Vurdering. Etter avsluttet praktisk opplæring gjennomfører Sertifisert Opplæringsvirksomhet avsluttende praktisk prøve. Opplæringsvirksomheten benytter egen instruktør / sensor til avsluttende eksamensprøve i praktisk bruk av lastebilkran. Prøven skal sikre at den som har gjennomført opplæringen har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter om følgende emner: • Aktuell krantype • Oppstilling • Start- og stopprosedyrer • Funksjonsprøve med brukskontroll • Kjøreferdigheter og hastighet • Praktisk bruk av lastdiagram • Sikkerhetsutstyr • Vedlikeholdspunkter relatert til sikker bruk • Vurdering av løfteområde og evt. hindringer • Praktisk bruk av løfteredskap. Det brukes karakterskala: ”Bestått” / ”Ikke bestått” Det skal benyttes sjekkliste for praktisk prøve som er fastsatt av SGS – Samarbeidsgruppen av Sertifiseringsorgan, og prøven skal gjennomføres etter bestemte retningslinjer for prøveavleggelse. Avsluttet opplæring skal dokumenteres av opplæringsvirksomhet, og kompetanse- bevis for fører av G8-Lastebilkraner, kan utstedes av et register som har avtale /kontrakt med sertifisert opplæringsvirksomhet.
Vurdering. Artikkel 72 nr. 1 bokstav a presiserer vilkårene for at endringsklausuler kan gi anledning til å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighet. Som vi har sett har det vært varieren- de praksis angående betydningen av endringsklausuler. Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer i henhold til tilfredsstillende endringsklausuler ikke gjøres til gjenstand for en helhetsvurdering, Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere om det er adgang til å foreta de potensielle endringene klausulene åpner for. Det virker som EU-lovgiver har vært mest opptatt av å begrense oppdragsgivers diskresjon med tanke på hva som skal til for å utløse endringsmuligheten. Dette er fornuftig fra et dis- krimineringssynspunkt. Det kan imidlertid virke som om endringenes virkninger ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Når det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger mellom oppdragsgiver og en favorisert tilbyder. Muligheten begrenses riktignok av at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter er det imidlertid et notorisk endringsbehov, og det kan ikke utelukkes at man på forhånd kan være relativt sikker på at visse situasjoner som påkrever endringer vil oppstå. Av denne grunn må det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ninger. En annen svakhet ved bestemmelsen er at den tilsynelatende ikke gir noen begrensning på hvor store endringer som kan gjennomføres. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig for den frie flyt av varer og tjenester. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette er å strekke ordlyden. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet til å sikre seg nødvendig fleksibili- tet i kontraktgjennomføringen. Denne muligheten begrenses imidlertid av at situasjonsbeting- elsene må angis. For at oppdragsgiver skal få den fleksibiliteten som er nødvendig, risikerer man at det brukes for mye ressurser i planleggingsfasen for å sikre seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke opp. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse av situasjonsbetingelser for endringer som ikke i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer og tjenester. Når det er sagt, er det ikke sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk av. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir a...
Vurdering. Opplæringen avsluttes med en skriftlig prøve som skal sikre at hver enkelt deltaker har tilstrekkelige, ajourførte kunnskaper om riktig og sikker bruk av trucker. Ved lese- og skrivevansker hos kandidaten prøven gjennomføres muntlig. Det brukes karakterskala: ”Bestått” / ”Ikke bestått” Det skal benyttes eksamensprøver som er fastsatt av SGS – Samarbeidsgruppen av Sertifiseringsorgan, og prøvene skal gjennomføres etter bestemte retningslinjer for prøveavleggelse. Avsluttet opplæring skal dokumenteres av opplæringsvirksomhet.
Vurdering. Estetiske forutsettinger - visuelle kvaliteter
Vurdering. Med utenrettslig akkord menes en avtale om utenrettslig gjeldssanering. Sikringsordningen har mottatt flere henvendelser om akkord i kombinasjon med en styrt avvikling av en virksomhet. Når avviklingen skjer i forbindelse med en akkord, vil Sikringsordningen bare kunne få betalt en del av kravet. Vurderingstemaet for Sikringsordningen blir om den utenrettslige akkord i kombinasjon med styrt avvikling ”mest sannsynlig vil gi en høyere dividende enn en konkurs”. Hver sak må vurderes konkret. Det bakenforliggende hensyn er å ivareta Sikringsordningens økonomi på best mulig måte.
