Feil ved måleutstyr Eksempelklausuler

Feil ved måleutstyr. Dersom måleutstyret ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan Nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger av forbruket. Dette gjelder ikke dersom Kunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom Nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk i den angjeldende perioden. Kunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målefeilen kan sannsynliggjøres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer (LOV-1979-05-18-18) og kapittel 6 i forskrift om måling, avregning og fakturering mm (FOR-1999-03-11-301). I særlige tilfeller kan etterberegningen/godskrivingen utvides med inntil 10 år (foreldelseslovens § 10). Når feilen skyldes Nettselskapet, kan Nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom Xxxxxx var i aktsom god tro. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere (FOR-2007-12-28-1753).
Sample 1Sample 2Sample 3See All (13)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Feil ved måleutstyr. Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk. Nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf lov om foreldelse av fordringer. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om elektrisitetsmålere under bruk.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (9)
Feil ved måleutstyr. Nettselskapet skal, dersom det konstateres feil ved måleutstyr, umiddelbart meddele dette til kunden. Dersom måleutstyret ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruket, eller hvis måleutstyret ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom forbruket ikke lar deg beregne nøyaktig på annen måte. Stipuleringen skjer skjønnsmessig. Ved skjønnet legges til grunn anleggets tidligere normale forbruk i en periode tilsvarende feilperioden, eller det gjøres en kontrollmåling av forbruket i en tilsvarende periode. Ved skjønnet skal det hensyntas om nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i angjeldende feilperiode har vært lavere, eller om nettselskapet kan sannsynliggjøre at forbruket har vært høyere, enn tidligere normalforbruk. Nettkunden blir etterregnet eller godskrevet for nettleie som svarer til differansen mellom det skjønnsmessige antatte forbruk og det feilmålte forbruk for den perioden målerfeilen kan ettervises. Dersom nettkunden er blitt avregnet for elektrisk kraft etter feilaktig måling på samme måten som for nettleien, skal nettselskapet godskrive nettkunden direkte for faktisk ikke-levert kraft, eller kreve tilleggsbetalt direkte fra nettkunden for faktisk levert elektrisk kraft. Nettselskapets rett og plikt til korrigeringsavregning vedrørende kraft ved feil ved målerutstyret gjelder uten hensyn til om nettkunden har hatt en annen (andre) kraftleverandør(er) i feilperioden. Kraftleverandørens ytelse er finansiell og påvirkes derfor ikke av målefeilen. Ved beregning av det beløp som nettselskapet skal godskrive kunden eller kreve tilleggsbetaling for, skal nettselskapets pris for nettap i feilperioden benyttes, med mindre kunden kan dokumentere at han har hatt avtale om en høyere eller lavere pris med sin(e) kraftleverandør(er) i feilperioden. Dersom kunden innen to uker etter at han har fått melding om feilen kan godtgjøre at han har hatt en høyere eller lavere kraftpris i feilperioden enn oppgitt tapspris, skal denne benyttes ved beregningen av godskrivingsbeløpet eller tilleggsbetalingsbeløpet. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleie og elektrisk kraft ved feil ved målerutstyr skal skje for den tiden feilen kan ettervises, dog ikke ut over 3 år, jfr. LOV 18-05-1979 nr 18 Lov om foreldelse av fordringer, med mindre tilleggsfrist kan kreves etter samme lov. Slikt oppgjør skal normalt foretas snarest mulig etter at feilen er dokumentert og beregnet økonomisk. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan...
Sample 1Sample 2Sample 3See All (9)
Feil ved måleutstyr. Dersom det konstateres feil ved måleutstyret, skal nettselskapet umiddelbart meddele dette til nettkunden. Dersom måleutstyret har vist feil, har nettselskapet rett til å foreta en skjønnsmessig stipulering av forbruket dersom dette ikke lar seg beregne nøyaktig på annen måte. Ved skjønnet vektlegges de forhold som anses å ha betydning for å anslå forbruket i feilperioden, eksempelvis anleggets tidligere normalforbruk i en tilsvarende periode, kontrollmålinger mv. Nettkunden blir belastet eller godskrevet for nettleie som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det feilmålte forbruk for den perioden målerfeilen kan ettervises. Nettselskapet oversender korrigerte avregningsverdier til kraftleverandøren for korrigering av kraftoppgjør mellom kunden og leverandøren. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleie (og elektrisk kraft dersom den leveres av nettselskapet) ved feil ved målerutstyr skal skje for den tiden feilen kan ettervises, dog normalt ikke for avregningsperioder der dato for betalingsfrist for avregningsperioden ligger lenger tilbake i tid enn 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18. Slikt oppgjør skal normalt foretas snarest mulig etter at feilen er dokumentert og beregnet økonomisk. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn +/- 3 prosent, jf. forskrift om krav til elektrisitetsmålere (se ovenfor).
Sample 1Sample 2Sample 3See All (5)
Feil ved måleutstyr. Dersom det konstateres feil ved målingen, eller ved begrunnet mistanke om slike feil, skal partene umiddelbart meddele dette til hverandre.
Sample 1
Feil ved måleutstyr anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger av forbruket. Dette gjelder ikke dersom Kunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjel- dende periode har vært lavere, eller dersom Nettselska- pet kan sannsynliggjøre et større forbruk i den angjel- dende perioden. Kunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målefeilen kan sannsynliggjø- res. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste be- talingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hoved- regel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer (LOV-1979-05-18-18) og forskrift om måling, avregning og fakturering mm (FOR-1999-03-11-301). I særlige til- feller kan etterberegningen/godskrivingen utvides med inntil 10 år (foreldelsesloven §10). Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere (FOR- 2007-12-28-1753).
Sample 1

Related to Feil ved måleutstyr

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.