Regulering av priser Eksempelklausuler

Regulering av priser. Priser for leveringsomfanget er definert i prisskjema. I avtaler som varer inntil 2 år er prisene faste i avtaleperioden. Ved nyanskaffelser av tilsvarende utstyr i avtaleperioden kan kjøper velge å legge til enheter for samme priser som i avtalen. Ved eventuell innløsning av opsjon om forlengelse kan prisene reguleres årlig begrenset oppad til 80 % av Statistisk Sentralbyrå KPI totalindeks med virkning fra 1. januar. Kravet må være framsatt innen utgangen av november måned året før. Grunnlaget for beregningen er den prosentvise endringen siste året fra oktober til oktober. Ved endring i mengde og omfang som skyldes at Kjøper avhender utstyr skal vederlag endres senest etter 3 måneder. Den part som initierer en slik endring må sende varsel om dette til motparten.
Regulering av priser. Dersom annet ikke er avtalt er Leverandørens priser faste i avtaleperioden. Prisene skal altså ikke reguleres for lønns- og prisstigning.
Regulering av priser. Timeprisene er faste med hensyn til lønns- og prisregulering i de 24 følgende måneder etter kontraktsinngåelse. Etter dette reguleres timeprisene årlig (første gang den 25. måned etter kontraktsinngåelse) etter konsumprisindeksen. Basis for regulering er indeksen 13 måneder etter kontraktsinngåelse.
Regulering av priser. Om regulering av prisen (jf. C 8401 pkt 15.1.2) er følgende særskilt avtalt: For den delen av arbeidet som skal utføres etter 01.06.2015 skal timepriser justeres i samsvar med Statistisk Sentralbyrå sin lønnsstatistikk – «alle ansatte». Basis for regulering er 01.06.2014. Justering skjer årlig pr. 1. juni. Bestemmelser i C 8401 pkt 6 gjelder med flg. tillegg: Konsulenten har ikke rett til å benytte materialet og de opplysninger han får i forbindelse med dette oppdrag til f.eks. eget arbeid som konsulent. Materialet skal heller ikke overlates til andre.
Regulering av priser. Priser reguleres for lønns- og prisstigning med utgangspunkt i SSB’s prisindeks for arkitekttjenester, jf SSB’s Boligpris- og byggekostnadsindekser. Regulering skjer årlig og første gang 01.01.2016. Årlig forskuddsvis prisregulering beregnes på bakgrunn av siste kjente årsindeks. Regulerte timerater benyttes deretter frem til 01.01 etterfølgende år. Deretter skjer en ny regulering på bakgrunn av siste kjente årsindeks.
Regulering av priser. Prisene som er gitt i prislisten gjelder i utgangspunktet for 1 år av gangen. Justeringer kan skje i løpet av året og vil bli publisert.

Related to Regulering av priser

  • Innlevering av tilbud Alle tilbud skal leveres elektronisk via gjeldende konkurranse i Mercell-portalen, xxx.xxxxxxx.xx. Systemet tillater ikke levering av tilbud etter tilbudsfristen. Kontakt Mercell Support, tlf. 00 00 00 00 eller e-post xxxxxxx@xxxxxxx.xxx ved spørsmål knyttet til opprettelse av bruker hos Mercell og funksjonalitet i verktøyet. Det anbefales at tilbudet leveres i god tid før fristens utløp. Leverte tilbud kan endres helt frem til tilbudsfristens utløp. Det sist leverte tilbudet regnes som det endelige tilbudet.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Gjenopptagelse av leveringen Ytelser som er rettmessig stanset av Fjordkraft på grunn av manglende betaling, vil normalt ikke bli gjenopptatt før all gjeld til Fjordkraft, inkludert kostnader ved stansing og gjenopptagelse, er betalt. Slike utgifter skal spesifiseres på fakturaen på en slik måte at det muliggjør kontroll for kunden. Fjordkraft kan sette som vilkår for gjenopptagelse at kunden stiller sikkerhet for betalingsforpliktelsen, jmf. 1.3 sikkerhetsstillelse.

  • Fastsetting av sluttdato Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste fysiske arbeidsdag ved full fratredelse fra arbeidslivet, og 6 måneder etter siste dag i ordinær stilling ved delvis fratredelse fra arbeidslivet.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.