Prisdannelsen i eiermarkedet Eksempelklausuler

Prisdannelsen i eiermarkedet. De som etterspør bolig kan organiseres i en synkende rekkefølge, hvor de som er villige til å betale mest har plass først i rekken. Deres betalingsvilje er tett knyttet til deres evne til å betale, som henger sammen med disponibel inntekt. De som har høy betalingsvilje og xxxxxxxxxxxxx vil stille først i rekken ved kjøp av bolig. Det er flere faktorer som påvirker behovet for bolig, blant annet i hvilken grad man vektlegger godet bolig sammenlignet med andre konsumgoder og alternative investeringer. Dermed er det ikke gitt at de som har høy disponibel inntekt og betalingsevne har en identisk preferanse for bolig. Figuren under, hentet fra NOU 2002:2, illustrerer etterspørselskurven i eiermarkedet. For hvert nivå på prisaksen, sier kurven noe om hvor mange som etterspør bolig til dette prisnivået eller høyere. Det samlede boligtilbudet er illustrert ved den loddrette linjen i figuren. Boligtilbudet vil endres som resultat av nybygging og avgang av boliger. Avgangen forekommer gjennom riving, brann og sammenslåing av boliger. Nybygging utgjør kun omtrent 1 % av samlet boligmasse, og vil dermed ikke endre totalt boligtilbud nevneverdig fra år til år. Dette gjør at vi kan anse det som uelastisk på kort sikt. I skjæringspunktet vil vi finne markedsprisen. Alle etterspørrere på venstre side av skjæringspunktet vil kunne kjøpe egen bolig, og de på høyre side vil ikke ha mulighet til å skaffe seg bolig, da markedsprisen er for høy sett i sammenheng med deres betalingsvilje. Den etterspørreren som spiller en sentral rolle i bestemmelsen av markedsprisen, er den som har lavest betalingsvilje og er den “siste” til å få bolig. Denne kalles den marginale etterspørreren. Markedsprisen vil i realiteten bli bestemt av den marginale etterspørrerens betalingsvilje. På kort sikt vil det være forhold på etterspørselssiden som i stor grad vil styre prisdannelsen, men på lang sikt må en også ta i betraktning at forhold på tilbudssiden vil være med på å styre prisen. Dersom avgangen av boliger er mindre enn nybyggingen, vil vi sitte igjen med en større boligmasse, slik at tilbudskurven flyttes utover i diagrammet. Langsiktig endres også etterspørselen som et resultat av for eksempel befolknings- og inntektsvekst. Dermed vil vi få et nytt likevektspunkt. Prisen vil justeres, avhengig av størrelsen på endringen i etterspørselen kontra tilbudet. Siden nybygging ofte er en tidkrevende prosess, vil endringen i tilbudet av boliger skje langsomt, og dermed kan kraftige prisbevegelser p...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Prisdannelsen i eiermarkedet

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.