Vurdering. Deltakerne får veiledning av forelesere og instruktører underveis i kurset. Det forutsettes at deltakerne er til stede på hele kurset og deltar aktivt i undervisning og øvelser. Deltakerne får utdelt kursbevis etter gjennomført kurs. Kompetansen vedlikeholdes ved deltakelse på øvelser eller under aksjoner. Kursarrangør vurderer andre aktuelle vurderingsmåter.
Vurdering. Etter avsluttet praktisk opplæring, gjennomfører sertifisert opplæringsvirksomhet avsluttende praktisk prøve. Opplæringsvirksomheten benytter egen instruktør til avsluttende praktisk prøve i bruk av truck. Prøven skal sikre at den som har gjennomført opplæringen har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter om følgende emner, i tråd med truckens bruksanvisning: • trucktyper og tilleggsutstyr • truckens konstruksjon og virkemåte • daglig kontroll • stabilitet • godshåndtering • bruks- og sikkerhetsbestemmelser Det brukes karakterskala: "Bestått" / "Ikke bestått" Praktisk prøve skal omfatte alle læremålene i kurset. Prøvenskal gjennomføres etter bestemteretningslinjer forprøveavleggelse. Avsluttet opplæring skal dokumenteres av opplæringsvirksomheten med dokumentet
Vurdering. I vedlegg 2 følger innholdet i Almennaksjelovens § 6-16a, og de fleste kravene som skal innarbeides følger av ”Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn” som følger som vedlegg 3. Det fremgår av retningslinjene for statlig eierskap at de er veiledende for styret, men avvik mellom den enkelte leders avtale og retningslinjene skal begrunnes. Det følger av almennaksjeloven at ”Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen”. Det er noe utfordrende å lage en erklæring om lederlønnspolitikken for 2011 etter at året er utløpt, og det er heller ikke avklart i hvilket detaljeringsnivå HOD ønsker at erklæringen skal være på. Helse Nord RHF har gjennomgått retningslinjene sammen med de andre RHF-ene og blitt enige om en felles mal for erklæring som innebærer følgende: - Alle krav i almennaksjeloven og i de statlige retningslinjene som omhandler opsjoner og aksjeprogram tas ut, siden disse ikke er relevante for helseforetak. - Erklæringen er utarbeidet på et overordnet nivå og inneholder stort sett de samme formuleringene som fremgår av de statlige retningslinjene. - Det gjøres konkret redegjørelse for de avvikene som gjelder for hvert helseforetak.
Vurdering. Jeg mener dette er en riktig dom. HR drøftet ikke om det eksisterte en koblet retensjonsrett for speditører. NSAB var avtalt mellom partene så spørsmålet ble ikke problematisert. Tvistespørs- målet var prioriteten til den avtalte retensjonsretten og om den eventuelt kan ekstingvere eien- domsforbeholdet. Dommen er relevant for den sedvanerettslige retensjonsretten fordi prioritets- spørsmålet bør behandles likt uavhengig av om retensjonsretten er avtalt eller er sedvanerettslig. Tvisten ble avgjort med utgangspunkt i de tradisjonelle prinsippene for rettighetskollisjoner i løsøre, «Først i tid, best i rett». Eiendomsforbeholdet hadde oppnådd rettsvern før retensjons- retten og hadde da bedre prioritet. HR tolker ekstl. i tråd med forarbeidene og finner at man i denne konkrete saken ikke bør analogisere fra loven. Jeg er enig i HR sin begrunnelse og tolk- ning av ekstl. § 1 og forarbeidene.
Vurdering. I denne dommen er jeg enig i resultatet, men ikke i begrunnelsen. Den sentrale rettssetningen som kan trekkes ut av dommen er at speditørers koblede retensjonsrett ikke har rettsvern mot tredjepersons rettigheter. HR la stor vekt på rt. 1995 s. 990. Det blir ikke problematisert er at den dommen ikke gjaldt speditører, men koblet retensjonsrett på generell basis. Dette taler for at HR har tolket rt. 1973