Reklamasjonsfrister Eksempelklausuler

Reklamasjonsfrister. En reklamasjon vil i dagligtale gjerne omtales som en klage. Man må reklamere for å gjøre motparten oppmerksom på at det foreligger et kontraktsbrudd, og dette må man ikke vente for lenge med. Det må gjøres innen bestemte frister, og i skriftlig form. Det har vært utallige saker i rettsapparatet hvor oppdragsgiver har tapt sine krav som følge av at kommunikasjon med leverandøren ikke har blitt ansett som en reklamasjon. Oppdragsgiver trodde gjerne at den uformelle telefonsamtalen like før reklamasjonsfristens utløp, var tilstrekkelig til at det forelå en reklamasjon innen fristen, men fikk ikke medhold i dette. Utforming og innhold i reklamasjonen er derfor viktig for å sikre oppdragsgiverens rettigheter etter kontrakten. Kontrakten oppstiller vanligvis ikke mange krav til selve reklamasjonen. Statens standardavtaler har for eksempel et krav til skriftlig reklamasjon, men sier ikke noe nærmere om innholdet. Det anbefales at oppdragsgiver utarbeider et skriftlig og formelt reklamasjonsbrev til leverandøren, selv om det ikke nødvendigvis er et skriftlighetskrav i kontrakten. Videre bør reklamasjonsbrevet inneholde hvilke feil og mangler som er avdekket i forbindelse med oppdragsgivers undersøkelse på leveringstidspunktet. Reklamasjonen bør også inneholde hva slags sanksjon man vurderer i forbindelse med reklamasjonen. I første omgang vil det ofte være naturlig å kreve retting, da leverandøren som regel vil ha krav på utbedringsforsøk før man benytter andre sanksjoner. Reklamasjonsfristen løper normalt fra det tidspunkt når oppdragsgiver har oppdaget feilen eller mangelen. Dersom oppdragsgiver ”burde” ha oppdaget mangelen tidligere, vil det være dette som vil være fristens utgangspunkt. Normalt må det reklameres innen ”rimelig tid”, men fristen er ofte strengere regulert i mange profesjonelle kontrakter. Eksempelvis er det ikke uvanlig at oppdragsgiver må reklamere ”uten ugrunnet opphold” eller ”straks”. Dette betyr akkurat det ordene betyr i dagligtale. Det bør da i høyden gå en dag eller to, før man sender reklamasjonen. Hva som menes med ”rimelig tid”, ”uten ugrunnet opphold” eller ”straks” kan variere i det enkelte tilfellet, og beror på en konkret vurdering. Går det lang tid fra man oppdager kontraktsbruddet til det reklameres, skal det mer til for å godta at det er reklamert i tide. For alle praktiske formål tilsier dette at oppdragsgiver bør reklamere snarest og ikke vente med å reklamere over forholdene. Ofte avdekkes det flere mangler og feil over ti...

Reklamasjonsfrister. Ved mislighold plikter den annen part å reklamere skriftlig omgående. Lov om Kjøp av 13. mai 1998 kommer til anvendelse ved mislighold av denne avtalen.