Standardisering og implementering Eksempelklausuler

Standardisering og implementering. Funnene fra skvadronene viser at det er ulik praksis når det kommer til CRM i Luftforsvaret. Et argument for å inkludere CRM i større grad ved LFS er for å skape en felles grunnforståelse av begrepet tidlig i karrieren. Dette kan bidra til en mer enhetlig forståelse av begrepet, og en forståelse for viktigheten av det i et flytryggingsperspektiv. LFS er en god arena for denne holdningsbyggingen ettersom alle flygere og navigatører må igjennom denne prosessen. Videre kan personellet ta med seg denne grunnholdningen inn i utdanning og på skvadron, og dermed være en bidragsyter for å bygge en felles CRM-kultur. Ofte forblir ordene påført organisasjonen – ikke innført eller utført. Overgangen fra ord til handling må derfor skje gjennom praksis. Endringsvilje og «kontinuerlige forbedring» må med andre ord komme gjennom incentiver «innenfra» og «nedenifra» fremfor «utenifra» og «ovenfra». (Moldjord & Xxxxxxxxxx, 2017, s. 2) Om CRM inkluderes ved LFS i større grad enn i dag er det sannsynlig at personellet tar med seg gode holdninger rundt dette allerede fra begynnelsen, fremfor å få det pålagt ovenfra senere. Videre vil flygere og navigatører ha lederroller i crew, og er dermed viktige bidragsytere til å skape en god kultur. Flygere og navigatører vil fremover være de eneste crewmedlemmene med treårig lederutdanning, og vil bære et ekstra ansvar for å skape og opprettholde god CRM-kultur. CRM bør derfor være et kontinuerlig fokus hos alle flygere og navigatører, som bør starte allerede ved LFS. På den andre siden er kultur- og holdningsbygging også et lederansvar høyere opp i organisasjonen. I føringer fra EASA beskrives det at CRM også bør være et fokusområde på organisasjonsnivå, spesielt med tanke på sikkerhetskultur, standard operasjonsprosedyrer (European Aviation Safety Agency, 2016, s. 112). Moldjord og Xxxxxxxxxx understreker ledelsens rolle i prosessen med å innføre eller endre konsepter: «Ledelsens holdninger og synlige vilje er ofte helt avgjørende ved innføring av nye konsepter. Særlig er dette tilfellet når det angår strukturelle endringer som krever at man gjør ting annerledes enn de faste rutiner. For å lykkes med en større organisasjonsendring er det avgjørende at alle ledernivåer følger opp intensjonen både i ord og handling» (Xxxxxxxxxx, Moldjord) Trolig vil det ledergruppen vektlegger som viktige holdninger og verdier også bli ansett som viktige av de lengre ned i organisasjonen. Et spørsmål vi stiller oss er om holdningsbygging rundt CRM fra ...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Standardisering og implementering

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Verneting Verneting for avtalen er kundens verneting, med mindre partene enes om et annet verneting.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Ny AFP- ordning Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor. Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.