Standardformel Eksempelklausuler

Standardformel. Under normale omstendigheter blir BRPs sikkerhetskrav beregnet ut fra følgende standardformel: 𝑆𝑖𝑘𝑘𝑒𝑟ℎ𝑒𝑡𝑠𝑘𝑟𝑎𝑣 = 3 ∗ (𝑆1 + 𝑆2) + 𝑚 ∗ (𝑉1 + 𝑉2) ∗ 𝑃 Der: S1 = Gjennomsnittet av totalsummen av fakturerte volumgebyrer og ubalansegebyrer per uke for de tre sist fakturerte ukene, inkludert MVA på de beløpene som BRP er momspliktig for S2 = Gjennomsnittet av absolutte beløp for totalsummen av fakturerte ubalanser i løpet av en uke for de tre sist fakturerte ukene, inkludert MVA på de beløpene som BRP er momspliktig for. (Dette beregnes som følger: Først summerer vi kjøpt og solgt ubalanse for en uke. Så tar vi det absolutte beløpet av denne summen. Dette gjøres for de tre sist fakturerte ukene. Så beregner vi gjennomsnittet av de absolutte beløpene.) V1 = Forbruksvolum for de syv siste avregnede dagene (gjeldende dag minus 20 dager til inneværende dag minus 14 dager) V2 = Bilaterale og salgsvolumer på børs i løpet av de syv siste dagene der slike volumer er tilgjengelige (gjeldende dag minus 8 dager til gjeldende dag minus 2 dager) - 3/7 for andelen av (V1+V2) som ikke overstiger 80 000 MWh - 1/7 for andelen av (V1+V2) som overstiger 80 000 MWh, men ikke overstiger 400 000 MWh - 0 for andelen av (V1+V2) som overstiger 400 000 MWh Den første delen av formelen [3 ∗ (𝑆1 + 𝑆2)] gir et estimat på alle utestående oppgjørsbeløp som er samlet opp til og med gjeldende dag, men som ikke er betalt. Varigheten på perioden med utestående beløp varierer i løpet av uken, men gjennomsnittet er på rundt tre uker. For de to siste av disse ukene er ikke avregningsdataene ferdige enda, og kan derfor ikke brukes til å beregne sikkerhetskravet. I stedet blir sikkerhetskravet beregnet ut fra fakturainformasjonen fra de tre sist fakturerte ukene, noe som innebærer at sikkerhetskravet i stor grad er basert på eldre data enn de utestående oppgjørsbeløpene. Det innebærer at sikkerhetskravet ikke direkte representer de faktiske utstående beløpene på det tidspunktet da beregningen gjøres, men er heller et estimat på hva disse beløpene kan være basert på den informasjonen som er tilgjengelig. I denne beregningen må vi bruke usikkerhetsprinsippet, og bruke det absolutte beløpet av de fakturerte ubalansebeløpene. Selv om fakturabeløpet er negativt i en av de fakturerte ukene, dvs. en kreditnota til BRP fra eSett, som i prinsippet ikke ville kreve sikkerhet, så kan de nåværende akkumulerende ubalansene som sikkerheten skal dekke godt skje andre veien. Den andre delen av formelen [𝑚 ∗ (𝑉1 + 𝑉2) ∗ ...
View SourceView Similar (3)

Related to Standardformel

  • Deltilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Deltid Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.