Regnskap / økonomistyring Eksempelklausuler

Regnskap / økonomistyring. Under leiren påløper de fleste utgifter over en relativt kort periode, og det krever litt innsats for å holde oversikten. Det er ulik praksis for hvordan ansvaret fordeler seg mellom leirkomiteen og staben i de ulike fylkeslagene, men under følger noen prinsipper for økonomisk styring som kan være fornuftige. • Alle fakturaer skal sendes til samme person, både under leiren og i periodene før og etter. • Bli enige med staben om hvilket økonomisk mandat de skal ha, dvs. hva slags kostnader de kan godkjenne uten at komiteen dras inn i beslutningen. Det vil være en stor praktisk utfordring å involvere leirkomiteen i alle fortløpende økonomiske avgjørelser. Stikkord: ”Hvem skal ha myndighet til å kjøpe inn hva?” • Økonomiansvarlig i komiteen bør instruere ansvarlig i staben om hvordan utgiftene som staben har kontroll over skal regnskapsføres. Dette vil lette samarbeid og kontroll. • Avtal et fast tidspunkt hver uke der de økonomiansvarlige i leirkomiteen og staben går igjennom den økonomiske situasjonen i sin helhet. • Hvis spesielle avtaler for leie eller innkjøp inngås, så sørg for å få skriftlige tilbud. • Når noe kjøpes inn mot regning, pass på at et man til enhver tid har et overslag over hvor stort beløp de samlede ventede regningene utgjør. • Regnskapet bør føres med noter over hva som er skaffet gratis til leiren. Dette er for å lette budsjettering for påfølgende leire. Det er også en fordel med relativt detaljerte bilag. Opprett en egen konto for leiren i i god tid før leiren. Gjerne med nettbank slik at betalinger kan skje lett, og uten at den ansvarlige må gå i banken for å ordne betaling. Bestem dere for hvem som skal ha disposisjonsrett over kontoen. Dette bør være et begrenset antall personer. Sørg for at leirkontoen avsluttes når regnskapet er avsluttet og revidert, og at eventuelle midler tilbakeføres til CISV-laget. Dersom dette ikke gjøres, vil man ettervert miste oversikten over lagets økonomi.

Related to Regnskap / økonomistyring

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter del I og del III i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider