Intervju. I en kvalitativ tilnærming er intervju en av hovedmetodene for innsamling av data. Xxxxxxxxx (2003) refererer til Xxxx som forklarer intervju som verbal interchanges where the interviewer tries to collect information from another person (Xxxxxxxxx, 2003:19). Når man benytter seg av intervju bruker man ofte en intervjuguide. Strukturen i intervjuet og/eller intervjuguiden kan variere fra veldig strukturert til ustrukturert. I veldig strukturerte intervju operer man med spørsmål som man alltid stiller i samme rekkefølge og spørsmålene er bestemt på forhånd. I ustrukturerte intervjuer har informanten større kontroll over hvor samtalen fører. Semistrukturerte intervju finner man mellom disse to. Her har forsker forberedt spørsmål på forhånd, men informanten har større frihet til å snakke om tema som han/hun anser som viktig (ibid). Fordelen med denne metoden er at den er menneskeorientert. Dette betyr at mennesker som blir intervjuet kan fortelle om deres egne erfaringer ved egne ord. Dette tillater også informanten til å utdype på tema, og hjelper forsker å gå mer i dybden i spørsmålene. På denne måten har forskeren mulighet til å få mer informasjon, enn ved bruk av et spørreskjema (Valentine, 1997). Denne metoden er et viktig verktøy når man ønsker å få en dypere forståelse av informantene eller et tema, og det kan også hjelpe forskeren til å lære om et tema. I løpet av mitt feltarbeid utførte jeg både veldig strukturerte og semistrukturerte intervju (se intervjuguide i vedlegg; 1A&B, 2A&B). Før jeg startet feltarbeidet, laget jeg en intervjuguide, som var veldig strukturert. Grunnen til dette var for å hjelpe meg med å få en oversikt over finanssektoren i Kampala, og lære meg mer om hvordan mikrofinansprosjekter fungerte her. Siden kunnskapen min om tema hadde noen hull, var det noen spørsmål jeg trengte konkrete svar på. Dette var spesielt tilfellet når jeg snakket med klientene. Disse spørsmålene dreide seg om hvor ofte de betalte på lånene, hvor ofte de møttes i gruppa, hvor mange personer man var i en gruppe og lignende. Xxxxx jeg ikke hadde nok kunnskap om tema, var det i begynnelsen vanskelig å stille oppfølgende spørsmål. Selv om jeg selv følte at jeg hadde forberedt meg godt før jeg dro på feltarbeid, manglet jeg kunnskap om hvordan denne sektoren var i Uganda, og derfor ble det vanskelig å gå i dybden i spørsmålene mine i starten. Etter hvert som kunnskapen min vokste, endret jeg intervjuguiden min, og fulgte et mer semistrukturert oppsett. Intervj...
Intervju. Intervju er en godt brukt kvalitativ forskningsmetode. Den har mange fordeler som gjør at det kan være lettere å innhente informasjon hos informanten. Det gir blant annet stor frihet til at informanten kan uttrykke seg med egne ord (Xxxxxxxxxxx m.fl., 2011). Forskeren, altså meg, har mulighet til å tilpasse hvert enkelt intervju til vedkommende. I tillegg kan det gjøre at det kommer frem informasjon utover hva det blir spurt om. En av ulempene med intervju er at det er en tidkrevende prosess (Xxxxxxxxxxxxxx & Xxxxxxxxxxx, 2012).. Samtidig vil ikke informantene kunne være helt anonym. Det kan gjøre det vanskelig for informantene å svare ærlig på alle spørsmål, fordi jeg som forsker er til stede. Jeg har valgt å bruke semistrukturert intervju som min hovedform for datainnsamling. Her hadde jeg et intervju med en mannlig og to kvinnelige informanter. Da hadde jeg muligheten til å komme med oppfølgingsspørsmål etter hvert, samtidig som at intervjuformen ikke ble for streng. Oppfølgingsspørsmålene kunne være viktig for å forstå helheten bak hva informanten svarte. Svakheten med semistruktur er at reliabiliteten minskes ettersom jeg var den eneste forskeren og hadde ansvar for intervjuene alene. Dette kan ha skapt noen ulikheter fra det ene til det andre intervjuet.
Intervju. 4.1.1. Seksualundervisningen i dag
Intervju. I oppgaven er det også brukt intervju som metode, hvor da åpne individuelle intervju er gjort (Xxxxxxxx 2005, 142). Dette har blitt gjort for å få de ærligste svarene rundt problemstillingen og uten å låse intervjuobjektet til svaralternativer, men heller la flyten i samtalens gang være styrende. Ved denne «uformelle» formen for intervju er det en- kelt for meg å styre dialogen til de temaene jeg trenger å få svar på, samt at å gå grundi- gere inn på ønskede områder er enklere enn ved kommunikasjon over for eksempel e- post. Det har blitt utført åpne individuelle intervjuer med både respondenter og informanter, altså personer som selv har erfaringer med problemstillingen og med personer som er vet mye om problemet. Blant disse har jeg hatt en rekke dialoger med Xxxxx Xxxxxxxxx, fagarbeider på dyseverkstedet på Haakonsvern med 40 års erfaring. Han har gitt meg et praktisk grunnlag rundt injektoren, samt at jeg har fått flere dyser og mellomleggsringer som har blitt brukt til blant annet dokumentasjon i oppgaven. Sivilingeniør Xxxx Xxxxx Xxxxxxx har vært en stor bidragsyter under åpne intervjuer om dyser og innsprøytning. Xxxx Xxxxx Xxxxxxx har tidligere erfaring fra Porsche AG, Daimler-Benz, RR Bergen Diesel og Ricardo plc. Han har vært til meget god hjelp både ved ansikt til ansikt samta- ler og ved spørsmål over epost. Xxxxxxxxxx Xxxxxx, LVK/Maskinassistent ved KNM Xxxxxxxx Xxxxxx, med over ti års erfaring om bord. Xxxxxxxxxx har under intervjuene om bord FNAN gitt meg innsyn i alt fra bunkring og dieselprøver til hans erfaringer rundt skadeproblematikken og runder i maskinrom. Xxxxxx Xxxxxx, Kapteinløytnant, hoved- instruktør maskin på treningssenteret ved Xxxxxxxxxxx har under intervjuene gitt meg innsyn i diverse MTU-manualer samt hans erfaringsbaserte syn og tyngde har gitt gode hjelpetråder opp mot problemstillingen.
Intervju. Datatype Primærdata Datainnsamling Multippel Design Eksplorativt Metode Kvalitativ
Intervju. Spelar A: Intervju med Spelar A 28.10.2014 • Spelar B: Intervju med Spelar B 21.10.2014 • Spelar C: Intervju med Spelar C 30.10.2014 • Spelar D: Intervju med Spelar D 20.10.2014 • Spelar E: Intervju med Spelar E 29.10.2014 • Spelar F: Intervju med Spelar F 24.10.2014
Intervju. Det kvalitative intervjuet egner seg godt i en slik case studie da det gir informantene frihet til å uttrykke seg rundt tematikken kontra hva et spørreskjema tillater. Intervjuene ble utført som én-til-én intervjuer for å sikre konfidensialitet og fordi tematikken er såpass bred at det er hensiktsmessig. Intervjuene ble utført som strukturerte intervjuer hvor det på forhånd var fastlagt en intervjuguide som dikterte tema, spørsmål og rekkefølge. Gjennom bruk av åpne spørsmål fikk informantene mulighet til å uttrykke hvordan de har forstått spørsmålene og svare utfyllende (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, ss. 145-147). Det ble gjennomført intervju av informanter og ved hjelp av båndopptaker ble disse intervjuene transkribert til skrifts form. Videre ble dataene analysert og kategorisert etter hva som fremsto som mest relevant.
