Standardisering. 1. Kommisjonen skal utarbeide og offentliggjøre i Den Europeiske Unions Tidende en liste over ikke-obligatoriske standarder eller spesifikasjoner som skal danne grunnlag for å fremme et harmonisert tilbud av elektroniske kommunikasjonsnett og elekt- roniske kommunikasjonstjenester med tilhørende ressurser og tilhørende tjenester. Om nødvendig kan Kommisjonen etter samråd med komiteen nedsatt ved direktiv (EU) 2015/1535 anmode de europeiske standardiseringsorganisasjoner [Den europeiske stan- dardiseringsorganisasjon (CEN), Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) og Det europeiske stan- dardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner (ETSI)] om å utarbeide standarder.
2. Medlemsstatene skal fremme bruken av standardene og spesifikasjonene nevnt i nr. 1 ved levering av tjenester, tekniske grensesnitt eller nettfunksjoner når dette er strengt nødvendig for å sikre slik samvirkingsevne mellom tjenester, ende-til-ende- forbindelse, forenkling av skifte av tilbydere, nummeroverførbarhet og andre identifikatorer og øke valgfriheten for brukerne. I mangel av offentliggjorte standarder eller spesifikasjoner i samsvar med nr. 1, skal medlemsstatene fremme gjennomføringen av standarder eller spesifikasjoner vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Dersom det ikke finnes slike standarder eller spesifikasjoner, skal medlemsstatene oppfordre til gjennomføring av internasjonale standarder eller anbefalinger vedtatt av Den internasjonale teleunion (ITU), Den europeiske post- og telekonferanse (CEPT), Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO) og Den internasjonale elektrotekniske standardiseringsorganisasjon (CEI). Dersom det allerede finnes internasjonale standarder, skal medlemsstatene oppfordre de europeiske standardiseringsorganisasjo- nene til å bruke disse standardene eller relevante deler av dem som grunnlag ved utarbeiding av nye standarder, med mindre de internasjonale standardene eller de relevante delene av dem ville være virkningsløse. Alle standarder eller spesifikasjoner som er nevnt i nr. 1 eller i dette nummer, skal ikke hindre tilgang som kan kreves i henhold til dette direktiv, når det er mulig.
3. Dersom standardene eller spesifikasjonene nevnt i nr. 1 ikke er gjennomført på en riktig måte slik at samvirkingsevnen mellom tjenester ikke kan sikres i en eller flere medlemsstater, kan gjennomføringen av standardene eller spesifikasjonene gjøres obligatorisk etter framgangsmåten fastsatt i nr. 4, i den gr...
Standardisering. Miljødirektoratet er som offentlig etat pålagt å følge føringer fra sentralt hold. Dette omfatter f eks prosjektgjennomføring (xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx) og andre forhold: • Nasjonale felleskomponenter (lenke til DIFIs prosjektveiviser) som ID-porten, Altinn etc • Øvrige standarder (lenke til DIFIs standardportal) for layout, design, Nettsiden xxxx://xxx.xxxxxxxx.xxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx gir en komplett oversikt over aktuelle standarder som våre rammeavtalepartenere må forholde seg til i våre prosjekter.
Standardisering. Skolehåndboken har et system som sikrer samme karakter for samme prestasjon: Alle øvelser bedømmes med en karakter som blir satt i forhold til en optimal standard som er beskrevet som sikker, effektiv og korrekt prosedyre. Alle instruktører må kjenne til og benytte samme metode for karaktersetting. Elevhåndboken, flygehåndboken for aktuell flytype med sjekkliste, samt eventuell lokal prosedyremanual (standardiseringsmanual) er standardiseringsminimum. Eventuell lokal standardiseringsmanual beskrives i kapittel 5, Lokale tillegg. Progresjonssjekk av elever benyttes også til å registrere avvik i forhold til instruktørstandardisering.
Standardisering. «Jeg savner en utenforstående autoritet som kan se etter drift og som kan supervise skvadronen» - Respondent C «Vi har hatt en gjennomgang, et tilsyn av LOI, på noe av det vi har produsert og måten vi standardiserer og trener på. Det er så vidt meg bekjent den eneste eksterne avdelingen som ser oss litt i kortene. Og det er en svakhet. - Respondent B «Det ligger nok en risiko i at skvadronen gjør ting som er vanskelig med uerfarent personell, uten at tidligere erfaring med det vanskelige er formalisert. Den uformaliserte erfaringen forsvinner på mange måter ut døra med det erfarne personellet» - Respondent E A-flight er den delen av skvadronen som står for standardisering og oppdatering av prosedyrer internt på skvadronen. Eksternt er det LOI som er den avdelingen som driver ekstern evaluering av avdelingen. Dette trekkes fram som en svakhet. Fordi skvadronen har så få avdelinger å sammenlikne seg med kan det gi utgangspunkt for drift over tid. Opplevelsen av tilsyn er varierende blant respondentene. Blant to respondenter beskrives den som henholdsvis «tynn» og «ikke- eksisterende». En annen sier det er varierende, men påpeker at de var innom i fjor. Et annet moment som trekkes fram i tilknytning til LOI er personell med rett kompetanse. Det at skvadronen er den eneste skvadronen i Norge som har operert P-3 og det helt siden 1969 gjør at man kan gå seg fast i gamle mønstre. Respondentene oppleves samstemt i at dette er en utfordring for skvadronen. Samtidig påpekes det at dette er noe som skvadronen prøver å være bevisst. Blant annet har det den siste tiden blitt brukt mye tid på å oppdatere regelverk og prosedyrer slik at de forankres i formelle dokumenter. Også når det gjelder uformelle dokumenter, ofte kjent som gouge, skal det refereres til aktuelt regelverk. Det samlede synet på bruk og kjennskap til regler og prosedyrer er at det framstår som bra. Forholdet mellom bruk av sjekklister og hukommelse beskrives å variere noe mellom posisjonene i flyet. Flight-station og andre som har med flight safety å gjøre er mer bundet av prosedyrer og sjekklister enn operatører på de andre systemene. Det påpekes likevel at det er en utfordring at dokumentvelde er ganske stort og ting kan fort oversees fordi det er så mange dokumenter man skal ha kjennskap til.