Rapportering og kontroll Eksempelklausuler

Rapportering og kontroll. Nordnorsk Filmsenter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddsmottakere skal innen en frist fastsatt av Nordnorsk Filmsenter avgi rapport om bruken av tilskuddet. Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. reglement for økonomistyring i staten §§ 14-15 og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd. Tilskuddsmottaker plikter å oppbevare regnskapet i ti år og skal i denne perioden fremlegge regnskapet på anmodning fra Nordnorsk Filmsenter, Kulturdepartementet eller Riksrevisjonen.
Rapportering og kontroll. Formål med rapportering er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, og finansforvaltningen sin eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt. Kommunedirektøren skal rapportere status for kommunens finansforvaltning herunder utviklingen gjennom året til kommunestyret. Rapportering skjer gjennom tertialrapportering i tillegg til til avleggelse ved kommunenes årsregnskap, og status gis ved politiske saker som gjelder vesentlig investeringer. Ved vesentlige endringer i kommunens portefølje, eller ved brått oppståtte hendelser som kan påvirke kommunens finansielle stilling, skal formannskapet straks underrettes.
Rapportering og kontroll. Vestnorsk filmsenter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddmottakere skal innen en frist fastsatt av Vestnorsk filmsenter avgi rapport om bruken av tilskuddet. Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. reglement for økonomistyring i staten § 15 og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd. Tilskuddsmottaker plikter å oppbevare regnskapet i ti år og skal i denne perioden fremlegge regnskapet på anmodning fra Vestnorsk filmsenter, Kulturdepartementet eller Riksrevisjonen.
Rapportering og kontroll. Finansforskriftas §8 inneheld krav til kommunedirektørens si rapportering til kommunestyre. Rapportane skal: • Vise hvordan de finansielle midlene er sammensatt og markedsverdien av dem, både samlet og for hver gruppe av midler • Vise hvordan de finansielle forpliktelsene er sammensatt og verdien av dem, både samlet og for hver gruppe av forpliktelser • Opplyse om de finansielle forpliktelsenes løpetid, og om verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder • Opplyse om aktuelle markedsrenter og kommunens egne rentebetingelser • Opplyse om forhold som kommunestyret har stilt krav om at det skal opplyses om Formål med rapportering er å informere om dei faktiske resultata til finansforvaltninga, og om finansforvaltninga si eksponering i forhold til dei rammer og retningslinjer som er fastsette. Den ordinære årsmeldinga skal innehalde ein eigen omtale av korleis kommunen sin finansportefølje har blitt forvalta i det aktuelle rekneskapsåret. Her skal også vesentlege endringar i samansetjinga og risikoprofilen til finansporteføljen presenterast særskilt. Omtalen skal innehalde ei evaluering av porteføljen si avkastning i forhold til relevant samanlikningsindeks. Utover dette skal kommunestyret i kvartalsrapporteringa informerast om finansporteføljen si utvikling og risikoeksponering. Rapporten skal innehalde: • Oversikt over fordeling av gjelda på lånetype, løpetid, renteutvikling og låneinstitusjon. • Oversikt over plassering av ledig likviditet med fordeling på aktivaklasse og vilkår. • Oversikt over plassering av langsiktig finansielle aktiva med fordeling på aktivaklasse og vilkår. • Ein omtale av forventa utvikling i marknaden fram til neste rapporteringstidspunkt og kva konsekvensar Kommunedirektøren trekkjer av dette. Ved vesentlege endringar i finansmarknadene som gjer at det er nødvendig med store tilpassingar av finansporteføljen, skal formannskapet ha orientering straks. Kommunestyret er pålagt gjennom garanti – og finansforskrifta å innhente ei ekstern vurdering av om finansreglementet er i tråd med gjeldande kommunelov og tilhøyrande forskrifter. Det skal og innhentast ekstern vurdering av rutinane for vurdering og handtering av finansiell risiko, samt rutinar for avdekking av avvik frå reglementet. Ansvaret for at ekstern vurdering innhentast ligg til kommunedirektøren.
Rapportering og kontroll. Se «Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon»
Rapportering og kontroll. Formål med rapportering er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, og finansforvaltningen sin eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt. Kommunedirektøren skal i forbindelse med tertialrapporter legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. Rapporten skal minimum angi følgende: • Aktiva: - Beskrive og vurdere kommunens finansielle risiko - Beskrive hvordan kommunens aktiva er sammensatt - Vise verdien for aktiva, samlet og for hver gruppe - Kommunedirektørens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering • Passiva: - Beskrive og vurdere kommunens finansielle risiko - Beskrive hvordan kommunens passiva (gjeldssiden) er sammensatt - Vise verdien for passiva, samlet og for hver gruppe - Opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder - Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) - Inngåtte FRA-er og SWAP-kontrakter - Refinansiering av eldre lån - Kommunedirektørens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finans- og gjeldsreglementet. Etter årets utgang skal kommunedirektøren, i tillegg til rapporteringspunktene ovenfor, rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Related to Rapportering og kontroll

  • Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Behandling av personopplysninger Foretaket ved daglig leder er behandlingsansvarlig for personopplysninger. Personopplysninger vil bli behandlet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med behandlingen av personopplysninger er gjennomføring av de avtaler som inngås mellom Foretaket og Kunden, administrasjon, fakturering/oppgjør samt markedsføring av investeringsprodukter og -tjenester. Personopplysninger kan ved lovbestemt opplysningsplikt bli utlevert til offentlige myndigheter. Kunden kan be om informasjon om hvilken behandling Foretaket foretar, og hvilke opplysninger som er registrert. Kunden kan kreve retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger, samt kreve sletting av opplysninger når formålet med behandlingen er gjennomført og opplysningene ikke kan brukes/arkiveres til annet formål.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Sikkerhet Alt. 1: Alt 2:

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.