Organisering av samarbeidet Eksempelklausuler

Organisering av samarbeidet. Lærlingen skal ha første del av læretiden i kommunehelsetjenesten. Læretid i helseforetaket skal gjennomføres innenfor de siste 12 måneder av læreløpet. For TAF-lærlinger innenfor de siste 18 månedene av læreløpet. Læreperioden i helseforetaket er som hovedregel 4 måneder med oppstart • uke 37 (i løpet av 2.uke i september) = periode A • uke 2 (i løpet av 2.uke i januar) = periode B For læretid i Helse Bergen kan det også planlegges for oppstart av 4 måneder læreperiode i uke 19 (i løpet av 2.uke i mai) = periode C. For TAF-lærlinger skal læreperioden fortrinnsvis være 8 måneder med oppstart i uke 2 eller uke 19. For å oppnå kompetansemålene bør ikke lærlingen være fraværende mer enn 1 uke/avvikle mer enn 1 uke ferie, i løpet av læretiden i foretaket. Dette gjelder ikke for lærlinger i periode C som har rett til å gjennomføre 3 uker ferie i løpet av sommermånedene.
Organisering av samarbeidet. KS storbynettverk er et eget nettverk under KS-paraplyen hvor øverste politisk ledelse i byene er medlemmer. Xxxxxxx politiske ledelse i KS deltar. KS storbynettverk består i tillegg av et administrativt nettverk hvor øverste administrative ledelse i byene er medlemmer. Øverste administrative ledelse i KS deltar. KS storbynettverk xxxxxx selv egen leder blant medlemmene. Dette gjøres som hovedregel hvert 4. år, men nettverket kan selv avgjøre hyppigere ledervalg. Ledelse i det administrative storbynettverket følger av ledelse i det politiske nettverket. Administrerende direktør i KS er ansvarlig for at KS storbynettverk sikres relevant bistand og oppfølging. KS kan også foreslå saker for nettverket. Storbyene bidrar med kompetanse på saker etter eget ønske. KS storbynettverk bestemmer sin egen dagsorden.
Organisering av samarbeidet. Begge parter forplikter seg til å jobbe aktivt for å finne aktiviteter som både fremmer Statnetts og NSFs interesser. Møtevirksomheten bestemmes av partene i fellesskap.
Organisering av samarbeidet. Mellom partene etableres det et eget Samarbeidsutvalg for romrelatert aktivitet (SU) med 4 representanter fra UIO og 3 representanter fra ARS/NAROM. Representantene fra UIO blir oppnevnt av Rektor etter forslag fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Funksjonstiden for representantene er 3 år. SU skal - initiere og foreslå nye samarbeidstiltak innenfor undervisning og forskning mellom UIO og NAROM og ARS/ALOMAR - samordne og koordinere gjennomføringen av planlagte samarbeidstiltak - planlegge og gjennomføre relevante tiltak for å markedsføre partene og de spesifikke samarbeidstiltakene som blir satt i gang (jfr. pkt. 5) Det faglige samarbeidet organiseres ved UIO gjennom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. UIO er faglig ansvarlig for alle eksamener som studentene avlegger under dette samarbeidet. Studentene som deltar i dette samarbeidet, skal være tatt opp til UIO og være registrert ved UIO i den tiden de oppholder seg ved NAROM.
Organisering av samarbeidet. 4.1. Avtalen følges opp av Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk. 4.2. Kontaktutvalgets sammensetning er • 1 representant fra Helsedepartementet • 1 representant fra Sosialdepartementet • 2 representanter fra Sosial- og helsedirektoratet • 1 representant for Statens helsetilsyn • 2 representanter fra Statistisk sentralbyrå 4.3. Statistisk sentralbyrå holder sekretariat for Kontaktutvalget. 4.4. Kontaktutvalget etablerer arbeidsgrupper som skal jobbe med utvikling av statistikk innenfor sitt ansvarsområde. Kontaktutvalget fastsetter arbeidsgruppenes mandat, følger opp deres arbeid og resultatene av dette. For arbeidsgrupper innen kommunale og fylkeskommunale tjenester gjelder i tillegg til mandat fastsatt av Kontaktutvalget, også det mandat Samordningsrådet i KOSTRA fastsetter. 4.5. Kommunenes sentralforbund inviteres til å delta i Kontaktutvalget for å ivareta kommunenes interesser som oppgavegivere og brukere av data. Kontaktutvalget kan også invitere andre instanser til å ta del i arbeidet i utvalget eller i utvalgets arbeidsgrupper.
Organisering av samarbeidet. Organisasjonsform
Organisering av samarbeidet. Utvikling av et forpliktende kommunesamarbeid i Midt-Finnmark stiller krav til samarbeidsorganer som kan ivareta politisk, administrativ og faglig koordinering. Behov for representasjon og grad av formalisering vurderes årlig i lys av samarbeidets utvikling. For 2021 skal samarbeidets utvikling ivaretas av følgende samarbeidsorganer: 8.1 Politisk styringsgruppe bestående av ordførerne i kommunene. Bredere politisk deltakelse, herunder dialog med felles formannskap eller felles kommunestyremøte vurderes etter behov. Representanter fra myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå kan tiltre styringsgruppen med møte- og talerett. Styringsgruppen skal drøfte veivalg og prioriteringer i det forberedende arbeidet og holdes løpende orientert om samarbeidets utvikling. 8.2 Administrativ prosjektgruppe bestående av rådmenn/kommunedirektørene, med tillegg av representant fra Statsforvalteren og faglig fellesressurs. Bredere administrativ deltakelse fra berørte kommunalsjefer, tillitsvalgte og representanter for berørte regionale og nasjonale myndigheter vurderes etter behov. Prosjektgruppen har ansvar for utredning og iverksetting av prioriterte samarbeidsområder inkl. prosess mot styringsgruppen og felles saksframlegg for kommunestyrene. Prosjektgruppen vurderer løpende behov for etablering av prosjektgrupper og fagnettverk, inkl. bistand fra eksterne ressurspersoner.

Related to Organisering av samarbeidet

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Ändringar och tillägg Ändringar i eller tillägg till Xxxxxxxxxx ska för att vara gällande vara signerade av xxxxxxxx företrädare för Xxxxxxxx.