Valg av metode. Vi tok kontakt med Major Xx. Xxxxxx Xxxxxxxxxx Engen, som er seniorforsker hos Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i det norske forsvaret. I forkant besluttet vi at vi ville skrive om noe i retningen av robusthet og resiliens. Han ga oss mer informasjon om resiliens og hvordan ulike nasjoner har økt fokuset på resiliens og iverksatt ulike programmer for utvikling av resiliens. Med bakgrunn i denne informasjonen valgte vi å se på nasjonenes program og hva de tenker om utvikling av resiliens. Vi vurderte innledningsvis å sammenligne ulike program fra ulike nasjoner, men på grunn av tid tilgjengelig og oppgavens omfang og størrelse begrenset vi problemstillingen til å omhandle det amerikanske programmet Comprehensive Soldier & Family Fitness (CSF2). USA er en av Norges viktigste allierte, og med et resiliensprogram som ble etablert allerede i 2008, har dette blitt utprøvd over lenger tid, og vi vurderte derfor CSF2 som et godt utgangspunkt for vår oppgave. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om det norske forsvaret burde innføre et resiliensprogram basert på CSF2. For å undersøke dette ser vi på det som hensiktsmessig å gjennomføre en dokumentanalyse, og det er flere grunner til dette. For det første så har vi ikke mulighet til å samle inn primærdata fra programmet. Primærdata er data som forskeren samler inn direkte fra kilden. Sekundærdata er informasjon som forskeren bruker fra andre som har samlet inn primærdata til andre formål (Xxxxxxxx, 2015, s. 140). Ettersom den komplette Global Assessment Tool spørreundersøkelsen er proprietær for U.S. Army, så er ikke disse dataene åpne og tilgjengelige (Brown, 2014, s. 11). Vi har derfor i vår oppgave måtte bruke sekundærdata, og ta utgangspunkt i fire tilgjengelige rapporter fra programmet som har undersøkt ulike data knyttet til de ulike hoveddelene av CSF2. Detaljer for CSF2 er heller ikke tilgjengelig, og vi har derfor måttet forholde oss til sekundærkilder også for beskrivelse av de ulike hoveddelene og innholdet. Dette medfører at informasjonen vi bruker kan ha blitt noe endret i forhold til virkeligheten, ettersom det er gjenfortalt av forståelsen til forfatteren. Samtidig kan informasjonen være brukt i en annen situasjon, som også kan gi informasjonen en annen betydning. Vi har funnet flere kilder som beskriver programmet til en viss grad, men detaljene om hvert steg i hoveddelene har vi ikke tilgang til. Ved å benytte seg av flere ulike kilder vil man kunne tilegne seg mer data og inf...
Valg av metode. Dette kapittelet vil redegjøre for valg av metode. Metode er en måte å gå fram på for å samle inn data om virkeligheten, altså hvordan å samle inn empiri. Metode blir et hjelpemiddel for å beskrive virkeligheten. (Xxxxxxxx, 2005, s. 24). Formålet til denne oppgaven har vært å innhente empiri fra personell ved 330-skvadronen avdeling Bodø, og analysere dette opp mot relevant teori for å besvare problemstillingen. Xxxxxxxx (2005, s. 28) deler datainnsamling inn i to hovedkategorier, induktiv og deduktiv. Det diskuteres i hvilke metode som er den beste, men Xxxxxxxx konkluderer med at det er nødvendig med en pragmatisk tilnærming til hva som er best. Det er altså fordeler og ulemper med begge. Deduktiv metode kan forklares som «fra teori til empiri». Først skaper en seg forventninger om virkeligheten for deretter samle inn empiri for å se om forventningene stemmer overens med virkeligheten. Forventningene skapes på bakgrunn av tidligere empiriske funn eller teorier. Induktiv vil være motsatt av deduktiv, altså «fra empiri til teori». Da går forskerne ut i virkeligheten med et åpent sinn og samler inn data. Ut i fra funnene dannes teoriene. Denne oppgaven baserer seg på en induktiv tilnærming hvor målet er å utforske kunnskap på en avdeling det finnes lite forhåndskunnskap om. Strategi for datainnsamlingen er styrende for valg av kvalitativ eller kvantitativ metode. Kvantitativ data er empiri i form av tall og kvalitativ data er empiri i form av observasjoner og ord. Induktiv tilnærming krever ofte en kvalitativ metode for å kunne samle inn så mye data som mulig som vil være relevant for forskningen (Xxxxxxxx, 2005, ss. 35-36). Denne oppgaven vil gå i dybden på forholdet mellom undersøkelsesenheten, 330-skvadronen, og personene involvert. Ut fra fokuset på detaljer og nyanser falt valget på en kvalitativ metode. Videre har oppgaven et komparativt design. Hensikten er å sammenlikne resultatene fra en tidligere oppgave fra avdeling Rygge med resultatene i denne oppgaven fra avdeling Bodø. Metoden er altså kvalitativ, med en induktiv strategisk tilnærming og et komparativt design.
