Etiske forhold. Studiens datainnsamling ble gjennomført digitalt ved at respondentene ble tilsendt en lenke til spørreundersøkelsen. Kadettene ble kontaktet via kullsjefer for å sikre et godt personvern. Undersøkelsen var anonym, og respondentene ble informert om dette. De fikk også informasjon om at fullstendig anonymitet ikke kunne garanteres, da programmet brukt til å utvikle spørreskjemaet har tilgang til IP-adresser. Respondentene ble informert om prosjektet og undersøkelsen, og måtte gi samtykke til behandling av data før de fikk svare på spørreundersøkelsen. Utvalget består kun av kadetter uten tidligere militær erfaring fra kull GOU 2021-2023. Denne begrensningen muliggjør identifisering av personer i gruppen, og det vil derfor ikke opplyses om antall respondenter i studien. I forbindelse med dette er hensyn tatt ved utvikling av spørsmål. Spørsmålene er generelle og styrer ikke respondentene mot svar som kan identifisere enkeltpersoner (Xxxxxxxx, 2018, s. 49). Fremleggelse av resultater tar også etiske hensyn til utvalgets begrensning og styrker anonymiteten til respondentene. FHS har gitt samtykke til innhenting av data fra krigsskoleavdelingene. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) og tillatelse for datainnsamling i Forsvaret er gitt av FHS Datautlevering. Forskning er i utgangspunktet en nøytral aktivitet. Studiens forskningsområde er avgrenset til Forsvaret. Å forske innenfor egen organisasjon kan gjøre det tilnærmet umulig å foreta en verdifri og nøytral forskning, da forskeren vil være styrt av egne synspunkter og verdier allerede ved valg av problemstilling (Xxxxxxxx, 2018, s. 55). Fordeler med å være kjent i organisasjonen en skal studere, er at en lett kan få tilgang til informasjon og vite hvordan en skal gå fram for å skaffe seg informasjon. Det er dog flere ulemper knyttet til validitet av studien. Den kritiske avstanden forskere bør ha til studier kan være vanskelig å holde. En må også være bevisst på å unngå å styre resultatene mot det inntrykket forskeren har om temaet (Xxxxxxxx, 2018, ss. 56- 57). For å ivareta studiens etiske forhold, er spørsmål formulert for å unngå å styre mot et spesifikt svar, og resultater er drøftet mot teori som kan støtte funn. Det er likevel umulig å garantere en helt nøytral forskning på området.
Etiske forhold. Figur 5 Her vises temaene fra kodene med aktuelle undertema. Slik det vises er instruktørrelasjon utelatt i det videre arbeid som et eget tema, i tillegg til at undertemaene ble redusert til de under de horisontale strekene på listene. I forkant av intervjuene har respondentene blitt godt informert om oppgaven, hva vi skulle bruke dataene til og hvilke rettigheter og forpliktelser deltakelsen medførte. De skrev også under på samtykkeskjema før deltakelse i undersøkelsen. Samtykke fratar dem likevel ikke muligheten til å trekke seg i løpet av studiet. For å sikre personvern til respondentene ble det ikke sitert navn og alder i vår oppgave. Intervjuene ble tatt opp på godkjent båndopptaker, og alle filene ble slettet etter levert oppgave, både fra PC og båndopptaker. Etter ferdigstillelse av oppgaven vil også transkripsjonene bli slettet. I tråd med regler for innsamling av data ble studiet meldt inn til Norsk senter for forskningsdata (NSD). I tillegg ble det sendt søknad til Forsvarets Høgskole (FHS) ettersom studiet gjennomføres på forsvarets personell. Begge søknadene ble godkjente.
