Psykologisk. Respondentene uttalte flere ganger at de var preget av psykologiske stressorer, herunder eksempelvis tidspress og fare. Videre var det for enkelte også isolasjon i form av å være i en boble som ikke har helt kontakt med omverden. På spørsmål om hvilke tanker og følelser som preger aspirantene i stressende situasjoner svarer respondent 3: Respondenten trekker frem frykten for å bli sendt hjem, frykten for å ikke være god nok. Dette betyr så mye for vedkomne at redselen kjennes på kroppen, noe som videre påvirker fokuset. Videre forteller også respondent 3 at: Fokuset går ifølge respondenten til at vedkomne henger etter resten, noe som kan virke truende. På den ene siden kan den psykologiske stressoren bli sett på som positivt da «moderate mengder stress ser ut til å ha en effekt på individets evne til å fungere» (Flin, Sitting in the hot seat, 1996, s. 99). På den andre siden kan dette virke hemmende slik respondent 4 påpeker om hva som var hemmende for respondentens læring: Respondent 4 sitt syn på arbeidsmengden og følelsen av å ikke komme gjennom alt som var forventet, sett i sammenheng med respondent 3 sin frykt for å bli sendt hjem, kan forklare hvorfor Xxxx har satt psykologisk som en egen kategori under stressor. Videre påpeker Flin at i rednings- og nødetater er det å feile på et oppdrag sett på som en kraftig stressor. Dette er miljøer preget av et høyt press til å prestere, der konsekvensene av å ikke gjøre det kan være fatale (Flin, Sitting in the hot seat, 1996, s. 103). En kan også si at LFS er et høyprestasjonsmiljø der mye står på spill for individet. Der og da kan det være det viktigste for vedkomne. Sett fra dette perspektivet vil det å feile noe, eller frykten for å feile som respondentene påpeker, være noe som kan skape mye stress for aspirantene. Det å feile vil i ytterste konsekvens bety å måtte forlate LFS.
