vederlagsberegning er hvorvidt arbeidet skal gå som regningsarbeid eller fastpris. Juridisk teori og rettspraksis viser at regningsarbeid er hovedre- gel med mindre annen vederlagsform er avtalt1. Ved regningsarbeid har entreprenøren krav på dekning av de faktiske direkte kostnader, samt en ”salær” eller ”påslag”, normalt med en viss
Sample 1

Related to Tema

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Deltid Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

  • Avtalens parter Kunder på denne avtalen er: • Oslo Universitetssykehus HF • Vestre Viken HF • Sykehuset Vestfold HF • Sykehuset Telemark HF • Sørlandet Sykehus HF • Akershus Universitetssykehus HF • Sykehuset Østfold HF • Sykehuset Innlandet HF • Sykehusapotekene HF • Sunnaas sykehus HF • Finnmarkssykehuset HF/ Finnmárkku Buohcciviessu • Universitetssykehuset Nord-Norge HF/Davvi-Norgga Universitehtabohcceviessu • Nordlandssykehuset HF/ Nordlánda Skippijviesso • Helgelandssykehuset HF/ Helgelaanten Xxxxxxxx-Xxxxxx • Sykehusapotek Nord HF • Helse Nord-Trøndelag HF • St. Olavs Hospital HF • Helse Møre og Romsdal HF • Sykehusapotekene i Midt-Norge HF • Helse Stavanger HF • Helse Fonna HF • Helse Bergen HF • Helse Førde HF • Sjukehusapoteka Vest HF • Haraldsplass Diakonale Sykehus Kunden inngår rammeavtale med «leverandłr», heretter kalt Leverandør, om kjøp av vikartjenester helsepersonell. Avtalen er signert elektronisk. Hver kunde er juridisk og økonomisk ansvarlig for bestillinger foretatt i henhold til denne avtalen. Dersom det i avtaleperioden skjer en omstrukturering av foretakene, jf. § 50 i Helseforetaksloven, vil deres rettsetterfølger kunne benytte avtalen. Det samme gjelder dersom det i avtaleperioden etableres foretak/selskap eid av Kunden. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (heretter kalt HINAS) er Kundens rådgiver og avtaleadministrator.

  • Lovvalg Avtalen er underlagt norsk rett.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.