Feil ved måleutstyr Eksempelklausuler

Feil ved måleutstyr. Dersom måleutstyret ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan Nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger av forbruket. Dette gjelder ikke dersom Kunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom Nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk i den angjeldende perioden. Kunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målefeilen kan sannsynliggjøres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer (LOV-1979-05-18-18) og kapittel 6 i forskrift om måling, avregning og fakturering mm (FOR-1999-03-11-301). I særlige tilfeller kan etterberegningen/godskrivingen utvides med inntil 10 år (foreldelseslovens § 10). Når feilen skyldes Nettselskapet, kan Nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom Xxxxxx var i aktsom god tro. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere (FOR-2007-12-28-1753).
Feil ved måleutstyr. Nettselskapet skal, dersom det konstateres feil ved måleutstyr, umiddelbart meddele dette til kunden. Dersom måleutstyret ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruket, eller hvis måleutstyret ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom forbruket ikke lar deg beregne nøyaktig på annen måte. Stipuleringen skjer skjønnsmessig. Ved skjønnet legges til grunn anleggets tidligere normale forbruk i en periode tilsvarende feilperioden, eller det gjøres en kontrollmåling av forbruket i en tilsvarende periode. Ved skjønnet skal det hensyntas om nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i angjeldende feilperiode har vært lavere, eller om nettselskapet kan sannsynliggjøre at forbruket har vært høyere, enn tidligere normalforbruk. Nettkunden blir etterregnet eller godskrevet for nettleie som svarer til differansen mellom det skjønnsmessige antatte forbruk og det feilmålte forbruk for den perioden målerfeilen kan ettervises. Dersom nettkunden er blitt avregnet for elektrisk kraft etter feilaktig måling på samme måten som for nettleien, skal nettselskapet godskrive nettkunden direkte for faktisk ikke-levert kraft, eller kreve tilleggsbetalt direkte fra nettkunden for faktisk levert elektrisk kraft. Nettselskapets rett og plikt til korrigeringsavregning vedrørende kraft ved feil ved målerutstyret gjelder uten hensyn til om nettkunden har hatt en annen (andre) kraftleverandør(er) i feilperioden. Kraftleverandørens ytelse er finansiell og påvirkes derfor ikke av målefeilen. Ved beregning av det beløp som nettselskapet skal godskrive kunden eller kreve tilleggsbetaling for, skal nettselskapets pris for nettap i feilperioden benyttes, med mindre kunden kan dokumentere at han har hatt avtale om en høyere eller lavere pris med sin(e) kraftleverandør(er) i feilperioden. Dersom kunden innen to uker etter at han har fått melding om feilen kan godtgjøre at han har hatt en høyere eller lavere kraftpris i feilperioden enn oppgitt tapspris, skal denne benyttes ved beregningen av godskrivingsbeløpet eller tilleggsbetalingsbeløpet. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleie og elektrisk kraft ved feil ved målerutstyr skal skje for den tiden feilen kan ettervises, dog ikke ut over 3 år, jfr. LOV 18-05-1979 nr 18 Lov om foreldelse av fordringer, med mindre tilleggsfrist kan kreves etter samme lov. Slikt oppgjør skal normalt foretas snarest mulig etter at feilen er dokumentert og beregnet økonomisk. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan...
Feil ved måleutstyr. Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk. Nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf lov om foreldelse av fordringer. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om elektrisitetsmålere under bruk.