Intervju. Telefonintervju med regnskapsfaglig ekspert hos Equinor den 14.04.2020. Respondenten hadde ledende rolle i implementeringen av IFRS 16 fra begynnelsen av, og ansvar for det regnskapsfaglige da det ble nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe med felles prosjektleder. Equinor startet arbeidet med standarden fra den ble vedtatt januar 2016, men fulgte godt med også før det da de visste at de var utsatt for en del problemstillinger standarden kunne medføre. De første seks til tolv månedene gikk det mye tid til å gjøre seg kjent med effekter og forstå problemer. I 2017 startet implementeringsprosjektet hvor det ble plassert ressurser på tvers av konsernet, hovedsakelig IT, innkjøp, jus og regnskap. IT prosesser og systemutvikling syntes å være det mest krevende. Implementeringen ble gjennomført med interne ressurser med unntak av noe ekstern IT. Respondenten er trygg på at de innehar kompetanse og ressurser til å etterleve standarden. Av positive effekter er det blitt bedre kontroll på leiekontrakter, som også gir analytiske fordeler. Utover compliance med IFRS oppfattes ikke standarden som «nødvendig» eller en «forbedring» sett fra Equinor sin side. Standarden har en betydelig effekt på gjeldsgrad og presentasjon av kontantstrøm fra drift, samt for klassifikasjon i resultatregnskapet. Equinor oppfatter ikke at endringene endrer synet brukerne av regnskapet har fått av Equinor, selv om effekten på gjeldsgraden ble lavere enn hva enkelte aktører hadde forutsatt, gitt leie- informasjon som tidligere ble opplyst om etter IAS 17. Den største utfordringen viste seg å være å få på plass et tilpasset IT-system samt å etablere en prosess som sikrer fullstendighet. Et sentralt spørsmål var blant annet hvordan vite at man har fanget opp alle leieavtaler. Dette ble løst ved å bygge på en modul i eksisterende SAP system da tilgjengelige systemer ikke var tilpasset gode løsninger. Det har vært vanskelig å etablere et godt IT-system og en god regnskapsprosess for leiekontrakter ettersom problemstillingene stadig endret seg etter hvert som elementer i standarden ble klarere. Prosessen beskrives som en «moving target» prosess. IASB’s tolkningskomite IFRIC kom så sent som i mars 2019 med endelige føringer for hvordan leiekontrakter for felleskontrollerte driftsordninger skulle håndteres. Dette var i strid med den løsningen bransjen hadde konkludert på som skapte frustrasjon da dette påvirker konsernet som operatør for lisenser. Etterlevelse av bestemmelsene i standarden har vært ...
Intervju. Intervju 26.05.2020 med konsernregnskaps-ansvarlig i SalMar. Respondenten hadde det overordnede ansvar for implementeringen av IFRS 16. SalMar har en liten administrasjon og ikke så stor økonomifunksjon. Arbeidet med standarden begynte på våren 2019, først ved å se på effekter den kunne medføre. På høsten ble det samlet inn kontrakter og rundt september – oktober ble implementeringsarbeidet mer målrettet. I implementeringen ble det hovedsakelig benyttet ressurser fra økonomiavdelingen, men de som var med på å forhandle kontraktene hadde også en rolle. Revisor ble benyttet som sparringspartner. Erfaringer fra tidligere finansiell leasing etter IAS 17 gav ikke særlige fordeler da dette bestod av en leieavtale, videreforedlingsanlegget på Frøya. Av systemer og prosesser ble ett «share control» system tatt i bruk, som var gunstig da det var «enkelt og greit», kvalitetssikret av flere store konsulenthus, og fungerte godt til SalMars lite kompliserte kontrakter. Implementeringsprosessen beskrives som en «skrivebords-øvelse» for å etterleve de nye kravene. Den største jobben var kartlegging av kontraktene, som ikke var særlig omfattende da selskapet bare hadde ca. 20 kontrakter som skulle balanseføres. Effektene ble ikke sett på som betydelige da selskapet måles hovedsakelig på EBIT som standarden hadde en ubetydelig effekt på. Etterlevelse av rapporteringskrav på konsernnivå var den mest positive effekten. Det ikke noen særlige regnskapsmessige utfordringer. Rundt 20 kontrakter ble implementert hvor fire kontrakter sto for halvparten av størrelsene. Det vanskeligste var vurderingene rundt utskilling av mannskap fra leieavtaler på brønnbåter. Noen diskusjoner var det rundt opsjonsvurderinger på enkelte kontrakter. Ellers var det en «spesiell» kontrakt, men denne ble ikke balanseført da den gikk under unntaket for avtaler som utløper innen 12 måneder fra implementeringsdato. Respondenten er ikke kjent med noen forretningsmessige effekter av standarden. Den har liten effekt på størrelser som har betydning for brukerne eller ledelsen.
Intervju. Intervjuutvalget består som hovedregel av ansettelsesutvalgets medlemmer. Intervjuet skal være en planlagt og strukturert samtale der formålet er å vurdere søkerens kvalifikasjoner for stillingen etter de krav som er angitt i stillingsutlysningen. Spørsmålene skal være jobbrelaterte, kjønnsnøytrale og i samsvar med arbeidsmiljølovens og diskrimineringslovenes regler. Xxxxx har ansvar for å innkalle til intervju med mindre annet blir avtalt. Innkalling bør skje skriftlig for å unngå misforståelser. Intervju via videokonferanse kan vurderes dersom søker får lang reisevei for å komme til intervju. Eigersund kommune dekker reiseutgifter i forbindelse med intervju etter billigste reisemåte. Utgiftene dekkes av den enkelte arbeidsplass.