Prisdannelsen i leiemarkedet Eksempelklausuler

Prisdannelsen i leiemarkedet. Det som i hovedsak bestemmer om man vil leie eller eie er evnen til å bære risiko, tilgang på kreditt og tidsperspektiv på leie av bolig. Husholdninger med sikre inntekter og stor formue, vil mest sannsynlig finne det tryggest å eie. Er man utsatt for kredittrasjonering, kan man derimot synes det er bedre å leie fremfor å eie. I tillegg finnes også de som ikke har noe annet valg enn å leie. Ettersom det tar tid å selge og kjøpe bolig, vil man kunne anta at de som ønsker å leie er husholdninger som regner med å flytte relativt fort, eller har en usikker tilknytning til arbeidslivet. Kostnadene ved å eie og leie er ikke de samme, og en viktig forskjell ligger i det at man generelt er mer opptatt av å ta vare på egen eiendom fremfor andres. Dermed vil komponenten for drift og vedlikehold i bokostnadene være generelt høyere for utleiere enn boligeiere som ikke leier ut, og bidra til å heve husleien. Skattefordelene er også høyere for boligeiere som ikke leier ut enn for utleiere, som igjen bidrar til å påvirke husleien. Dette medfører økte kostnader og økte husleier. Dermed er antallet som velger å leie bolig lavere enn det ellers ville vært. Leien må være høy nok til at skattebetalere etter hovedregelen anser det å drive utleie som gunstig. En stor andel av de utleide boligene i Norge er sokkelboliger, som vil si at eieren bor i hoveddelen av boligen selv. Disse boligene er normalt uaktuelt å gjøre om til eierboliger. På motsatt side av markedet, har borettslagene krav om at eierne selv skal bo i boligen, eller at fremleie er tillatt i en begrenset periode. Små borettslagsleiligheter og sokkelleiligheter utgjør noen steder en betydelig del av antallet mindre leiligheter, og for potensielle leietakere er det ofte små leiligheter som er av interesse. Tilbudet av utleieboliger kan reagere relativt tregt på endringer i husleier eller boligpriser, da noen boliger sjelden skifter status fra eierbolig til leiebolig. Som nevnt tidligere, antar vi fortsatt at tilbudet av leie- og eierboliger er gitt hver for seg på kort sikt, og kan ikke endres. Dermed er figur 3.1 like gjeldende for å illustrere den forenklede dynamikken i markedet for leieboliger. Prisen må da tolkes som månedsleie. Husleien bestemmes av betalingsviljen til potensielle leietakere. Her vil betalingsviljen avhenge sterkt av bokostnader for tilsvarende boliger, og kan dermed ikke avvike for sterkt fra disse. Forskjellen på bokostnadene for leie- og eierboliger vil uansett avhenge av hvor mange som har ...