Etiske forhold. Ved å undersøke egen organisasjon, er det flere etiske aspekter man må ta høyde for. Det er ikke «forbudt» å undersøke egen organisasjon, tvert imot, men man må være klar over de fordeler og ulemper det innebærer å forske på noe som er så tett på en selv (Xxxxxxxx, 2015, s. 56). For vår del, innebærer dette å kunne holde den nødvendige kritiske avstanden til det som skal forskes på. Selv om vi valgte et tema hvor ingen av oss har erfaring, er det lett for at man ønsker å inkludere egne tanker og holdninger. Videre vil egen forutinntatthet til forskningsprosjektet kunne forme og påvirke metode og resultat. Samtidig kan vi bli formet av respondentens posisjon og utsagn, samt ha bidratt til å påvirke enkeltindivider gjennom ordlyd eller kroppsspråk under intervju. Disse eksemplene belyser viktigheten av å hele tiden vurdere og fokusere på det etiske bakteppet ved studien, samt minne oss selv på vår nøytrale rolle i prosjektet. Vi har vært bevisste på å unngå og vri på svarene under transkriberingen. Dette vil hovedsakelig være for å kunne analysere så korrekt datamateriale som mulig og for å unngå mistolkninger. I tillegg vil ikke respondenten være til stede under hverken transkriberingen eller analysen, noe som gjør at vedkommende ikke har mulighet til å påvirke hvordan intervjusamtalen behandles etter endt intervju. Det blir da forskernes ansvar å sørge for at uttalelser tolkes og benyttes på riktig måte. Hele forskningsprosjektet er basert på utgangspunktet for forskningsetikk i Norge, med de tre grunnleggende krav knyttet til forholdet mellom forsker og respondent: informert samtykke, krav på privatliv og krav på å bli korrekt gjengitt (Xxxxxxxx, 2015, s. 47). I forkant av datainnsamlingen ble prosjektet sendt til NSD (Norsk senter for forskningsdata), berørt avdeling og Forsvarets Høgskole (FHS) for godkjenning. Videre fikk alle respondentene tilsendt informasjonsskriv i forkant av intervjuet hvor det ble informert om hensikten med prosjektet og hva det innebærer å delta. I tillegg ble respondentene informert om at deltakelsen var 100% frivillig og at de når som helst hadde mulighet til å trekke seg. Respondentene holdes anonyme gjennom hele studiet, og signerte skriftlig samtykkeerklæring før deltakelse. Konfidensialitet kan bli et dilemma da anonymitet på den ene siden kan beskytte respondentene, men på den andre siden kan det gi forskerne mulighet til å tolke uttalelser fritt uten å bli motsagt (Xxxxx & Xxxxxxxxx, 2015, s. 106). Samtidig kan tilpasnin...
Etiske forhold. Datainnsamlingen er godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), vedlegg A, Forsvarets Høgskole (FHS), vedlegg B, og av forskningsveileder, major og Ph.d. Xxxxx Xxxx. NSD anså datainnsamlingen til å være i samsvar med personvernlovgivningen, og FHS har innvilget tillatelse til å innhente opplysninger i og om Forsvaret til forskningsformål. Samtlige respondenter har mottatt informasjonsskriv med samtykkeerklæring, vedlegg C, der de har signert på at de frivillig deltar i forskningen. Dette innebærer også at de kan trekke seg fra oppgaven eller trekke tilbake sitater dersom de ønsker det. Samtlige respondenter har fått mulighet til å foreta en sitatsjekk. To av respondentene hadde mindre innvendinger til sine sitater og disse er imøtekommet. Personvernet er ivaretatt ved at respondenter anonymiseres av ulike tiltak, herunder normalisert transkripsjon. Respondenter betegnes ikke med informasjon som kan bidra til identifikasjon, men benevnes «R1-R10» og «nyutdannet offiser» eller «erfaren offiser». Håndteringen av personopplysninger, lydfiler og rettigheter opplyses om i vedlegg C, informasjonsskriv og samtykkeerklæring.