Etiske forhold. Våre informanter var alle unge spesialister og vi er fremtidige offiserer. Dette var en rolle vi var bevisst på kunne ha noe å si på grunn av hierarkiet i Forsvaret. Vi tilstrebet å minimere en mulig avstand mellom oss og informantene ved å starte hvert intervjuet med en munter, uformell prat. Dette var bevisst for å ikke framstå alt for formelle slik at det skulle være en trygg arena for de nyansatte spesialistene. Vår datainnsamling har blitt godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), Vedlegg F, Forsvarets Høgskole, Vedlegg B, og av forskningsveileder Major/PhD Xxxxx Xxxx. NSD er ansvarlige for å levere personverntjenester til Forsvarets Høgskole. De anså datainnsamlingen vår til å være innenfor deres retningslinjer og at det oppfylte deres krav til personvern. Vi har i tillegg sendt ut et informasjonsskriv med samtykkeerklæring, Vedlegg D, der samtlige intervjuobjekter har skrevet under på at de sier seg villig til å delta i forskningen. Dette innebærer også at de eventuelt kan trekke seg fra oppgaven om de måtte ønske. Håndteringen av samtykkeskjema, lydfiler og transkribering er beskrevet i dette vedlegget. 4. Funn Som illustrert i Figur 2 under, har vi identifisert fire temaer, hvor hvert tema har minimum tre kodegrupper med ord. Temaene vi har funnet er vekstbehov, kompetanse, relasjoner og relevans. Hvert tema og kodegruppe er beskrevet i mer detalj og eksemplifisert med relevante sitater nedenfor. Hvert sitat avsluttes med et nummer som indikerer hvilken informant som er eier av sitatet. Nummeret bak hver kodegruppe i figuren under indikerer hvor mange av respondentene som har minst et sitat som kan relateres til kodegruppen. Kodegruppene har også ulike fargekoder. De som er farget i svart relaterer vi primært til det som oppleves meningsfullt, de som er farget i gul kan relateres til både det som oppleves meningsfullt og meningsløst og det som er farget i rødt kan relateres til det som oppleves meningsløst. I denne delen av oppgaven vil vi presentere funn vi har gjort gjennom sitat fra intervjuene. Disse blir grunnlaget for forskningsspørsmålene vi utleder i kapittel 5 - Drøfting.
Etiske forhold. Ved å drive forskning gjør man «innbrudd» i menneskers liv, enten i deres private sfære eller en mer offentlige sfære. Når oppgaven har et relativt få antall informanter er det viktig å ivareta deres integritet, både under intervjuet og i analyseprosessen av dataene. Alle informantene er anonymisert etter intervjuet, både i det transkriberte intervjuet og oppgaven. Det var ønskelig å ivareta ekstern anonymitet med tanke på gjenkjennelse ved knytting av utsagn til enkeltpersoner basert på førstehåndserfaringer. Avdelingen er liten i antall mennesker og siden kjønn og rolle kan identifisere hvem de er, ble det vurdert dit hen at oppgaven unngår å benytte fiktive navn eller spesifikke roller på informantene. Oppgaven vil derfor identifisere informantene som enten «operativ» eller «teknisk» med et gitt nummer. Altså vil de operative informantene identifiseres O1, O2 og O3, og teknisk identifiseres T1, T2 og T3. Et informerende samtykkeskjema ble utlevert til hver informant. Det informerte om prosjektets intensjon og hva en deltakelse medfører, samt at de signerte for at den som ble intervjuet deltar frivillig i undersøkelsen. Oppgaven benytter ingen personopplysninger og ytterligere personvern er dermed ikke nødvendig (Xxxxxxxx, 2005, ss. 44, 48-49).
Etiske forhold. Nettbaserte spørreskjemaer medfører en rekke utfordringer med tanke på skriftlig samtykke, konfidensialitet av respons og anonymitet. Dette introduserer i tillegg nye etiske overveielser og retningslinjer som ikke er fullstendig utviklet og kjent (Nardi, 2014, ss. 40-41). Dermed følger vi i hovedsak retningslinjer som allerede ligger til grunn for kvantitative undersøkelser. Disse skal regulere forskning og undersøkelser på alle nivå og utdanninger, og sikrer både vitenskapelig praksis, deltakernes rettigheter og personvern. I tillegg er vår studie godkjent av NSD (Norsk senter for forskningsdata) og Forsvarets Høgskole (se vedlegg A og B). Vår spørreundersøkelse er frivillig å gjennomføre. Som nevnt, må respondentene oppgi variabler som alder, kjønn og grad, noe som gir risiko for å bli identifisert. Variablene skal dog ikke sees i sammenheng. Ved bruk av et nettbasert spørreskjema blir også IP-adressene til respondentene registrert i undersøkelsesprogrammet. Dette kan i prinsippet gjøre det mulig å identifisere respondenter. Vi som forskere bruker respondentenes e-postadresse bare én gang, for å sende ut spørreskjemaet. Det vil i prinsippet ikke være mulig å garantere hundre prosent anonymitet, men vi skal ikke identifisere respondentene (Xxxxxxxx, 2015, s. 51). Dette informerte vi om i e-posten vi sendte ut. Undersøkelsen innledet også med spørsmål om samtykke til at svarene deres kunne bli benyttet i oppgaven vår. Dersom respondentene ikke samtykket, fikk de beskjed om å avbryte. Datamaterialet vi innhentet ble behandlet fortrolig, og kun forskerne hadde tilgang på dette, inntil det ble slettet ved innlevering av bacheloroppgaven.
Etiske forhold. Oppgaven er skrevet i henhold til retningslinjer gitt av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) og Forsvarets Høgskole (FHS), og oppfyller kravene om personvern. Kravene til informert samtykke og privatliv er oppfylt gjennom at samtykkeerklæring ble sendt til informantene som deltok i telefonintervju. Denne ble underskrevet av informantene og inneholdt informasjon om, og hensikt med studien, i tillegg til forsikring om anonymitet. Tilsvarende informasjon ble sendt til respondentene som ble intervjuet per e-post. Ingen personopplysninger er blitt lagret i forbindelse med datainnsamlingen, og lydfiler slettes etter at oppgaven er levert inn.
Etiske forhold. Personvern og anonymitet for intervjupersonene har vært et fokusområde. Vi utarbeidet et samtykkeskjema som alle intervjupersonene fikk i forkant av intervjuene og som ble underskrevet. Her ble det informert om at informasjonen vi fikk kom til å bli anonymisert når den skulle anvendes videre. I tillegg til dette fikk vi tillatelse av stasjonssjefen til å gjennomføre intervjuer med ansatte ved basen.
Etiske forhold. Før intervjuene ble gjennomført fikk respondentene en «Forespørsel om deltakelse i forskingsprosjekt» (vedlegg 1). I skrivet ble det formulert hva formålet med forskningsprosjektet var, hva en eventuell deltagelse innebar, hvordan personvernet ble ivaretatt og hva som ville skje med opplysningene når forskningsprosjektet ble avsluttet. I tillegg ble respondentens rettigheter beskrevet, samt hvordan en skulle gå frem om en enten hadde spørsmål til studien, eller ønsket å benytte seg av sine rettigheter. Avslutningsvis inneholdt skrivet en samtykkeerklæring som ble underskrevet og levert inn før intervjuets oppstart. Dette skulle bidra til å fremme respondentenes ærlighet i svarene de oppga. Data fra intervjuene ble oppbevart på en forsvarlig måte, og ble lastet opp på en ekstern datamaskin etter intervjuets slutt. Lydfilene som ble brukt til prosjektet ble slettet senest ved prosjektslutt, og opplysninger som ble samlet inn i tekstformat ble lagret uten mulighet for distribuering videre. Respondentens navn har ikke blitt gjengitt i studiet, og det ble sørget for at navn og kontaktopplysninger ble erstattet med en kode som ble lagret på en egen navneliste adskilt fra øvrige data. En slik anonymisering kan antas å ha bidratt til å gi respondentene en trygghet for å gi frie uttalelser og slik sett kunne styrke troverdigheten til studiet.