Rammeavtalens Innhold Og Omfang Eksempelklausuler

Rammeavtalens Innhold Og Omfang. Rammeavtalen gjelder kjøp av renholdstjenester, herunder bl.a.: • Regelmessig/daglig renhold (fast oppdrag) • Periodisk rengjøring • Gulvbehandling • Vinduspuss • Matterens (fastmonterte matter ved inngangsparti) • Tepperens (gulvtepper) • Møbelrens • Rensing av takplater • Hovedrengjøring • Flyttevask • Byggrenhold • Smitterenhold • Støvkontroller • Leie av maskiner • Vikartjenester* • Andre tjenester * For vikartjenester, se kap. 9. Rammeavtalen gir Oppdragsgiver rett, men ingen plikt, til å foreta kjøp innenfor rammeavtalen. Leverandøren er etter bestilling forpliktet til å levere i henhold til rammeavtalen. For oppdrag som inngås etter denne rammeavtale gjelder rammeavtalens vilkår med de endringer og suppleringer som følger denne kontrakten og den enkelte oppdragskontrakt med bilag.
Rammeavtalens Innhold Og Omfang 

Related to Rammeavtalens Innhold Og Omfang

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Avtalens omfang Lokal avtale skal omfatte vaktordning, kompensasjon og avspaseringsordninger.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Overenskomstens omfang Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Avtaleforholdet Avtaleforholdet mellom partene består av kontrakt med tillegg av disse generelle vilkår og andre spesifikke avtaler som inngås skriftlig. Ved bestilling av kraftavtale eller annet per telefon, elektronisk bestilling e.l. vil Fjordkraft som hovedregel sende kunden en skriftlig bekreftelse. Ved tvil om forståelsen av begreper og uttrykk som er brukt i kontraktsforholdet legges vanlig bransjeforståelse til grunn, med mindre det kan dokumenteres/sannsynliggjøres at annen forståelse skal legges til grunn. Kunden gir ved bestilling av kraft Fjordkraft fullmakt til å - iverksette og melde inn leverandørbyttet til Elhub (kraftbransjens felles datasenter). - innhente nødvendige opplysninger for å gjennomføre leverandørbyttet. - melde ut- og innflytting til Elhub ved flytting. - innhente målerverdier fra Elhub - etablere nyopprettede anlegg som meldes inn via Elhub (markedsprosess BRS-123). Selv om avtalen med nettselskapet inngås av Fjordkraft i samsvar med fullmaktene over, blir kunden fullt ut part i kontraktsforholdet med nettselskapet. Ved oppstart frem i tid er Kunde ansvarlig for å melde fra til Fjordkraft om eventuelle endringer som måtte finne sted fra kontraktsinngåelse og frem til oppstart av strømleveransen. Dersom strømanlegget er profil-avregnet må Fjordkraft ha mottatt målerstand for å kunne starte strømleveransen. Målerstanden må ikke være eldre enn tre måneder. Målere som meldes inn til nettselskapet av sluttbruker, hvor Fjordkraft er eneste kraftleverandør til bedriften vil automatisk bli etablert hos Fjordkraft. Fjordkraft etablerer kraftleveranse i henhold til siste registrerte kontrakt uten innhenting av nytt samtykke.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.