Valg av metode. Forfatterne har valgt å benytte seg av både kvantitativ og kvalitativ tilnærming i denne oppgaven. Hovedvekten av studien vil basere seg på kvantitativ metode, hvor hensikten er å gi bredde og mulighet for generalisering. Vi har valgt å benytte kvalitativ metode for å gi dybde og økt forståelse for hvordan de vernepliktige tenker, og om de er bevisst på egne fordommer. Kvalitativ forskning har til hensikt å gi en bedre forståelse av individer, og da med fokus på fordommer og årsakene til disse (Malt, 2015). Det vil i studien bli gjennomført en komparativ analyse mellom resultatene fra den kvalitative og den kvantitative undersøkelsen. Studien vil ha en samfunnsvitenskapelig metodisk tilnærming ettersom denne oppgaven skal forske på sosiale fenomen i Forsvaret. Som nevnt tidligere vil vi i denne oppgaven både ha en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Del 2 av undersøkelsen er en ren kvantitativ undersøkelse, med lukkende spørsmål, hvor respondenten skal svare på en rangering fra en til fem. Spørsmålene i del 2 er identisk med Xxxx og Hanna-studien, på den måten kunne vi direkte sammenligne resultatene fra studien vår med resultatene fra Tankesmien Agenda. Vi besluttet å utvide den originale spørreundersøkelsen bestående av bare lukkede spørsmål. Del 3 er både kvantitativ med et lukket ja og nei spørsmål. Den største delen av del 3 er kvalitativ med et åpent spørsmål slik at respondenten kunne ordlegge seg fritt. Respondentene ble spurt om de trodde de ville rangert personen annerledes dersom den hadde vært av motsatt kjønn og forklare hvorfor. Grunnen til dette var fordi vi ønsket få frem respondentenes refleksjoner og tanker rundt sine egne vurderinger og holdninger knyttet til personen de hadde lest om. Det ble besluttet å gjennomføre undersøkelsen på pair og ikke elektronisk for å sikre personvernet i størst mulig grad. Svakheten med å bruke penn og papir er at innenfor hver del har respondentene mulighet å gå tilbake og endre svarene sine, men dette ble løst ved å gi dem en tidsfrist på hver del. Hans og Hanna-studien ble gjennomført elektronisk, og det er usikkert om respondenten hadde mulighet til å endre svarene sine underveis. Vi ønsker i denne studien å sammenligne resultatene fra Forsvaret med den tidligere undersøkelsen gjennomført av Tankesmien Agenda i 2015. Dermed kan vår studie betraktes som en retest av den tidligere forskningen. Det som er problematisk ved å reteste på en annen gruppe på et senere tidspunkt er man ikke sikret å få nøyakti...
Valg av metode. Dette kapittelet vil redegjøre for valg av metode. Metode er en måte å gå fram på for å samle inn data om virkeligheten, altså hvordan å samle inn empiri. Metode blir et hjelpemiddel for å beskrive virkeligheten. (Xxxxxxxx, 2005, s. 24). Formålet til denne oppgaven har vært å innhente empiri fra personell ved 330-skvadronen avdeling Bodø, og analysere dette opp mot relevant teori for å besvare problemstillingen. Xxxxxxxx (2005, s. 28) deler datainnsamling inn i to hovedkategorier, induktiv og deduktiv. Det diskuteres i hvilke metode som er den beste, men Xxxxxxxx konkluderer med at det er nødvendig med en pragmatisk tilnærming til hva som er best. Det er altså fordeler og ulemper med begge. Deduktiv metode kan forklares som «fra teori til empiri». Først skaper en seg forventninger om virkeligheten for deretter samle inn empiri for å se om forventningene stemmer overens med virkeligheten. Forventningene skapes på bakgrunn av tidligere empiriske funn eller teorier. Induktiv vil være motsatt av deduktiv, altså «fra empiri til teori». Da går forskerne ut i virkeligheten med et åpent sinn og samler inn data. Ut i fra funnene dannes teoriene. Denne oppgaven baserer seg på en induktiv tilnærming hvor målet er å utforske kunnskap på en avdeling det finnes lite forhåndskunnskap om. Strategi for datainnsamlingen er styrende for valg av kvalitativ eller kvantitativ metode. Kvantitativ data er empiri i form av tall og kvalitativ data er empiri i form av observasjoner og ord. Induktiv tilnærming krever ofte en kvalitativ metode for å kunne samle inn så mye data som mulig som vil være relevant for forskningen (Xxxxxxxx, 2005, ss. 35-36). Denne oppgaven vil gå i dybden på forholdet mellom undersøkelsesenheten, 330-skvadronen, og personene involvert. Ut fra fokuset på detaljer og nyanser falt valget på en kvalitativ metode. Videre har oppgaven et komparativt design. Hensikten er å sammenlikne resultatene fra en tidligere oppgave fra avdeling Rygge med resultatene i denne oppgaven fra avdeling Bodø. Metoden er altså kvalitativ, med en induktiv strategisk tilnærming og et komparativt design.
