Holdninger og kultur Eksempelklausuler

Holdninger og kultur. Statistikken fra undersøkelsen vår og analysekapittelet viser at det generelt er stor enighet blant respondentene. Ved de påstander det er mulig å stille seg nøytral til lederens kjønn, har de fleste gjort dette. Dermed har påstander som sammenligner mannlige og kvinnelige ledere en tendens til å få relativt lik svarstatistikk. De fleste respondentene sier seg enige i at de to kjønnene er likestilte, noe sitater fra fritekstfeltet i spørreundersøkelsen understøtter. Mange trekker frem at lederegenskaper ikke er kjønnsavhengig, og flere har både gode og dårlige erfaringer med ledere av begge kjønn. Men, underliggende og/eller ubevisste holdninger kan være vanskelig å avdekke med en spørreundersøkelse som dette, da respondentene kan ha svart det de anser som “korrekt.” Påstand 8.2, Kvinnelige ledere har bedre lederegenskaper enn mannlige ledere, har en svarstatistikk som tydelig viser enighet om likestilling. Både i 2000 og i 2021 har mellom 70- 80% av respondentene svart at påstanden ikke stemmer (Bergan et al., 2000). Tolkningen av svarene fra 2000 er litt ulik vår, men alt i alt mener respondentene at kvinner og menn vurderes likt. Videre kan det ut ifra sitater og kommentarer se ut til at fokuset på kjønn har endret seg med årene, og det er i økende grad snakk om egnethet for stilling og personlige egenskaper. Sammen med utdanning, alder og erfaring vil dette vektlegges mer enn lederens kjønn. Et liknende eksempel er påstand 2.2 Kvinnelige ledere finner fortere gode løsninger på nye problemer enn mannlige ledere, hvor 73% av kvinner og 79% av menn har svart “hverken enig eller uenig.” Begge kjønn svarer hovedsakelig at kvinnelige og mannlige ledere er like gode på dette området. På den andre siden, har vi også fått inn kommentarer fra både mannlige og kvinnelige respondenter som indikerer det motsatte. Noen svar fra spørreundersøkelsen poengterer hvordan kvinner tilsynelatende må jobbe hardere enn menn for å bli ansett som like gode, at de opplever hersketeknikker og at de lettere kan oppfattes på en negativ måte. Et eksempel er dette sitatet: “Jeg tror kvinnelige ledere har en smalere “line” å balansere på opp mot mannlige kolleger. […] Jeg tror derfor at kvinner må anstrenge seg mer enn menn for å lykkes i lederstillinger - det skal mindre til før de “feiler” i andres øyne. Menn kan tillate seg mer slack. Er man bestemt blir man masete og sjefete, er man ikke det er man ikke “sjef nok”. You can’t win” (Respondent). Vi har riktignok fått inn et fåtall s...

Holdninger og kultur. Til tross for at Luftforsvarets Flygeskole i hovedsak er en seleksjon, kan perioden på mange måter sees på som flygernes og navigatørenes «rekruttskole». Fra første dag blir man indoktrinert til å bli en aviator4. Flightsuiten skal være korrekt, jakkene skal henge rett og stammespråket skal læres. Et spørsmål vi stiller er om CRM burde komme inn med morsmelken og være en del av grunnholdningene til en aviator. Vår påstand er at aspirantene under aspirantperioden er svært mottakelige for ytre påvirkning fra for eksempel en instruktør, som er de eneste rollemodellene man har som aspirant. De kan sees på som symboler for det man i fremtiden ønsker å være, og har dermed mye makt når det kommer til å forme aspirantenes holdninger. Videre i delkapitlet diskuterer vi hvilken betydning CRM ved LFS kan ha for holdnings- og kulturbygging. Vi tar for oss momentene Just Culture, kommunikasjon og åpenhet, og standardisering. Til slutt ser vi på hvordan CRM er ivaretatt under utdanning i USA.