Oppgavens oppbygging Eksempelklausuler

Oppgavens oppbygging. Lojalitetsplikten angripes fra henholdsvis et teoretisk og et praktisk ståsted, og oppgaven er langt på vei en komparativ øvelse mellom jussen og de faktiske forhold. Dette gjøres for å vise pliktens innhold på best mulig måte, samt vurdere om lovens tilsiktede virkninger kan sies å oppfylles i praksis. Først presenteres jussen, dvs. en gjennomgang av lojalitetspliktens innhold og dens intensjon. Deretter forsøker jeg å gjøre rede for hvordan lojalitetsplikten fungerer i praksis, herunder bla. en presentasjon av de tiltak som er gjort og som gjøres for å styrke forbrukernes stilling. Avslutningsvis i oppgaven ser jeg på hva som kan gjøres, for å minske et eventuelt misforhold mellom lovens rettighetskatalog og forbrukernes rettigheter i praksis.

Oppgavens oppbygging. I denne oppgaven vil jeg ta for meg ulike partskonstellasjoner for å vise hvordan hensynet til «partenes stilling» vektlegges. Herunder hvordan hensynet påvirker hvilke tolkningsmoment som tillegges vekt ved tolkning av avtaler, og hvordan hensynet vektlegges ved vurderingen av om avtaleloven § 36 skal anvendes på avtaleforholdet. I oppgaven har jeg valgt å skille mellom forretningsavtaler og andre avtaler på grunnlag av statusen til de enkelte avtalepartene. Punkt 2.1 vil ta for seg forretningsavtaler inngått mellom næringsdrivende. Her kan styrkeforholdet enten være balansert som i punkt 2.1.1 eller det kan være ujevnt som i punkt 2.1.2, da det også finnes «mindre» næringsdrivende. Punkt 2.2 tar for seg avtaler hvor den ene eller begge avtalepartene er forbrukere. Punkt 2.2.1 tar for seg de mange tilfellene hvor næringsdrivende inngår avtaler med forbrukere, og det er her styrkefor- holdet vil ha mest innvirkning på rettsanvendelsen ved tolkning av avtalene og ved vurde- ringen av om det er grunnlag for å kunne anvende avtaleloven § 36. Punkt 2.2.2 gjelder avta- ler som er inngått mellom to private parter, hvor styrkeforholdet som oftest er jevnt. For å kunne svare på problemstillingen i oppgaven vil jeg se på hvordan hensynet til «parte- nes stilling» er brukt i rettspraksis når det kommer til tolkning av avtaler. Jeg vil også se på hvordan retten vektlegger de forskjellige styrkeforholdene mellom de ulike partene og hensy- net til «partenes stilling» i vurderingen av om avtaleloven § 36 skal anvendes. I punkt 3 vil jeg oppsummere hvilke svar jeg har kommet til på spørsmålet om hensynet til «partenes stil- ling» ved tolkning og endring etter avtaleloven § 36 bidrar til å styrke forbrukervernet.

Oppgavens oppbygging. Masteroppgaven er bygget opp på følgende måte: I kapittel 2 legges det teoretiske rammeverket for min masteroppgave frem. Først presenteres de ulike undervisningsmetodene, tradisjonell undervisning og modellering gjennom tidligere forskning. Deretter kommer relasjonsarbeid, variasjon og motivasjon knyttet til undervisningsmetodene frem før didaktisk kontrakt presenteres gjennom Xxxxxxxxx og Xxxxxxx. Avslutningsvis på kapittel 2 legges de tre didaktiske situasjonene til Xxxxxxxxx frem. I kapittel 3 legges min metode frem, hvor jeg presenterer hvilke valg jeg har med tanke på innsamling av data, deltakere og skole. Deretter trekker jeg frem etiske valg og datainnsamlingens troverdighet og gyldighet. I kapittel 4 analyseres og tolkes datainnsamlingen gjennom forventninger og holdninger som kommer frem i didaktisk kontrakt og Xxxxxxxxx sine tre didaktiske situasjoner. I kapittel 5 drøftes funnene i min analyse og hvordan dette passer sammen med min problemstilling og mine forskningsspørsmål.

Oppgavens oppbygging. Jeg vil i punkt 2 starte med å fremstille de viktigste privatrettslige reglene om emnet, hovedsakelig bestemmelser fra husleieloven.6 Jeg vil ikke gå i detalj på disse, da det vil falle utenfor oppgavens tema. I punkt 3 i oppgaven gjøres det rede for de generelle skatterettslige reguleringene som har betydning for emnet. Dette er gjort kort, og de sentrale momentene vil utdypes i punktene 4, 5, 6 og 7. Disse fire punktene vil utgjøre oppgavens hoveddel, og det er her jeg vil ta for meg den konkrete skattemessige behandlingen av de sentrale typetilfellene av leietakertilpasninger. Drøftelsen jeg har lagt opp til tar først opp de tilfellene der utleier har betalt for tilpasningen i punkt 4, før jeg går over til tilfellene der leietaker har betalt for tilpasningen i punktene 5, 6 og 7. I punkt 5 vil situasjonen være at leietakertilpasningen skal fjernes ved leieperiodens utløp. I punkt 6 skal det foretas et etteroppgjør mellom utleier og leietaker ved leieperiodens utløp. I punkt 7 skal det ikke foretas hverken etteroppgjør eller fjerning. For alle de fire typetilfellene i punktene 4, 5, 6 og 7 vil jeg så ta for meg både utleier og leietakers stilling knyttet til inntektsskatt og formuesskatt. I punkt 8 vil jeg kort oppsummere den gjeldende rettstilstanden. 6 Lov om husleieavtaler (husleieloven) av 26. mars 1999 nr. 17

Oppgavens oppbygging. Denne oppgaven har vi valgt å gjennomføre etter den kvalitative metoden. Her presenterer vi oppgavens oppbygging. Vi har allerede beskrevet vår innfallsvinkel til problemstillingen. I følgende kapittel presenterer vi det teoretiske perspektivet. Teorikapittelet inneholder relevant teori med bidrag fra spesielt Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxx Xxxx og Xxxxxxx Xxxxxxx. I samme kapittel presenteres også en relevant vitenskapelig retning. Videre belyser vi valg av metode og framgangsmåte, og begrunner valg vi har tatt underveis i prosessen. Med hensynet til validiteten er metodekapittelet relativt omfattende. I empirikapittelet presenterer vi de funnene vi har samlet gjennom de kvalitative intervjuene. Vi har kun valgt å presentere de funnene som synes mest sentrale for vår problemstilling. Videre vil vi i drøftingskapittelet analysere funnene og drøfte de opp mot det teoretiske perspektivet. Dette kapittelet avsluttes med en drøfting av den kvalitative metoden. I vårt siste kapittel presenterer vi en oppsummering av undersøkelsen, samt en konklusjon hvor vi tar opp igjen de mest sentrale funnene. Helt til slutt kommer en presentasjon av vår vei videre.