Pilotstudie. Før selve innsamlingen av data begynte ble det utarbeidet en intervjuguide, denne ble kvalitetsjekket gjennom et pilotstudie. Der ble en test informant intervjuet for å undersøke om spørsmålene gav svar på det det var ønske om. Etter at pilotstudie var gjennomført ble ett av spørsmålene endret fordi testinformanten ikke forstod spørsmålet. Temaene ble så gruppert i forskjellige kategorier for å gjøre intervjuguiden mer oversiktlig for informantene, samtidig ville det bli lettere å sammenligne svarene fra hver enkelt informant. «Hensikten med kategorisering er mangfoldig» (Xxxxxxxx, 2010, s. 130). Xxxxxxxx (2010) skriver videre at man kan kategorisere for å forenkle kompliserte tema, samtidig er det også en forutsetning for å kunne sammenligne svar fra forskjellige intervju (Xxxxxxxx, 2010).
Pilotstudie. Før jeg utførte intervjuene til oppgaven, gjennomførte jeg et pilotstudie på en informant nærliggende de reelle informantene. Et pilotstudie vil si en forundersøkelse hvor jeg får prøvd ut spørsmålene i intervjuguiden min. Jeg prøvde intervjuet mitt ut på en pedagogisk leder. Ønsket mitt var å ha det ansikt-til- ansikt siden jeg ville ha hovedundersøkelsen min slik, men informanten bor ikke i nærheten. Intervjuet ble gjennomført på mail da vi ikke hadde mulighet til å utføre telefonintervju. Jeg merket at de åpne spørsmålene mine ga mye informasjon gjennom noen spørsmål, mens andre ble litt knappe. Jeg tenkte at jeg muligens hadde fått andre, mer utdypende svar om jeg hadde vært der som person. Da får man sett kroppsspråk, høre tonefall og hatt øyekontakt. Etter pilotstudiet ble jeg klarere på hvilke spørsmål jeg skulle stille og gyldigheten økte til hovedundersøkelsen. Gjennom pilotstudiet merket jeg også at det ble naturlig med oppfølgingsspørsmål. Jeg endret også formuleringen på flere spørsmål slik at de ble mer åpne. Jeg tenkte nøye gjennom formuleringen min for å gjøre spørsmålene mer tydelige og etisk forsvarlige.
Pilotstudie. I forkant av undersøkelsene våre gjennomførte vi en forundersøkelse for å finne ut om metoden vi har valgt egner seg for å finne svar på det vi ønsker (Xxxxxx, 2007). I intervjuet fikk vi sjekket om intervjuguiden (vedlegg 2) var relevant for problemstillingen, noe Dalland (2012) mener er et grunnleggende krav når man innhenter data. Under intervjuet fikk vi relevante svar, men noen av svarene sto i mot vår hypotese. Dette anså vi som positivt, da vi fikk bekreftet at intervjuguiden ikke var ledene på noen som helst måte. Dermed fikk vi også nye perspektiver på vår problemstilling. Vi opplevde at spørsmålene gjerne var litt vide, men i dette tilfellet var ikke det noe problem, siden informanten hadde mange refleksjoner rundt det vi spurte om. Denne erfaringen ga oss likevel en indikator på at vi kan møte på informanter som ikke har like mye å si, og vi vil derfor ha med oss flere konkrete oppfølgingsspørsmål til de reelle intervjuene. På bakgrunn av dette velger vi å planlegge flere konkrete oppfølgingsspørsmål, slik at vi kan stille nogen lunde de samme spørsmålene i den reelle undersøkelsen. Informanten opplevde også at noen av spørsmålene var utydelige. I noen tilfeller måtte informanten spørre om spørsmålene var forstått riktig. Dette er i følge Dalland (2012) en mulig feilkilde i kommunikasjonsprosessen. Hadde ikke informanten spurt om spørsmålet var oppfattet riktig, kunne informanten i disse tilfellene gi feilaktige svar, noe som igjen kunne ført til redusert pålitelighet.