Feil ved måleutstyr. Dersom det konstateres feil ved måleutstyret, skal nettselskapet umiddelbart meddele dette til nettkunden. Dersom måleutstyret har vist feil, har nettselskapet rett til å foreta en skjønnsmessig stipulering av forbruket dersom dette ikke lar seg beregne nøyaktig på annen måte. Ved skjønnet vektlegges de forhold som anses å ha betydning for å anslå forbruket i feilperioden, eksempelvis anleggets tidligere normalforbruk i en tilsvarende periode, kontrollmålinger mv. Nettkunden blir belastet eller godskrevet for nettleie som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det feilmålte forbruk for den perioden målerfeilen kan ettervises. Nettselskapet oversender korrigerte avregningsverdier til kraftleverandøren for korrigering av kraftoppgjør mellom kunden og leverandøren. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleie (og elektrisk kraft dersom den leveres av nettselskapet) ved feil ved målerutstyr skal skje for den tiden feilen kan ettervises, dog normalt ikke for avregningsperioder der dato for betalingsfrist for avregningsperioden ligger lenger tilbake i tid enn 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18. Slikt oppgjør skal normalt foretas snarest mulig etter at feilen er dokumentert og beregnet økonomisk. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn +/- 3 prosent, jf. forskrift om krav til elektrisitetsmålere (se ovenfor).
Feil ved måleutstyr. Dersom måleren ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleren ikke har virket, kan Svalbard Energi AS stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom strømkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den aktuelle periode har vært lavere, eller dersom Svalbard Energi AS kan sannsynliggjøre et større forbruk. Strømkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid feilen med måleranlegget kan dokumenteres. Resultatet av kontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf. lov om foreldelse av fordringer. Når feilen kan tilskrives Svalbard Energi AS, kan Svalbard Energi AS ikke kreve etterbetaling dersom strømkunden var i aktsom god tro. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om elektrisitetsmålere under bruk.
Feil ved måleutstyr. Dersom det konstateres feil ved målingen, eller ved begrunnet mistanke om slike feil, skal partene umiddelbart meddele dette til hverandre.
Feil ved måleutstyr anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger av forbruket. Dette gjelder ikke dersom Kunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjel- dende periode har vært lavere, eller dersom Nettselska- pet kan sannsynliggjøre et større forbruk i den angjel- dende perioden. Kunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målefeilen kan sannsynliggjø- res. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste be- talingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hoved- regel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer (LOV-1979-05-18-18) og forskrift om måling, avregning og fakturering mm (FOR-1999-03-11-301). I særlige til- feller kan etterberegningen/godskrivingen utvides med inntil 10 år (foreldelsesloven §10). Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere (FOR- 2007-12-28-1753).
Feil ved måleutstyr. Dersom måleutstyret ved kontroll viser meir eller mindre enn det reelle forbruket, eller dersom måleapparatet ikkje har fungert, kan Nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mogleg, vert forbruket rekna ut på grunnlag av det tidlegare normale forbruket til anlegget eller på basis av nye kontrollmålingar av forbruket. Dette gjeld ikkje dersom Kunden kan sannsynleggjere at forbruket i den aktuelle perioden har vore lågare, eller dersom Nettselskapet kan sannsynleggjere eit større forbruk i den aktuelle perioden. Kunden vert belasta eller godskriven for det beløpet som svarar til differansen mellom det kalkulerte forbruket og det målte forbruket for den tida målefeilen kan sannsynleggjerast. Etterrekning/godskriving skjer frå og med siste betalingsfrist etter at feilen vart oppdaga, og som hovudregel ikkje ut over 3 år, jf. lov om forelding av fordringar (LOV-1979-05-18-18) og kapittel 6 i forskrift om måling, avrekning og fakturering mm (FOR-1999-03-11-301). I særlege tilfelle kan etterrekninga/godskrivinga utvidast med inntil 10 år (foreldingslovas § 10). Når feilen kjem av Nettselskapet, kan Nettselskapet ikkje krevje etterbetaling dersom Xxxxxx var i aktsam god tru. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikkje krevjast ved ei feilvising som er mindre enn det som er tillate i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålarar (FOR-2007-12-28-1753).

Related to Feil ved måleutstyr

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Krav Til Tilbudet Tilbudet skal være skrevet på norsk. Tilbudet skal leveres elektronisk. Detaljert omfang og filstruktur er presisert her og i avsnittene 5.3 og 5.4. Tilbudet skal bestå av følgende deler – 5 PDF-filer nummerert som under:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.