Valg av metode. I denne oppgaven har vi valgt å bruke forskningsmetoden litteraturstudie og deretter foreta en komparativ lærebokennalyse. Med utgangspunkt i problemstillingen er det naturlig å benytte seg av både en kvalitativ og kvantitativ innholdsanalyse av dataene vi finner i lærebøkene, som også kommer til å være primærkildene i denne oppgaven. Vi har valgt å benytte oss av tre læreverk, Makt og Menneske 10, Undervegs 8-10 og Monitor 3. Det er skrevet forholdsvis lite om begrepene opplæring om, i og for demokrati, derfor har vi benyttet teori som går på det generelle om demokratiopplæringen og forholdet mellom læreverk og læreplanen.
Valg av metode. Etter valg av problemstilling forsøkte jeg å finne det undersøkelsesdesignet som egnet seg best til min spesifikke problemstilling (Xxxxxxxx, 2010). Med min problemstilling vil jeg finne ut hvordan en kan øke barnehagens status. Jeg mener det ville vært vanskeligere å få svar på dette spørsmålet ved hjelp av kvantitativ metode. Med den kvalitative metoden kan jeg gå dypere inn i problemstilling og tema (Dalland, 2012). Jeg har derfor valgt en kvalitativ metode. Innenfor den kvalitative metoden kan jeg blant annet velge mellom å gjøre enkeltintervju, gruppeintervju eller observasjon. Jeg har valgt å ha åpne enkeltintervju. Jeg vil at de individuelle oppfatninger og meninger skal komme klart fram. I et gruppeintervju må en ta hensyn til andre, og da kommer kanskje ikke disse meningene like fritt fram (Xxxxxxxx, 2010). Tre av intervjuene ble utført ansikt til ansikt. Ett intervju ble gjennomført gjennom e- post.
Valg av metode. Det er tidligere gjort mye forskning på konflikter og konflikthåndtering. Store deler av denne forskningen omhandler hvordan det påvirker rolleutøvelsen og individet, og hvem og hvordan konflikter på arbeidsplassen skal håndteres. Fordi konflikter og konflikthåndtering skjer mellom mennesker er det meste av allerede produsert forsking basert på intervju og spørreundersøkelser. Da problemstillingen min etterspør den subjektive opplevelsen av å stå i en personkonflikt ser jeg det hensiktsmessig å benytte meg av kvalitativt dybdeintervju. Jeg har valgt å gjennomføre få intervju slik at jeg kan gå i dybden på hvert intervju. Videre vil jeg også gjennomføre litteratursøk for å se relevant teori i sammenheng med det jeg finner i analysen av intervjuene. I metodekapittelet, punkt 2, beskriver jeg metodene nærmere samt drøfter deres fordeler og ulemper.
Valg av metode. I henhold til retningslinjene for bacheloroppgaven har jeg valgt litteraturanalyse som metode for å svare på min problemstilling. I en litteraturanalyse søker, samler, vurderer og sammenfatter forfatteren litteratur. Grunnlaget for oppgaven er derfor allerede eksisterende kunnskap. Litteraturen jeg har valgt å benytte til å besvare problemstillingen er pensumlitteratur, selvvalgt litteratur utenom pensum, evidensbasert forskning, egne erfaringer og allerede kjente kilder innen fagområdet hypotermi og prehospital behandling (Stordalen & Støren, 2010).
