We use cookies on our site to analyze traffic, enhance your experience, and provide you with tailored content.

For more information visit our privacy policy.

Prosedyrer for stenging Eksempelklausuler

Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje, skal nettselskapet ha forsøkt å kontakte nettkunden personlig og nettkunden skal motta et skriftlig stengevarsel som sendes til kundens faktureringsadresse. Av stengevarselet skal det fremgå: - at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble sendt - en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade. - en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet dersom nettkunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom nettkunden har betalingsproblemer og lignende - at nettkunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av nettkundens anlegg - at nettkunden kan ta kontakt med sosialtjenesten der han bor, for å avklare om han har rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen Dersom sosialtjenesten innen fire uker etter at stengevarsel er sendt har meddelt skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle nettkundens forpliktelse, kan stenging ikke skje. Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel dersom det klart fremkommer at det også er å betrakte som et stengevarsel. Nettselskapet kan kreve at nettkunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted. Nettselskapet kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene § 7-1 eller § 7-2.
Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje skal nettselskapet sende et skriftlig stengevarsel til kundens faktureringsadresse. Av stengevarsel i forbindelse med betalingsmislighold skal det fremgå: - at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innen 14 dager - en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet for å finne frem til alternative løsninger for å få gjort opp gjelden - kostnader som påløper ved åpning etter eventuell stenging Av stengevarsel i forbindelse med mislighold av plikt til å stille sikkerhet skal det fremgå: - at nettkunden for å unngå stenging innen 7 dager må stille sikkerhet for betalingsforpliktelsen i henhold til det krav nettselskapet har fremsatt, jf. § 2-3. - kostnader som påløper ved stenging og gjenåpning Av stengevarsel i forbindelse med gjentatt mislighold av avlesning og rapportering av måleverdier, samt unnlatt medvirkning til å gi nettselskapet tilgang til måler for avlesning skal framgå: - at nettkunden for å unngå stenging innen 7 dager må medvirke til at nettselskapet får tilgang til måleren for avlesning, jf. § 5-2 - kostnader som påløper ved stenging og gjenåpning
Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje skal nettselskapet sende et skriftlig stengevarsel til kundens faktureringsadresse. Av stengevarsel i forbindelse med betalingsmislighold skal det fremgå: ▪ at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innen 14 dager ▪ en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet for å finne frem til alternative løsninger for å få gjort opp gjelden ▪ kostnader som påløper ved stenging og gjenåpning. Av stengevarsel i forbindelse med mislighold av plikt til å stille sikkerhet skal det fremgå: ▪ at nettkunden kan unngå stenging ved sikkerhetsstillelse innen 7 dager ▪ kostnader som påløper ved stenging og gjenåpning.
Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje, skal Nettselskapet sende et skriftlig stengevarsel til kundens faktureringsadresse. Av stengevarselet skal det fremgå: • at Kunden kan unngå stenging ved betaling innen 14 dager fra den dato varselet ble sendt, eventuelt ved å rette opp i annet mislighold av vilkårene innen en nærmere angitt frist • en oppfordring til Xxxxxx om snarlig å kontakte Nettselskapet dersom Xxxxxx har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom Kunden har betalingsproblemer og lignende • at Kunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av Kundens anlegg Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel dersom det klart fremkommer at det også er å betrakte som et stengevarsel. I stengevarsel i forbindelse med mislighold av plikt til å stille sikkerhet, skal det fremgå at kunden kan unngå stenging ved sikkerhetsstillelse innen 7 dager. Nettselskapet kan kreve at Kunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av Kundens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted.
Prosedyrer for stenging. Før stengning kan skje skal anleggseier/bruker motta et skriftlig stengevarsel. Av stengevarsel skal det fremgå: • at anleggseier/bruker unngår stenging ved betaling innen 14 dager • kostnader ved gjeninnkobling • en oppfordring til anleggseier/bruker om snarlig å kontakte VV ved betalingsproblemer Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel dersom det klart fremkommer at det også er å betrakte som et stengevarsel.
Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje, skal Bydrift ha forsøkt å kontakte strømkunden personlig og strømkunden skal motta et skriftlig stengevarsel som sendes til kundens faktureringsadresse. Av stengevarselet skal det fremgå: - at strømkunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble sendt - en oppfordring til strømkunden om snarlig å kontakte Bydrift hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade. - en oppfordring til strømkunden om snarlig å kontakte Bydrift dersom strømkunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom strømkunden har betalingsproblemer og lignende - at strømkunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av strømkundens anlegg Stengevarsel sendes i samme brev som purrevarsel. Bydrift krever at strømkunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted. Bydrift kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene § 7-1 eller § 7-2.
Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje, skal Nettselskapet sende et skriftlig stengevarsel til kundens faktureringsadresse.
Prosedyrer for stenging. Før stenging kan skje, skal Nettselskapet sende et skrift- lig stengevarsel til kundens faktureringsadresse. Av stengevarselet skal det fremgå: • at Kunden kan unngå stenging ved betaling innen 14 dager fra den dato varselet ble sendt, eventu- elt ved å rette opp i annet mislighold av vilkårene innen en nærmere angitt frist • en oppfordring til Xxxxxx om snarlig å kontakte Nettselskapet dersom Xxxxxx har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom Kun- den har betalingsproblemer og lignende • at Kunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kost- nader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av Kundens anlegg Nettselskapet kan kreve at Kunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av Kundens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet kreves dekket selv om stenging ikke finner sted.