Etiske forhold. En undersøkelse som denne medfører at enkeltindividets privatsfære brytes (Xxxxxxxx, 2000, s.393). På bakgrunn av det lave antallet mellomledere i teknisk bransje med krigsskolebakgrunn, og spesialister med videregående befalsutdanning (VBU3), var det viktig å sikre respondentenes integritet. Integriteten må ivaretas under intervjuet, men også i etterkant når den innsamlede dataen analyseres. Det var ikke personsensitive opplysninger i opptak eller notater, personvernet anses derfor som tilstrekkelig ivaretatt. Begrepet informert samtykke innebærer at respondentene informeres i hva en deltakelse innebærer, og at deltakelsen er frivillig (Xxxxxxxx, 2000, s.393). Samtlige opptak og transkribert materiell ble behandlet fortrolig i skriveprosessen, og deretter slettet eller makulert ved oppgavens innlevering. Ettersom den tekniske bransjen har små fagmiljø på flere avdelinger, er respondentene anonymisert for å unngå ekstern gjenkjennelse i sammenheng med deres utsagn. Oppgaven vurderes slik at den ikke benytter fiktive navn på respondentene, og de beskrives som «han», slik at kjønn ikke identifiseres.
Etiske forhold. Figur 5 Her vises temaene fra kodene med aktuelle undertema. Slik det vises er instruktørrelasjon utelatt i det videre arbeid som et eget tema, i tillegg til at undertemaene ble redusert til de under de horisontale strekene på listene. I forkant av intervjuene har respondentene blitt godt informert om oppgaven, hva vi skulle bruke dataene til og hvilke rettigheter og forpliktelser deltakelsen medførte. De skrev også under på samtykkeskjema før deltakelse i undersøkelsen. Samtykke fratar dem likevel ikke muligheten til å trekke seg i løpet av studiet. For å sikre personvern til respondentene ble det ikke sitert navn og alder i vår oppgave. Intervjuene ble tatt opp på godkjent båndopptaker, og alle filene ble slettet etter levert oppgave, både fra PC og båndopptaker. Etter ferdigstillelse av oppgaven vil også transkripsjonene bli slettet. I tråd med regler for innsamling av data ble studiet meldt inn til Norsk senter for forskningsdata (NSD). I tillegg ble det sendt søknad til Forsvarets Høgskole (FHS) ettersom studiet gjennomføres på forsvarets personell. Begge søknadene ble godkjente.
Etiske forhold. Før intervjuene ble gjennomført fikk respondentene en «Forespørsel om deltakelse i forskingsprosjekt» (vedlegg 1). I skrivet ble det formulert hva formålet med forskningsprosjektet var, hva en eventuell deltagelse innebar, hvordan personvernet ble ivaretatt og hva som ville skje med opplysningene når forskningsprosjektet ble avsluttet. I tillegg ble respondentens rettigheter beskrevet, samt hvordan en skulle gå frem om en enten hadde spørsmål til studien, eller ønsket å benytte seg av sine rettigheter. Avslutningsvis inneholdt skrivet en samtykkeerklæring som ble underskrevet og levert inn før intervjuets oppstart. Dette skulle bidra til å fremme respondentenes ærlighet i svarene de oppga. Data fra intervjuene ble oppbevart på en forsvarlig måte, og ble lastet opp på en ekstern datamaskin etter intervjuets slutt. Lydfilene som ble brukt til prosjektet ble slettet senest ved prosjektslutt, og opplysninger som ble samlet inn i tekstformat ble lagret uten mulighet for distribuering videre. Respondentens navn har ikke blitt gjengitt i studiet, og det ble sørget for at navn og kontaktopplysninger ble erstattet med en kode som ble lagret på en egen navneliste adskilt fra øvrige data. En slik anonymisering kan antas å ha bidratt til å gi respondentene en trygghet for å gi frie uttalelser og slik sett kunne styrke troverdigheten til studiet.
