Stedfesting. Ved reisevaneundersøkelser over telefon benyttes gjerne erfarne intervjuere som er godt trent i å stedfeste turene til respondentene. Webundersøkelser gir en utfordring i så måte fordi de baseres på at respondenten selv skal klare å gi nøyaktige svar. I Danmark gjør web-respondentene stedfesting ved å angi gateadresse ved turens start- og stoppsted. Adressen kan søkes opp ved at man enten angir deler av veinavnet eller navn på virksomheten man skulle til. Kollektivreiser registreres ved at man velger type transportmiddel fra en nedtrekksliste og så gjør tilsvarende for valg av avreisestasjon, evt. transittsted og endestasjon.4 Erfaringene fra Danmark tyder på at respondentene bruker lang tid på denne delen av webundersøkelsen, og til sammen tar et webintervju dobbelt så lang tid som et telefonintervju – 22 minutter på web vs. 11 minutter på telefon (Xxxxxx og Xxxxxxxxxxx 2013). I en webbasert reisevaneundersøkelse i Canada har de valgt å gjøre stedfestingen annerledes. Her ble det presentert kart fra Google Maps som respondenten kunne klikke i i kronologisk rekkefølge etter hvilke steder de hadde vært i løpet av dagen (Bourbonnais og Morency 2013). De ulike turene ble så automatisk generert og respondenten fikk spørsmål knyttet til reisetidspunkt, reisehensikt og reisemåte. Det er foreløpig ikke publisert resultater fra denne undersøkelsen, så hvorvidt dette er en bedre måte å gjøre stedfestingen på enn slik det gjøres i Danmark er enda usikkert. Stedfesting er et område hvor bruk av GPS-sporing gir klare fordeler fremfor egenrapportering via web eller telefon. GPS gir målte data fremfor egenrapporterte data, og reduserer derfor problemer knyttet til underrapportering og feil rapportering (Stopher 2013). Bruk av mobile enheter med GPS-sporing kan gi stor grad av nøyaktighet, og feilmarginer i posisjonering kan gjøres rede for. Dette gjelder også i såkalte "urbane dalfører", altså områder som ligger i satelittskygger pga. bygningsmasse (Xxxx x.fl. 2010). Bruk av GPS-logging vil videre muliggjøre å få stedfesting av hele reiseruter, ikke bare start- og stoppsted. Dette kan være særlig interessant når det gjelder gå- og sykkelturer. Videre kan GPS-logging gi svar på spørsmål som hva respondenten ville ha gjort dersom det oppsto uventede hindringer på den planlagte reiseruten. Med et GPS-spor vil bevegelsesmønsteret bli synlig. Dette kan være spesielt nyttig å se nærmere på i forbindelse med f.eks. langvarig veiarbeid, ved at man får oversikt over hvilke reise...