Valg av metode. Etter valg av problemstilling forsøkte jeg å finne det undersøkelsesdesignet som egnet seg best til min spesifikke problemstilling (Xxxxxxxx, 2010). Med min problemstilling vil jeg finne ut hvordan en kan øke barnehagens status. Jeg mener det ville vært vanskeligere å få svar på dette spørsmålet ved hjelp av kvantitativ metode. Med den kvalitative metoden kan jeg gå dypere inn i problemstilling og tema (Dalland, 2012). Jeg har derfor valgt en kvalitativ metode. Innenfor den kvalitative metoden kan jeg blant annet velge mellom å gjøre enkeltintervju, gruppeintervju eller observasjon. Jeg har valgt å ha åpne enkeltintervju. Jeg vil at de individuelle oppfatninger og meninger skal komme klart fram. I et gruppeintervju må en ta hensyn til andre, og da kommer kanskje ikke disse meningene like fritt fram (Xxxxxxxx, 2010). Tre av intervjuene ble utført ansikt til ansikt. Ett intervju ble gjennomført gjennom e- post.
Valg av metode. Da vi startet arbeidet med bacheloroppgaven oppdaget vi raskt at vi hadde fått tilgang på et omfattende lager og salgsstatistikker. Dette åpnet for å velge en kvantitativ innfallsvinkel. Etter å ha arbeidet med oppgaven en periode oppdaget vi at dataene ga svært divergerende resultater, noe som har ført til at vi har blitt nødt til å supplere resultatene med kvalitative forklaringsvariabler for å best mulig kunne beskrive sammenhengene vi har funnet i våre analyser.
Valg av metode. I denne bacheloroppgaven har vi valgt å benytte oss av en kvalitativ tilnærming gjort gjennom intervju. Oppgavens formål og problemstilling var med på å legge føringer for måten vi ønsket å innhente data og hvilke respondenter vi så som hensiktsmessig å intervjue. Vi startet med å innhente informasjon, erfaring og kunnskap i form av empiri hentet fra respondentene for deretter knytte dette opp imot teori og vurdere likheter og ulikheter. Den kvalitative metoden lar oss ta et dypdykk ned i materien for å gi økt forståelse for sammenhengen mellom kulturforståelse og internasjonale operasjoner. Intervju som kvalitativ forskningsmetode har som formål å gi denne oppgaven en grundig beskrivelse av individenes erfaringer fra Afghanistan. Respondentene besitter alle erfaringer fra Afghanistan, både under operasjoner sammen, men også under forskjellige omstendigheter og i ulike tidsrom. Det at respondentene har ulik erfaring fra Afghanistan, både i tid og sted gjør det mulig å se hvordan det enkelte individ forstår begrepet «kultur» og hvordan kulturforståelsen har påvirket dem i oppdragsløsningen.
Valg av metode. I denne oppgaven har vi valgt å bruke forskningsmetoden litteraturstudie og deretter foreta en komparativ lærebokennalyse. Med utgangspunkt i problemstillingen er det naturlig å benytte seg av både en kvalitativ og kvantitativ innholdsanalyse av dataene vi finner i lærebøkene, som også kommer til å være primærkildene i denne oppgaven. Vi har valgt å benytte oss av tre læreverk, Makt og Menneske 10, Undervegs 8-10 og Monitor 3. Det er skrevet forholdsvis lite om begrepene opplæring om, i og for demokrati, derfor har vi benyttet teori som går på det generelle om demokratiopplæringen og forholdet mellom læreverk og læreplanen.