Valg av metode. For å oppnå empiri, må det samles inn empiriske data. Disse kan samles inn fra ulike kilder. Det er vanlig å skille mellom sekundærdata, som er data som allerede er samlet inn av andre, og primærdata, som er nye data som forskeren selv samler inn gjennom ulike metoder. (Xxxxxx, ibid). I denne oppgaven er det naturlig å starte med innsamling av sekundærdata, og dette gjøres gjennom et litteraturstudium. I første rekke er det viktig å danne seg en grov oversikt over hva som er gjort av tidligere forskning på feltet, før arbeidet med innhenting av primærdata starter. I denne oppgaven er problemstillingen formulert på en slik måte at det, som tidligere nevnt, vil være mest hensiktsmessig å legge vekt på innhenting av primærdata ved hjelp av kvalitative metoder. Som en overordnet metode er det valgt casestudium tilnærming. Underveis i arbeidet med innhenting av primærdata har det hele veien vært behov for å gå tilbake og gjøre ytterligere litteraturstudier, for å kunne underbygge innsamlede primærdata med sekundærdata. De nedenstående underkapitler gir en beskrivelse av de ulike metodene som benyttes i denne oppgaven.
Valg av metode. Da vi startet arbeidet med bacheloroppgaven oppdaget vi raskt at vi hadde fått tilgang på et omfattende lager og salgsstatistikker. Dette åpnet for å velge en kvantitativ innfallsvinkel. Etter å ha arbeidet med oppgaven en periode oppdaget vi at dataene ga svært divergerende resultater, noe som har ført til at vi har blitt nødt til å supplere resultatene med kvalitative forklaringsvariabler for å best mulig kunne beskrive sammenhengene vi har funnet i våre analyser.
Valg av metode. I denne bacheloroppgaven har vi valgt å benytte oss av en kvalitativ tilnærming gjort gjennom intervju. Oppgavens formål og problemstilling var med på å legge føringer for måten vi ønsket å innhente data og hvilke respondenter vi så som hensiktsmessig å intervjue. Vi startet med å innhente informasjon, erfaring og kunnskap i form av empiri hentet fra respondentene for deretter knytte dette opp imot teori og vurdere likheter og ulikheter. Den kvalitative metoden lar oss ta et dypdykk ned i materien for å gi økt forståelse for sammenhengen mellom kulturforståelse og internasjonale operasjoner. Intervju som kvalitativ forskningsmetode har som formål å gi denne oppgaven en grundig beskrivelse av individenes erfaringer fra Afghanistan. Respondentene besitter alle erfaringer fra Afghanistan, både under operasjoner sammen, men også under forskjellige omstendigheter og i ulike tidsrom. Det at respondentene har ulik erfaring fra Afghanistan, både i tid og sted gjør det mulig å se hvordan det enkelte individ forstår begrepet «kultur» og hvordan kulturforståelsen har påvirket dem i oppdragsløsningen.
Valg av metode. Denne oppgaven besvares ved bruk av en kvalitativ metode. Da virkeligheten er for kompleks til å tallfestes, brukes det ord for å få frem nyansene (Xxxxxxxx, 2015, s. 24). En kvalitativ metode egner seg bra til å svare på denne oppgaven fordi metoden får frem både det særegne i empirien, men også sammenhenger og helhet (Dalland, 2020, s. 55). Dette er viktig når det drøftes både hovedlinjene og forskjellene i de enkelte landenes sikkerhetspolitikk. Mer konkret benytter jeg meg av en dokumentundersøkelse for å svare på problemstillingen. En dokumentundersøkelse er egnet når det er umulig å samle inn primærdata (Xxxxxxxx, 2015, s. 170). Oppgaven vil gå i dybden på nordiske lands sikkerhetspolitikk overfor Russland. Dette er et tema som tar for seg en rekke faktorer, over et stort geografisk område og over lang tid. Omfanget på temaet er så stort at det er begrensede muligheter for å selv samle inn primærdata. I tillegg vil jeg undersøke hva politikere har uttalt seg om hvordan situasjonen i Norden vil påvirkes av svensk og finsk NATO medlemskap. Dette er noe en dokumentundersøkelse egner seg godt til.