Etiske forhold. Nettbaserte spørreskjemaer medfører en rekke utfordringer med tanke på skriftlig samtykke, konfidensialitet av respons og anonymitet. Dette introduserer i tillegg nye etiske overveielser og retningslinjer som ikke er fullstendig utviklet og kjent (Nardi, 2014, ss. 40-41). Dermed følger vi i hovedsak retningslinjer som allerede ligger til grunn for kvantitative undersøkelser. Disse skal regulere forskning og undersøkelser på alle nivå og utdanninger, og sikrer både vitenskapelig praksis, deltakernes rettigheter og personvern. I tillegg er vår studie godkjent av NSD (Norsk senter for forskningsdata) og Forsvarets Høgskole (se vedlegg A og B). Vår spørreundersøkelse er frivillig å gjennomføre. Som nevnt, må respondentene oppgi variabler som alder, kjønn og grad, noe som gir risiko for å bli identifisert. Variablene skal dog ikke sees i sammenheng. Ved bruk av et nettbasert spørreskjema blir også IP-adressene til respondentene registrert i undersøkelsesprogrammet. Dette kan i prinsippet gjøre det mulig å identifisere respondenter. Vi som forskere bruker respondentenes e-postadresse bare én gang, for å sende ut spørreskjemaet. Det vil i prinsippet ikke være mulig å garantere hundre prosent anonymitet, men vi skal ikke identifisere respondentene (Xxxxxxxx, 2015, s. 51). Dette informerte vi om i e-posten vi sendte ut. Undersøkelsen innledet også med spørsmål om samtykke til at svarene deres kunne bli benyttet i oppgaven vår. Dersom respondentene ikke samtykket, fikk de beskjed om å avbryte. Datamaterialet vi innhentet ble behandlet fortrolig, og kun forskerne hadde tilgang på dette, inntil det ble slettet ved innlevering av bacheloroppgaven.
Etiske forhold. Oppgaven er skrevet i henhold til retningslinjer gitt av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) og Forsvarets Høgskole (FHS), og oppfyller kravene om personvern. Kravene til informert samtykke og privatliv er oppfylt gjennom at samtykkeerklæring ble sendt til informantene som deltok i telefonintervju. Denne ble underskrevet av informantene og inneholdt informasjon om, og hensikt med studien, i tillegg til forsikring om anonymitet. Tilsvarende informasjon ble sendt til respondentene som ble intervjuet per e-post. Ingen personopplysninger er blitt lagret i forbindelse med datainnsamlingen, og lydfiler slettes etter at oppgaven er levert inn.
Etiske forhold. Personvern og anonymitet for intervjupersonene har vært et fokusområde. Vi utarbeidet et samtykkeskjema som alle intervjupersonene fikk i forkant av intervjuene og som ble underskrevet. Her ble det informert om at informasjonen vi fikk kom til å bli anonymisert når den skulle anvendes videre. I tillegg til dette fikk vi tillatelse av stasjonssjefen til å gjennomføre intervjuer med ansatte ved basen.
Etiske forhold. Spørreundersøkelsen som ble brukt i studien på soldatene er gjennomført på papir som ble delt ut til hver enkelt respondent. Ved å ha en papirbasert spørreundersøkelse unngår man at respondentene kan søkes tilbake til en unik IP-adresse og identifiseres. Dette styrker 8 «Det er ønskelig med et signifikansnivå som er .05 eller lavere da dette indikerer at det er en statistisk signifikant forskjell på fem prosentnivå. Dette innebærer at man med 95 prosent sikkerhet kan si at det er forskjeller i hvordan respondentene har vurdert personene i undersøkelsen. Et slik signifikansnivå er det som normalt legges til grunn i psykologi og samfunnsforskning» (Xxxxxxxx, 2005, s. 356).
Etiske forhold. Ved å drive forskning gjør man «innbrudd» i menneskers liv, enten i deres private sfære eller en mer offentlige sfære. Når oppgaven har et relativt få antall informanter er det viktig å ivareta deres integritet, både under intervjuet og i analyseprosessen av dataene. Alle informantene er anonymisert etter intervjuet, både i det transkriberte intervjuet og oppgaven. Det var ønskelig å ivareta ekstern anonymitet med tanke på gjenkjennelse ved knytting av utsagn til enkeltpersoner basert på førstehåndserfaringer. Avdelingen er liten i antall mennesker og siden kjønn og rolle kan identifisere hvem de er, ble det vurdert dit hen at oppgaven unngår å benytte fiktive navn eller spesifikke roller på informantene. Oppgaven vil derfor identifisere informantene som enten «operativ» eller «teknisk» med et gitt nummer. Altså vil de operative informantene identifiseres O1, O2 og O3, og teknisk identifiseres T1, T2 og T3. Et informerende samtykkeskjema ble utlevert til hver informant. Det informerte om prosjektets intensjon og hva en deltakelse medfører, samt at de signerte for at den som ble intervjuet deltar frivillig i undersøkelsen. Oppgaven benytter ingen personopplysninger og ytterligere personvern er dermed ikke nødvendig (Xxxxxxxx, 2005, ss. 44, 48-49).