Valg av metode. Oppgavens tema har til hensikt å skape ny forståelse rundt oppmerksomheten til norske vaktsoldater i Norge og utland, et fenomen som tidligere er lite berørt i forskningen. På bakgrunn av dette har jeg valgt en eksplorerende problemstilling. En slik problemstilling ønsker å skape mer klarhet og kunnskap rundt et fenomen (Xxxxxxxx, 2015, s.80). Dette medfører et behov for nyanserte data med mulighet for mange variabler. Derfor benyttes det en kvalitativ metode for å besvare problemstillingen i oppgaven. Videre har studien tatt utgangspunkt i en induktiv metode. En induktiv tilnærming kjennetegnes ved at forskerne går fra «empiri til teori». Her er idealet at forskeren innhenter informasjon gjennom en undersøkelse med et åpent sinn, og etterpå systematiserer dataen de har fått inn. Teoriene dannes så i ettertid, basert på denne åpne tilnærmingen (Xxxxxxxx, 2015, s.29). Utenom å lese tidligere forskning og skape meg en forståelse for oppgavens tema, har jeg bevisst unngått å lese mye teori i forkant av undersøkelsen. Dette for å unngå at lest teori skulle ha noen påvirkning på det åpne sinnet den induktive tilnærmingen krever, som kan påvirke hvordan undersøkelsen ble utformet eller gjennomført.
Valg av metode. Xxxxxxx forskningsmetode en velger avhenger helt av hva en ønsker å studere eller forske på. Hovedpoenget med metoden en velger er å finne svar på en problemstilling. I min problemstilling var jeg ute etter lærernes erfaringer og tanker omkring fenomenet nasjonale prøver i lesing, og derfor valgte jeg kvalitativt intervju som metode. Jeg fikk på den måten refleksjoner, erfaringer og eksempler fra informantene.
Valg av metode. Vi skiller mellom to ulike metoder; kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode. Kvantitativ metode kjennetegnes ved å gå i bredden når noe skal forskes på, og gir data i form av målbare enheter, som tall og prosenter. Det blir gjerne tatt i bruk spørreskjemaer med faste svaralternativer, eller strukturerte og systematiske observasjoner (Dalland, 2012). Ved å ta i bruk den kvalitative metoden går man som forsker i dybden, og samler informasjon for å få frem en helhet. Her er hensikten å fange opp meninger og opplevelser som ikke lar seg tallfeste (Dalland, 2012). Vanlige fremgangsmåter innen den kvalitative forskningsmetoden er intervju og ustrukturert observasjon. Begge disse metodene er like gode, men de egner seg til å belyse forskjellige typer problemstillinger (Xxxxxxxx, 2013). Fordi jeg ville finne ut hvordan en som voksen i barnehagen kan legge til rette for god tilvenning, følte jeg ikke at den kvantitative forskningsmetoden ville gi meg dataen jeg trengte. Jeg valgte derfor å ta i bruk den kvalitative metoden. Her kunne jeg gå i dybden, og få vite hva informantene mente var viktig i denne perioden. Jeg valgte å ha et åpent intervju med hver av informantene. Det var viktig for meg som forsker å få frem informantenes oppfatninger og meninger, og dette er en intervjuform som egner seg godt til dette (Xxxxxxxx, 2013).
Valg av metode. Denne oppgavebesvarelsen ser på funn fra egne dybdeintervju og observasjoner opp mot relevant litteratur om temaet. Jeg valgte kvalitativ metode for denne oppgaven. Som nevnt i problemstillingen ønsket jeg å undersøke situasjonsbevissthet i team, som består av et relativt lite antall medlemmer. Jeg ønsket også å se spesifikt på varslingsteamet innenfor 131 Luftving, noe som gjorde det mest interessant å undersøke deres opplevelser av den sosiale dynamikken i teamene. Kvalitativ metode regnes for å være best egnet til å gjøre dette (Xxxxxxxx, 2013; Xxxxx, 2017). Den fokuserer på «mer på hvordan mennesker oppfatter verden og hvilke relasjoner som betyr noe for dem (Hoffmann, 2013). I tillegg er situasjonsbevissthet et tema som enklere lar seg beskrive ved hjelp av ord enn med tall, fordi nyanser da kan belyses. Som vi skal se senere i teori-kapittelet kan situasjonsbevissthet være vanskelig å kvantifisere, da den er subjektiv, dynamisk og i mange tilfeller kontekstavhengig (Endsley, Xxxxx, & Xxxxx, 2003). En annen grunn for å velge kvalitativ metode var av pragmatiske hensyn. På grunn av annen skole- og arbeidsaktivitet var det begrenset med tid og ressurser til å drive omfattende datainnsamling og analyse. På grunn av oppgavens omfang og begrensninger på ordlengde ble det også vurdert at kun en metoderetning kunne velges. En kvalitativ tilnærming fremstod derfor som et naturlig valg for denne oppgaven.