Related to Prosedyrer for stenging

  • Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Nasjonale avvisningsgrunner I henhold til ESPD del III: Avvisningsgrunner, seksjon D: «Andre avvisningsgrunner som er fastsatt i den nasjonale lovgivingen i oppdragsgiverens medlemsstat»: Det norske anskaffelsesreglene går noe lenger enn hva som følger av avvisningsgrunnene angitt i EUs direktiv om offentlige anskaffelser og i standardskjemaet for ESPD. Det presiseres derfor at alle avvisningsgrunnene i FOA § 24-2, inkludert de rent nasjonale avvisningsgrunnene, gjelder i denne konkurransen. Til orientering er følgende av avvisningsgrunnene i FOA § 24-2 rent nasjonale avvisningsgrunner: 1. FOA § 24-2 (2) – I denne bestemmelsen er det angitt at oppdragsgiveren skal avvise en leverandør når han er kjent med at leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for de straffbare forholdene som er angitt i bestemmelsen. Kravet til at oppdragsgiver skal avvise leverandører som har vedtatt forelegg for de angitte straffbare forholdene, er et særnorsk krav. 2. FOA § 24-2 (3) bokstav i – Avvisningsgrunnen i standardskjemaet for ESPD gjelder kun alvorlige feil i yrkesutøvelsen, mens den norske avvisningsgrunnen også omfatter andre alvorlige feil som kan medføre tvil om leverandørens yrkesmessige integritet.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Godtgjørelse Foretakets godtgjørelse i form av kurtasje, kursdifferanse eller annet, eventuelt med tillegg av avgifter knyttet til handel og clearing med videre vil være gjenstand for individuell avtale. Kurtasje er en provisjon (godtgjørelse) som legges til eller trekkes fra verdien av de finansielle instrumenter som Kunden kjøper eller selger. Kurtasje angis normalt som en prosentsats. Inntil et bestemt investeringsbeløp, betaler Kunden en bestemt minimumskurtasje. Alternativt kan godtgjørelse beregnes som en kursdifferanse, dvs. et påslag på kjøperkurs eller et fradrag i salgskurs. For derivater og sammensatte finansielle instrumenter vil det normalt være andre kostnadselementer for Kunden enn nevnt foran. Kunden vil før gjennomføring av en tjeneste motta nærmere informasjon om betalingsbetingelser og de totale kostnader Kunden skal betale for det enkelte finansielle instrumentet, investeringstjenesten eller tilknyttet tjeneste. Herunder skal det opplyses om provisjoner, gebyrer og alle skatter og avgifter som skal betales via Foretaket. Om kostnadene ikke kan angis presist, skal grunnlaget for beregningen opplyses. I tillegg skal det opplyses om det kan forekomme andre avgifter og/eller kostnader som ikke betales eller blir pålagt gjennom Foretaket. For nærmere informasjon om Foretakets godtgjørelse, se Foretakets hjemmeside. Foretaket forbeholder seg rett til å gjøre fradrag i Kundens tilgodehavende for omkostninger som nevnt i første ledd, samt for eventuelle skatter, omsetningsavgifter og lignende. For de tilfeller der handel ikke kommer i stand vil Foretaket ikke kreve godtgjørelse med mindre annet er særskilt avtalt.

  • Vurdering Etter avsluttet praktisk opplæring gjennomfører Sertifisert Opplæringsvirksomhet avsluttende praktisk prøve. Opplæringsvirksomheten benytter egen instruktør / sensor til avsluttende eksamensprøve i praktisk bruk av lastebilkran. Prøven skal sikre at den som har gjennomført opplæringen har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter om følgende emner: • Aktuell krantype • Oppstilling • Start- og stopprosedyrer • Funksjonsprøve med brukskontroll • Kjøreferdigheter og hastighet • Praktisk bruk av lastdiagram • Sikkerhetsutstyr • Vedlikeholdspunkter relatert til sikker bruk • Vurdering av løfteområde og evt. hindringer • Praktisk bruk av løfteredskap. Det brukes karakterskala: ”Bestått” / ”Ikke bestått” Det skal benyttes sjekkliste for praktisk prøve som er fastsatt av SGS – Samarbeidsgruppen av Sertifiseringsorgan, og prøven skal gjennomføres etter bestemte retningslinjer for prøveavleggelse. Avsluttet opplæring skal dokumenteres av opplæringsvirksomhet, og kompetanse- bevis for fører av G8-Lastebilkraner, kan utstedes av et register som har avtale /kontrakt med sertifisert opplæringsvirksomhet.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon