Standardiserte utviklingsplattformer Eksempelklausuler

Standardiserte utviklingsplattformer. Helt fra da vi tok i bruk PC’er i direktoratet har vi hatt et rent Microsoft-miljø på klienter og servere. Dette er begrunnet i intern kompetanse og det faktum at våre samarbeidspartnere i sektoren i all hovedsak kjører tilsvarende plattform. Siden 2001/2002 har vi målrettet bygget nye løsninger på en ensartet dotNET teknisk plattform, og i henhold til en foretrukket målarkitekturbeskrivelse (som p.t er foreldet). En konsekvens av dette har vært at vi har tatt i bruk stadig flere standard elementer (services) i vår Microsoft utviklings- /databaseplattform. Vår Geodata plattform fra ESRI (Arc*) er siden sent 90-tall gradvis utviklet i samarbeid med de andre aktørene i miljøsektoren som også bruker samme plattform. Når våre retningslinjer ikke har utpekt en gitt plattform for et nytt behov har vi inkludert verktøy/- plattform valg i offentlig konkurranse om oppdrag/prosjekt. Nye plattformer er således valgt etter helhetlige kost-/nytte vurderinger. Nye verktøy-/plattformvalg er deretter tatt inn i vår foretrukne web-baserte målarkitektur og blitt lagt som premiss for mer-/gjenbruk ved senere behov. Vi har investert betydelige beløp (lisenser/maskinvare/opplæring) i våre plattformer og våre ressurspersoner har betydelig kompetanse på disse. Vi har tatt ut mye synergi ved disse premissene, og vi har et ensartet miljø. Det er sterke økonomiske incentiver for å utnytte disse bedre og mer da vi har ”ledig kapasitet” på sw/hw. Følgende oversikt viser i tilnærmet kronologisk rekkefølge sentrale veivalg siden 2001: • Valg av utviklingsplattform/-verktøy (.NET/Visual Studio/C#) og DB (MS SqlServer 200n) • dotNET basert foretrukket målarkitektur for webapplikasjoner og bruk av Team Foundation Server (FTS) • Innføring av webapplikasjonen Fellesinfo som sentral kodeverks- og tilgangsstyringsdatabase • Valg av gruppevare/epostløsning (Exchange/Outlook) • Innføring av Forurensning som ny dotNET-baserte klient/tjener fagapplikasjon (på Citrix) • Valg av EpiServer som publiseringsplattform og etablering av xxx.xxxxxxxxxxx.xx • Innføring av Miljøatlas karttjenester/-modul ved xxx.xxxxxxxxxxx.xx på ESRI-plattform • Valg av ePhorte som elektronisk arkivløsning og Agresso som virksomhetsportal for ERP og fakturahåndtering • Valg av xxx.xxxxxx.xx som plattform for virksomheters innrapportering til oss og senere etablering av 6+ lenketjenester til vår egen innrapporteringstjeneste "Klifinn" • Konvertering av vårt etatsnettsted xxx.xxx.xx til EPiserver-plattform og senere nye nett...

Related to Standardiserte utviklingsplattformer

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.